Syge dinoer t rex tannpine

Sykejournaler avslører dinosaurenes harde liv

Fossiler av dinosaurer er fulle av beinbrudd, bittmerker og spor etter infeksjoner og kreft. Paleontologene bruker nå legenes verktøy til å stille presise diagnoser som avdekker dyrenes lidelser og dødsårsaker.

Fossiler av dinosaurer er fulle av beinbrudd, bittmerker og spor etter infeksjoner og kreft. Paleontologene bruker nå legenes verktøy til å stille presise diagnoser som avdekker dyrenes lidelser og dødsårsaker.

Claus Lunau

Sue trenger vann. Det er et eller annet i munnen og halsen som plager den kolossale T. rexen som nå humper ned mot et uttørket elveleie. Det føles som en kjøttklump som er altfor stor til å gli ned i svelget.

I sine unge dager hadde ikke Sue slike problemer. Den gangen var dinosauren et prakteksemplar av et glupsk rovdyr med 13 meter muskler fra snute til halespiss. Nå er hun omkring 30 år, gammel og giktplaget, med en kropp som er utmagret av sult.

Knoklene står tydelig fram under skinnet, og for hvert skritt jager smertene gjennom bein og rygg. Og det med halsen holder på å drive dyret til vanvidd.

Slik kan T. rexen Sues siste timer ha utspilt seg på det stedet i dagens Sør-Dakota der hun døde for 65 millioner år siden. Det vet vi fra analyser av dyrets knokler og tenner.

Skanninger viser en rekke lidelser hos dinosaurene.

Sue er en av de mest komplette, eldste og største T. rexene som noen gang er funnet. Knoklene er undersøkt og beskrevet i flere omganger, men med nye verktøy hentet fra sykehusverdenen gjør forskerne nå helt nye oppdagelser – ikke bare om Sue, men om stadig flere dinosaurer.

Sliten kropp

Detaljerte CT-skanninger av Sue viser for eksempel hvorfor hun i sine siste år var nærmest invalid av en lang rekke lidelser og gamle skader.

Studier av den 30 år gamle T. rex viser at hun var plaget av skavanker i nesten hele kroppen.

Syge dinoer sue var syg 1
© Field Museum Chicago/Shutterstock

Munnen full av betennelse

I den bakerste delen av munnen har Sue hatt en kraftig betennelse som etter hvert har brutt ned kjeven. Tilstanden kan være fremkalt av en infeksjon med parasitten Trichomonas.

Syge dinoer sue var syg 2
© Field Museum Chicago/Shutterstock

Gikt og brukne ribbein

Den ene armen viser spor av urinsyregikt som oppstår når urinsyre hopes opp i leddene. Tilstanden er smertefull. Dessuten har Sue flere brukne ribbein og skader på et skulderblad.

Syge dinoer sue var syg 3
© Field Museum Chicago/Shutterstock

Smerter i bakbein og hale

Den ene leggknokkelen er voldsomt fortykket, antagelig på grunn av en infeksjon som kan ha spredt seg fra munnen. I halen har forskerne dessuten funnet spor av leddgikt.

De nyeste resultatene har dessuten ført til en konkret teori om hvordan Sue døde. Hvis den stemmer, var den store dinosaurens banemann ganske liten.

Snylter blokkerte svelget

En av de forskerne som studerer fossiler med medisinske briller, er Kirstin Brink, paleontolog og ekspert på utviklingen av knokler og tenner ved University of Manitoba i Canada.

Brink har finstudert 3D-bilder fra CT-skanninger av Sues tenner, og hun mener at dødsårsaken ligger i det imponerende gapet. Hun har fortsatt ikke offentliggjort teorien sin i et vitenskapelig tidsskrift, men utdyper den overfor Illustrert Vitenskap.

Syke dinoer sue parasittangrep

En infeksjon har satt tydelige spor både utvendig og innvendig i Sues underkjeve der den også har påvirket tennenes form.

© Chris Glen/MIT

Sue har et nesten komplett sett tenner: 58 av 60 er bevart. Den lengste er på hele 30,5 centimeter. Men Brink er opptatt av tre små tenner i overmunnen som holdt på å vokse fram da Sue døde. Det er helt normalt, for tyrannosaurus skiftet ut tenner igjennom hele livet.

