Hvor stor var T. rex?
En voksen Tyrannosaurus rex var mellom 11 og 13 meter fra snutespissen til enden av halen og var opptil 3,7 meter høy ved hoften. Kraniet kunne bli 1,4 meter langt.
Vekten til T. rex er vanskeligere å fastslå med sikkerhet, fordi muskler, fett og annen mykvev ikke er bevart. Men forskerne kan gjette ved hjelp av flere ulike metoder.
Ved å se på spor i knoklene der musklene en gang var festet, er det mulig å få en idé om størrelsen på musklene til T. rex. Forskerne kan rekonstruere hele Tyrannosaurus rex på datamaskinen og beregne vekten.
Denne rekonstruksjonen av Tyrannosaurus rex er en av de mest vitenskapelige korrekte i verden og er laget av folkene bak dataspillet Saurian.
Alternativt kan forskerne måle omkretsen av lårbeinsknokkelen til T. rex – et mål som hos nålevende dyr henger tett sammen med kroppsvekten – og derfra regne ut vekten.
De nyeste beregningene – med begge metoder – tyder på at de største individene av T. rex veide nesten ni tonn. Det svarer om lag til vekten av to afrikanske elefanter.
Var T. rex den største rovdinosauren?
Det har blitt hevdet at andre rovdinosaurer har vært større enn Tyrannosaurus rex.
Det gjelder blant annet den søramerikanske Giganotosaurus og den afrikanske Carcharodontosaurus. De to dyrene er tett beslektede med hverandre og levde for nesten 100 millioner år siden – 30 millioner år før T. rex.
På 1990-tallet fant forskerne noen knokler som viser at Giganotosaurus og Carcharodontosaurus kunne bli opp mot 13,4 meter lange. Dermed er de litt lengre enn Tyrannosaurus rex.
Noenlunde samtidig oppdaget forskerne at rovdinosauren Spinosaurus – som levde samtidig og sted som Carcharodontosaurus – kunne bli nesten 16 meter lang.
T. rex var altså ikke den lengste rovdinosauren. Men de nyeste beregningene av dyrenes vekt avslører at T. rex antagelig var den tyngste.
Sammenligning av Tyrannosaurus rex, Spinosaurus og Carcharodontosaurus. T. rex er den korteste av de tre, men den er kraftigere bygget, mer muskuløs og i det hele tatt er T. rex tyngre enn de andre.
Giganotosaurus og Carcharodontosaurus veide ca. 6,3 tonn, mens Spinosaurus nådde 6,5 tons. Tyrannosaurus rex var altså flere tonn tyngre enn konkurrentene sine.
Den høye vekten skyldes at T. rex var vesentlig kraftigere bygget enn de andre rovdinosaurene.
Var T. rex det største rovdyret noen gang?
T. rex var den største av rovdinosaurene – ut fra vekten – og dermed var T. rex også det største landrovdyret noensinne. Ingen andre dyregrupper har frambrakt landlevende rovdyr som kan måle seg med T. rex.
De som kommer tettest, er antagelig de såkalte rauisuchiene – utdøde slektninger til krokodillene – som levde i triastiden for mellom 250 og 200 millioner år siden. Den største av dem, Fasolasuchus, ble 8–10 meter lang og har kanskje veid omkring to tonn.
Det største landrovdyret blant pattedyrene er den nordamerikanske bjørnen Arctodus simus, som levde for 800.000-11.600 år siden. Den var 1,8 meter høy ved skulderen og veide opp mot 1200 kilo.
Krokodilleslektningen Fasolasuchus og bjørnen Arctodus er blant de største landrovdyrene noensinne, men de kan ikke måle seg med T. rex.
Men T. rex er ikke det største rovdyret når vi medregner dyr fra havet.
Et av de største rovdyrene som noensinne har, lever faktisk fortsatt: blåhvalen. Det største vitenskapelig bekreftet eksemplar av en blåhval målte 29,9 meter og veide antagelig i nærheten av 180 tonn.
