Hva kom først: høna eller egget? Spørsmålet har blitt stilt i årtusener – og besvart med alt fra filosofi til tullball.
Vitenskapen er i utgangspunkt sikker: Egg ble lagt lenge før den første høna klukket.
Men hvis vi insisterer på at egget skal være et hønse-egg, står vi med en gåte som fortsatt plager biologer, paleontologer og genforskere.
Egget ble lagt millioner av år før høna klukket
Da den gresk-romerske filosofen Plutark i 1. århundre e.Kr. formulerte spørsmålet, jaktet på han egentlig på et svar på om universet har en begynnelse. Med oppdagelsen av big bang har svaret vist seg å være ja.
Dermed har astronomer også fått tid til å undersøke Plutarks mer bokstavelige spørsmål.
Astrofysikeren Neil deGrasse Tyson ga sitt svar to årtusener senere: «Hva kom først? Egget – lagt av en fugl som ikke var en høne.»
De fleste forskerne er enige med Tyson, fordi de hittil eldste fossile egg er flere 100 millioner år gamle, og moderne høns ble til for om lag 58.000 år siden, ifølge matematiske modeller.
Nyere forskning har dessuten vist at tamhøns, også kjent som Gallus gallus domesticus, stammer fra to arter av jungelhøner i Sørøst-Asia – et resultat som støtter Tysons teori.
Egg eksisterte altså lenge før høner som vi kjenner dem i dag.
Nyere forskning har vist at tamhøner, Gallus gallus domesticus, oppsto som en krysning mellom to arter jungelhøner i Sørøst-Asia.
Men til det svaret ville Plutark sannsynligvis stille et nytt spørsmål: Så hva kom først, jungelhønen eller egget?
De spørsmålene kan fortsette hele veien ned gjennom livets tre – og da blir jakten på det aller første egget mer gåtefull og teoretisk.
Reptilegg revolusjonerte livet
Den typen egg som vi pynter til påske og lager omelett av, har senest oppstått for om lag 312 millioner år siden blant en gruppe fortidsøgler som kalles amnioter. De er forfedre til moderne krypdyr, fugler og pattedyr.
Det nye egget var et kvantesprang i evolusjonen fordi det banet vei for sterkere og større egg som dessuten kunne legges på land uten fare for å tørke ut.
Det spesielle med amniotenes egg er at de inneholder en membran – amnion (1) – som omslutter fosteret (2) og fostervannet. Dessuten har eggene et hardt ytre skall (3) som holder på væsken, og ytterligere to membraner (4). Til slutt rommer egget også en luftlomme (5), en beskyttende hvite (6) og en næringsholdig plomme (7).
Så Plutarks spørsmål burde i virkeligheten lyde: Hva kom først, øgla eller egget? Men det ville heller ikke gi det riktige svaret.
For allerede før de tidlige amniotene la for eksempel fisk og amfibier geléaktige amfibieegg i vann.
Eggleggingens evolusjon har dype røtter
Alle planter og dyr som formerer seg gjennom paring, utvikler kjønnsceller – altså gameter. For hannen heter de sædceller og for hunnen eggceller.
Sædceller og eggceller danner til sammen en zygote – det nye livets første celle, som deler seg og til slutt blir født, som for eksempel pattedyr eller fugl.
Fossiler av pansrede fortidsfisker viser at de høyst sannsynlig la egg allerede for 500 millioner år siden.
Like etter zygotestadiet har en studie vist at fostrets grunnplan – plassering av hode, kropp og lemmer – er på plass før det blir kapslet inn i et egg.
Det tyder på at egget er en evolusjonær tilføyelse som skal beskytte det sårbare fosteret. Altså: Høna før egget.
Så svaret til Plutark går nesten like mye i ring som spørsmålet. Evolusjonært ligger egget før høna, men biologisk oppstår den enkelte høna før egget sitt.