Men disse tre er misdannede. En er kraftig bøyd og har bølgete former som om den har vært under press. De andre to har grodd sammen.

Sues sykdom finnes hos fugler

Brink kunne umiddelbart utelukke en feil i den genetiske «oppskriften» på tennene, for hvis det var tilfellet, ville flere tenner være misdannet. Så ett eller annet har forhindret de tre tennene i å gro normalt.

Og årsaken kunne være parasitten Trichomonas, som er mest kjent for å føre til en kjønnssykdom hos mennesker. Men parasitten finnes også i nebb og svelg hos fugler, og Brink visste at et team amerikanske forskere tidligere har diagnostisert Sue med Trichomonas.

Syke dinoer underkjever

Hull i underkjeven hos rovfugler (øverst) skyldes ofte infeksjon med snylteren Trichomonas. Tilsvarende hull finnes i Sues underkjeve (nederst).

© Ewan D. S. Wolff et al./PLoS ONE

Men hvordan har parasitten forstyrret veksten av de tre tennene? Brink analyserte bilder av nålevende fugler som er angrepet av Trichomonas, og fant en forklaring. I tillegg til å føre til betennelse som bryter ned knokkelen i kjeven, danner parasitten et belegg i svelget og gule, voksaktige knuter. Lidelsen kalles derfor også for «gul knopp».

«I levende fugler ser vi at den gule knoppen kan vokse seg så stor at den blokkerer halsen så fuglen ikke kan svelge verken mat eller drikke, slik at den dør av sult og tørst. Det er mulig at det samme skjedde for Sue», forklarer Brink, som nå vil etterprøve ideen ved å samle CT-skanninger av levende dyr med Trichomonas-infeksjoner i munnen.

«Hvis vi kan finne beviser for misdannede tenner i levende dyr som skyldes infeksjon, vil det underbygge hypotesen om at parasitter drepte Sue.»

Syke dinoer t rex

Paleontologen Kirstin Brink mener at infeksjonen i Sues underkjeve kan være årsaken til at T. rexen døde.

© Christopher McGarrity

En svakhet ved teorien er at vi ikke vet om parasitten eksisterte på dinosaurenes tid. Men nylig fant brasilianske forskere for første gang fossile parasitter i en dinosaurknokkel.

70 mikrofossiler lå inne i en knokkel fra en Titanosaur. De tilhører en annen art enn Trichomonas, men funnet viser at også dinosaurer hadde parasitter.

Forskerne ser inn i knoklene

Tidligere kunne forskerne bare beskrive det de kunne se med det blotte øye eller under mikroskop når de i sjeldne tilfeller fikk sage et stykke av en knokkel.

I de siste årene har ny teknologi gjort at de kan undersøke fossilene grundigere ved hjelp av CT-skannere som de ofte låner på sykehus. En annen mulighet er såkalt Mikro-CT, som er samme teknologi, men med mye større oppløsning.

Med CT-skanning kan forskerne skille mellom kreft og betennelse.

Dermed er det mulig å se inn i knoklene og undersøke strukturen og sammensetningen av tenner og knokler uten å ødelegge fossilene. Kreft, infeksjoner og beinbrudd har sine små signaturer som forskerne kan lete etter.

Noen av de nyeste studiene av Sues knokler foregikk nettopp ved hjelp av en CT-skanner på et sykehus. Forskere fra Berlins naturhistoriske museum arbeidet sammen med eksperter fra universitetssykehuset Charité i Berlin om skanningene.

Formålet var å avgjøre om kreft eller infeksjon var årsaken til to sammenvokste ryggvirvler og en fortykket leggknokkel. Andre muligheter var utelukket i tidligere studier.

CT-skanningen viste ekstra beinvev med ujevn overflate, noe som er karakteristisk etter betennelse. Og knokkelen var ikke misdannet – som etter beinkreft.

Syke dinoer sue leggknokkel

En av Sues leggknokler er voldsomt fortykket slik at den er dobbelt så bred som normalt. Skanningen (nederst) viser at den antagelig var angrepet av en infeksjon.