Nålevende store hvaler – og de største nålevende haiene, slik som hvalhaien og brugden – lever imidlertid hovedsakelig av små dyr eller i noen tilfeller av store bløtdyr. Det samme gjelder antagelig de utdøde havkrypdyrene ichthyosaurene, som kunne bli like store som blåhvaler.
Disse kjemper nedlegger altså ikke store virveldyr, på samme måte som T. rex gjorde. Unntaket blant hvalene er spekkhoggeren, men med en maksimal størrelse på 8 meter og 5,4 tonn er den mindre enn T. rex.
Men en rekke dyregrupper har frambrakt rovdyr som jaktet på store virveldyr og samtidig var større enn T. rex:
- Haier: Største art: Carcharocles megalodon Maksimal størrelse: 18 meter og 59 tonn
- Hvaler: Største art: Livyatan melvillei Maksimal størrelse: 17,5 meter og 57 tonn
- Pliosaurer: Største art: Pliosaurus macromerus Maksimal størrelse: 13 meter og 19 tonn
- Mosasaurer: Største art: Mosasaurus hoffmannii Maksimal størrelse: 13 meter og 14 tonn
Den største på listen, haien C. megalodon, lignet i store trekk dagens store hvithai, men var tre ganger så lang. Den levde samtidig med hvalen Livyatan – som havner på andreplass – så de to kan ha møtt hverandre.
Nummer fire i listen, Mosasaurus, levde samtidig som T. rex og besøkte også havet utenfor hjemme til T. rex i Nord-Amerika. Den levde dessuten i Skandinavia.
Kjempehaien C. megalodon var mye større enn Tyrannosaurus rex.
Hvordan så T. rex ut?
Teoriene om utseendet til Tyrannosaurus rex har endret seg over tid – særlig innen de siste tiårene.
I 2012 fant forskerne fossilet av Yutyrannus, som er en nær slektning til T. rex. Fossilet viste tydelig at det meste av dinosaurens kropp var dekket av opp mot 20 centimeter lange hårlignende utvekster.
Utvekstene er sannsynligvis en primitiv versjon av fjær, ettersom T. rex er nært beslektet med fugler. Yutyrannus fikk forskerne til å spekulere på om T. rex også var dekket av hår eller fjær.
Men i 2017 fant amerikanske paleontologer avtrykk av hud fra en T. rex, og avtrykkene avslørte at det meste av kroppen var dekket av skjell.
Skjellene var imidlertid så små – omkring en millimeter i diameter – at de ikke kunne skilles fra hverandre på avstand. T. rex hud har dermed antagelig sett mer læraktig ut enn skalldekket.
Paleontologer har funnet avtrykk av skjell ved nakken, ryggen og halen til T. rex. T. rex skjell er gjengitt vitenskapelig korrekt i denne rekonstruksjonen av folkene bak dataspillet Saurian.
Tross funnet kan ikke forskerne utelukke at T. rex hadde fjær enkelte steder på kroppen.
I de siste årene har forskerne også lært mer om utseendet av hodet til Tyrannosaurus rex.
Strukturen på overflaten av kraniet til en T. rex røper hvilken type hud som satt på ansiktet, og dermed kan forskerne si at T. rex antagelig hadde:
- Tykk hornaktig hud øverst på snuten – kanskje til beskyttelse mot bitt fra artsfrender
- Store skjell på siden av snuten – kanskje med farger til å imponere maker eller fiender
- Små hornknoller over øynene – antagelig også for å imponere artsfrender
- Lepper som dekket tennene når munnen var lukket
Paleontologen Mark Witton har rekonstruert ansiktet til T. rex ved å sammenligne overflatestrukturen på dyrets kranium med lignende strukturer hos nålevende dyr.
Når levde T. rex?
Tyrannosaurus rex levde på slutten av krittiden for mellom 68 og 66 millioner år siden. T. rex var dermed til stede da jorden for 66 millioner år siden ble rammet av en gigantisk asteroide som utryddet dinosaurene – med unntak av fuglene.
