Et kjeveben, noen tenner og en lillefingerknokkel.
Det er alt forskerne har å arbeide med når de prøver å danne seg et bilde av de såkalte denisovaene – en menneskeart som levde side om side med neandertalerne og vår egen art fram til for 40 000 år siden, og kanskje enda senere.
Likevel har forskere nå klart å gi si noe om hvordan skjelettet og kraniet hos denisovaene så ut, sammenlignet med beinbygningen hos neandertalerne og Homo sapiens.
Flere trekk til felles med neandertalerne
Forskere fra Stanford University i USA undersøkte DNA fra den lillefingerknokkelen som stammer fra en denisovajente som levde for 40 000 år siden.
Forskerne identifiserte de genene som var aktive hos denisovaene og sammenlignet med aktive gener hos vår egen art og neandertalerne.
Denisovaene lignet mest på neandertalerne
Nye DNA-studier har avslørt at Denisova-mennesket (til venstre) hadde et kranium som minner mer om neandertalerne (nederst til højre) enn om oss(øverst til højre).
Flat isse
Toppen av kraniet var flatere enn hos oss, men mer som neandertalernes.
Lav panne
Pannen var lavere enn hos Homo sapiens, men lignet pannen til neandertalerne.
Stor kraniebase
Den basen hjernen hviler på, var større enn hos oss, omtrent som hos neandertalerne.
Lang kjeve
Som hos neandertalerne var kjeven lengre enn hos Homo sapiens.
Fingerknokkel avslørte anatomiske forskjeller
Langs DNA-strengen sitter det bestemte molekyler, såkalte metylgrupper, som viser om et gen er aktivt eller ikke, og det kan gi forskerne et bilde av hvor kraftig skjelettet har vært på ulike steder i kroppen.
Ut fra studiene kom de fram til at denisovaene skilte seg fra neandertalerne og moderne mennesker på 56 områder, og 32 av dem har resultert i anatomiske forskjeller.
DNA-studier av en 40 000 år gammel lillefinger viser hvordan kraniet og skjelettet har sett ut hos de utdøde denisovaene.
For eksempel hadde denisovaene bredere bekken og brystkasser enn moderne mennesker, og de hadde smalere og flatere ansikter enn neandertalerne.
Til gjengjeld var den øvre delen av kraniet bredere hos denisovaene enn hos både oss og neandertalerne.
Generelt lignet kraniet hos denisovaene mest på neandertalerne, som var flatere enn vårt, med en lav panne og kraftige øyenbrynsbuer.
For å teste hvor sikre resultatene var, brukte forskerne den samme framgangsmåten på DNA fra sjimpanser, og her holdt metoden stikk i forhold til 85 prosent av de anatomiske trekkene den forutsa.