Innbyggerne i den industrialiserte delen av verden er blitt markant høyere i løpet av de siste 150 årene. I gjennomsnitt har høyden økt med 10 cm, i Nord-Europa til og med med 14 cm, og da er det ikke så underlig om døråpningene i gamle hus virker lave og sengene korte.
Derfor blir vi høyere
Forskerne tror det er tre hovedårsaker til høydeøkningen:
For det første skjedde det i forbindelse med industrialiseringen en stor genetisk oppblanding. Tidligere bodde de fleste på landet, og folk fant seg som regel en ektefelle i nabolaget. Det førte til en mildere form for innavl, som det ble slutt på da folk flyttet til byen. Innavl bidrar til å holde høyden nede.
For det andre spiller et godt kosthold i barndommen en stor rolle for den høyden man oppnår. En kost som er rik på vitaminer, mineraler og proteiner, fremmer veksten.
For det tredje rammes barna nå av langt færre infeksjonssykdommer. Det har vist seg at særlig infeksjonssykdommer i tidlig barndom har stor betydning for barnas endelige høyde. Sykdommene hemmer veksten, og tapet kan være vanskelig å ta igjen.
Nederlenderne er høyest i Europa
I Europa er det nå nederlenderne som har høyderekorden. En ung nederlandsk mann er i gjennomsnitt 183 cm høy, viser nye tall. Folk fra Sør-Europa er betydelig lavere, men de er godt i gang med å innhente oss nordboere.
Det er imidlertid ingen fare for at vi vokser inn i himmelen. Genetisk er vi programmert for en maksimal høyde, og mye tyder på at den nå er nådd i Nord-Europa. I hvert fall viser målinger fra de militære sesjonene at høyden ikke stiger mer.
Høyden varierer
Dessuten kan utviklingen godt snu igjen. For 100 år siden var en gjennomsnittsamerikaner syv centimeter høyere enn en vesteuropeer, men i dag er vesteuropeeren fem–syv cm høyere enn amerikaneren. Den mest sannsynlige forklaringen er bedre kosthold i Europa.
Historisk sett har det også vært store svingninger. I bronsealderen var vi forholdsvis høye, men i vikingtiden var menn i gjennomsnitt bare 171 cm høye mens kvinnene var 158 cm.