Dinosaurene oppsto for om lag 245 millioner år siden i triastiden og hadde sin storhetstid fra begynnelsen av juratiden for 200 millioner år siden og fram til slutten av krittiden. T. rex levde altså bare i en veldig kort periode sammenlignet med dinosaurenes samlede tidsalder.
Og i det store geologiske bildet levde T. rex for relativt kort tid siden. Det store rovdyret er nærmere oss i tid enn for mange andre velkjente dinosaurer. Stegosaurus og Brachiosaurus, som levde for lite over 150 millioner år siden, er for eksempel skilt fra T. rex med om lag 85 millioner år, mens T. rex bare er 66 millioner år fra oss.
Hvor levde T. rex?
Tyrannosaurus rex levde i det vestlige Nord-Amerika – fra New Mexico i sør til Canada i nord. Området var den gangen temperert eller subtropisk med et varmt klima som årlig opplevde en tørkeperiode etterfulgt av en heftig regnsesong.
Landskapet var preget av åpne skogområder, fjell og daler med elver. Mot øst lå et enormt hav som i krittiden bredde seg opp gjennom det sentrale Nord-Amerika og delte kontinentet i to. Da T. rex levde, holdt havet på å skrumpe inn, men ingenting tyder på at T. rex noensinne vandret til det østlige Nord-Amerika.
Den nærmeste slektningen til Tyrannosaurus rex, Tarbosaurus, levde i Asia, og noen forskere mener at T. rex selv kan ha oppstått i Asia for deretter å vandre inn i Nord-Amerika via en landbro i nord. Dermed kan Tyrannosaurus rex betraktes som en invasiv art.
T. rex levde på kontinentet Laramidia, som i dag utgjør den vestlige delen av Nord-Amerika.
Hva spiste T. rex?
T. rex var uten tvil en kjøtteter. De store tennene til T. rex var ideelt utformet til å bite i kjøtt, og de hadde små sagtakker på bakkanten som hjalp med å skjære i kjøttet.
I motsetning til hos andre rovdinosaurer var tennene til T. rex ekstremt robuste, og det store rovdyret hadde dessuten et av de kraftigste bittene i jordens historie. De to faktorene gjorde T. rex i stand til å knuse knokler.
Kraniet og tennene til Tyrannosaurus rex var robuste og bygget til å kunne motstå et enormt trykk.
T. rex knokkelknusende evner ses tydelig på flere rester av planteetere. Knokler ahr dype bitmerker fra T. rex eller har blitt bitt helt over.
Og et 45 centimeter langt stykke forsteinet avføring som høyst sannsynlig stammer fra T. rex, er full av beinfragmenter. Ved å knuse knokler kunne T. rex få adgang til mineraler og beinmarg som inneholder mye næring.
I alt regner forskere med at T. rex i gjennomsnitt inntok over 140 kilo kjøtt om dagen.
Hvilke byttedyr jaktet T. rex på?
T. rex levde i en verden med store planteetere.
De vanligste var andenebbdinosauren Edmontosaurus og den trehornede Triceratops, men området var også hjem for den pansrede Ankylosaurus, den tykkpannede Pachycephalosaurus, den langhalsede Alamosaurus og mange andre.
Forskerne har funnet bittmerker fra T. rex på skjeletter av Triceratops og Edmontosaurus, og de to planteeterne utgjorde antagelig den viktigste næringskilden for T. rex.
Som mange nålevende rovdyr gikk T. rex antagelig først og fremst etter unge dyr, som var lettere å nedlegge.
Den opp mot tolv meter lange Edmontosaurus og den ni meter lange Triceratops var blant T. rex favorittbyttedyr.
Var T. rex åtseleter?
Et par forskere har foreslått at Tyrannosaurus rex var en spesialisert åtseleter, som bare sjelden nedla sin egen mat.
Men den teorien holder ikke vann, av to ulike årsaker.
For det første er det veldig vanskelig å overleve kun på åtsler. Åtsler er en relativt sjelden ressurs, og blant nålevende dyr er det bare relativt små dyr eller dyr som kan fly og dermed gjennomsøke store områder som klarer å leve utelukkende av åtsler.
Store dyr som er kjent for å spise åtsler, for eksempel flekkhyenen, nedlegger selv 50–95 prosent av maten sin. Og T. rex har antagelig hatt en lignende strategi.
Flekkhyenen er kjent for å være en åtseleter, men den nedlegger det meste av maten sin selv. Det samme gjorde T. rex.
For det andre har forskerne funnet direkte beviser for at T. rex angrep levende dyr.
I halen på planteeteren Edmontosaurus oppdaget forskere en T. rex-tann som bare kan ha havnet det hvis T. rex angrep dyret mens det levde. Den halevirvelen som tannen sitter i, har nemlig grodd sammen igjen, slik at T. rex-tannen har blitt helt innleiret i knokkelen.
Hvordan jaktet T. rex?
T. rex var ikke en hurtigløper. Knoklene ville ha brutt sammen under vekten hvis den beveget seg raskere enn 27 km/t.
Men T. rex kan likevel ha innhentet byttet sitt. Studier avslører at planteetere som Edmontosaurus antagelig var raskere enn T. rex over kortere distanser, men at T. rex vant på lengre distanser fordi de lange beina innebar at den brukte mindre energi på hver tilbakelagt meter.
Forskerne mener dessuten at T. rex var usedvanlig manøvreringsdyktig for et dyr på den størrelsen, slik at den kunne snu relativt raskt under løp.
Endelig tyder noen funn på at T.rex levde i flokker med både unge og voksne individer. En ung T. rex løper mye raskere enn en voksen T.rex, og derfor kan de unge tyrannosaurene godt ha hjulpet med å slite ut byttet under jakt.
T. rex var ikke noen hurtigløper, men den kunne antagelig holde et jevnt tempo i lang tid.
Hadde T. rex noen fiender?
T. rex levde side om side med en rekke fryktinngytende planteetere.
Den pansrede Ankylosaurus hadde i tillegg til sine beinharde panserplater en enorm kølle på halen som kunne levere et knokkelknusende slag.
Den tobeinte Pachycephalosaurus kunne torpedere fiendene sine med sin 25 centimeter tykke kuppel av massiv knokkel øverst på hodet. Og den langhalsede Alamosaurus kunne med en kroppsvekt på opp mot 80 tonn antagelig uten problemer velte selv en stor Tyrannosaurus rex.
T. rex mest hyppige motstander var imidlertid antagelig Triceratops, som med et par en meter lange horn i pannen kunne spidde et overmodig rovdyr.
Triceratops var en av de mest tallrike planteeterne der T. rex holdt til.
Bittmerker fra T. rex på Triceratops-knokler tyder på at T. rex kunne å drepe unge individer av arten.
Noen forskere mener at T.rex nedla Triceratops ved først å velte planteeteren over på siden. Derfra ville Triceratops ha problemer med å komme opp og forsvare seg.
Triceratops tapte imidlertid langt fra alltid kampen mot T.rex. Et fossil av planteeteren viser T. rex-bittmerker som senere har grodd. Planteeteren overlevde altså angrepet.
Tyrannosaurus rex delte ikke hjemmet sitt med andre store rovdinosaurarter. Dens største kjøttetende nabo var Dakotaraptor, en stor slektning til Velociraptor, kjent fra Jurassic Park. Men med en kroppsvekt på om lag 300 kilo var ikke Dakotaraptor noen trussel mot en fullvoksen T. rex.
Slåss tyrannosaurus med hverandre?
Forskere har funnet flere eksempler på Tyrannosaurus rex-kranier med bittmerker fra andre tyrannosaurer.
T. rex hadde et ekstremt kraftig bitt, og de gikk ofte tverss gjennom kraniet. Men i mange tilfeller har merkene grodd igjen, så dyrene har altså overlevd kampen.
Lignende typer skader ses hos nålevende krokodiller og skyldes at dyrene slåss om dominans, territorier eller maker.
Flere funn tyder på at T. rex ofte sloss med artsfrendene sine.
Hvordan paret T. rex seg?
Sex etterlater dessverre ikke mange spor i fossile knokler, så hvis forskerne vil vite noe om dinosaurenes paringsatferd, må de se på dinosaurenes nålevende slektninger, fuglene og krokodillene.
Begge dyregrupper har en enkelt kroppsåpning, kalt kloakken, som sørger for både utskillelse av avføring og utveksling av sæd, og dinosaurene hadde sannsynligvis samme system.
Mange fugler har ingen penis, men noen har det, og forskerne mener at de tidligste fuglene antagelig hadde peniser. Det samme har krokodiller. Derfor er det sannsynlig at dinosaurene også hadde peniser.
Hos krokodiller er penis et erigert organ som gjemmer seg i kloakken. Herfra kan det skytes ut, og sæd kan løpe via en dyp rille på organet.
Hannkrokodillen kaster sitt ene bakbein over hunnens hale, slik at organet hans kan komme tett på kloakken hennes.
Fuglers peniser kan blant annet bestå i et organ som i noen tilfeller er lenger enn dyret selv.
Akkurat hvordan kjønnsorganene til T. rex så ut, og hvilken paringsstilling det enorme dyret foretrakk, kan forskerne foreløpig bare gjette på.
Hvordan døde T. rex ut?
Tyrannosaurus rex døde ut på slutten av krittiden for 66 millioner år siden sammen med en lang rekke andre dinosaurer. Bare en gruppe av dinosaurer overlevde masseutryddelsen: fuglene.
Forskerne har lenge diskutert hva årsaken til masseutryddelsen var. Noen mener at voldsomme vulkanutbrudd i India – noen av de mest ekstreme i jordens historie – utryddet dinosaurene.
Men de fleste forskerne er overbeviste om at et gigantisk meteornedslag var hovedårsaken.
Meteoren var omkring ti kilometer i diameter og etterlot et krater – 180 kilometer i diameter – i Mexicogolfen.
For 66 millioner år siden rammet en gigantisk asteroide jorden med samme kraft som over 21 milliarder Hiroshima-bomber. Asteroiden tok livet av T. rex og de fleste andre dinosaurene.
Nedslaget har i første omgang utløst kraftige jordskjelv, enorme tsunamier, enorme tsunamier og et verdensomspennende regn av stein. Deretter kom en periode med sur nedbør, og til slutt blokkerte enorme skyer av svovel og sot for solens lys.
Skyene holdt 98 prosent av sollyset ute i måneder eller år, og klodens temperatur falt med 15–30 grader. Først tre tiår senere var temperaturen tilbake til normalen.
Katastrofen utryddet omkring 75 prosent av alle arter på kloden, inkludert den store T. rex.
Kan vi genoplive T. rex?
I filmen Jurassic Park kloner forskere dinosaurer ved hjelp av DNA funnet i fossile mygg som har blitt innleiret i rav i millioner av år. Ideen er at insektene har sugd blod fra dinosaurer og derfor inneholder dinosaur-DNA.
Da filmen kom ut virket ikke ideen helt utenkelig. Virkelige forskere hadde utvunnet DNA fra insekter i rav, og kloning av dyr var innen rekkevidde.
Rav er forsteinet harpiks og kan bevare insekter som for millioner av år siden ble fanget i den klebrige massen på trærne.
Siden den gang har studier vist at DNA-et i ravet antagelig var nytt og altså ikke millioner av år gammelt.
Nylig har påståtte funn av eldgammelt DNA i forsteinede dinosaurknokler gjenopplivet drømmen om Jurassic Park og en levende T. rex. Men foreløpig peker de fleste bevisene på at DNA-et stammer fra nålevende bakterier.
Og selv om dinosaur-DNA hadde blitt bevart, ville det sannsynligvis være i så dårlig stand at kloning var umulig.
Forskerne har altså ikke mye håp for at vi noensinne vil kunne gjenskape T. rex og andre dinosaurer.