© C. A. Hamm et al./Nature

Men før de stilte diagnosen, gjorde forskerne noe nytt: De koblet analysen av skanningsbildene sammen med en sannsynlighetsberegning basert på et slektstre med dinosaurenes nærmeste nålevende slektninger, altså krypdyr og fugler.

Ut fra den vitenskapelige litteraturen plottet de inn opplysninger om betennelse og krefttilfeller i treet for begge dyregrupper. Analysen viste at 3,1 prosent av fuglene og 1,8 prosent av krypdyrene hadde kreft.

Men henholdsvis 32 prosent av fuglene og 53,9 prosent av krypdyrene hadde betennelse i knoklene. I tillegg kom at spor av kreft aldri er funnet i knokler fra tyrannosaurus. Sannsynligheten taler dermed for at Sue har lidd av betennelse.

Dinosaurer var bakteriebomber

Sue har altså blitt plaget av knokkelbetennelse, leddgikt i halen og infeksjon i beinet. Og kanskje stammet infeksjonen i beinet fra mikrobene i munnen siden kronisk betennelse i skjelettet kan skyldes en infeksjon et annet sted i kroppen som har bredt seg via blodet.

Gigantisk etegilde utviklet seg til kannibalisme.

Rovdinosaurenes atferd og levemåte har gitt bakterier optimale vilkår for å spre seg. Mange tannmerker i ansiktsknokler fra tyrannosaurus tyder på at de har vært i kamp med hverandre. Det kan ha vært kamp om byttedyr, territorier eller partnere.

De har dermed hatt en slags supersprederatferd som har blitt forsterket ytterligere av at de var vandrende bakteriebomber. Rovdinosaurene spiste ikke bare ferskt kjøtt, men også åtsler – og de vek ikke unna for kannibalisme heller.

Forskerne fra University of Tennessee i USA har studert restene av et «etegilde» med mer enn 2000 knokler som både stammet fra planteetere og fra rovdinosauren Allosaurus, som levde i juratiden.

28 prosent av knoklene har tydelige bitt-, skrape- og flerremerker, som godt kan skyldes angrep fra andre allosauruser.

Bli med dinosaurene på legevakten

Syke dinoer dinofot krykker
© Shutterstock & Lotte Fredslund

Kreft, infeksjoner, kampskader og medfødte deformiteter – det er noen av de diagnosene forskerne har stilt ved å bruke legenes moderne verktøy på fossiler av dinosaurer.

Under en slik sammenkomst kan bakterier og andre mikrober både ha spredt seg fra døde til levende dyr og mellom deltakerne i etegildet. Og bakterier har lett kunnet finne veien inn i kroppene via munnen og rifter i føttene.

Spor av infeksjon ses ofte i rovdinosaurenes føtter, som har blitt brukt til å flerre og holde på det kadaveret de holdt på å spise.

Det er en ung allosaurus fra Wyoming kjent som «Big Al» et eksempel på. Akkurat som Sue hadde Big Al en hel katalog av skader, men den verste var en voldsom infeksjon i en tå. Og akkurat som Sue har Big Al hatt problemer med å gå på jakt på grunn av infeksjonen i skjelettet.

At begge likevel har klart å overleve så lenge med alle skadene, mener paleontologer er et tegn på at de har blitt beskyttet i en flokk.

Syke og skadede dyr ble kanskje reddet av flokken.

Vi vet at noen planteetende dinosaurer har levd i flokker, men det er omdiskutert om rovdinosaurer levde sammen.

En kjente kanadisk professor i paleobiologi, Philip Currie fra University of Alberta, har en teori om at i hvert fall noen tyrannosaurer har vært flokkdyr. Bakgrunnen er et funn av 26 Albertosaurer – en rovdinosaur som var i slekt med, men litt mindre enn, T. rex.

De døde dyrene var i alle aldre og døde på samme tid og sted, kanskje i en brann eller en oversvømmelse. Hvis Sue og Big Al også levde i en flokk eller en familiegruppe, kan de ha overlevd fordi de andre flokkmedlemmene lot dem spise rester.

Jakten var hard for helsen

I tillegg til parasitten og beinbetennelsen var Sue plaget av en rekke andre skavanker, blant annet skader på et skulderblad, spor av en avrevet muskel i armen og tre brukne ribbein. Forskerne mener at skadene kanskje har skjedd samtidig, i kamp med et byttedyr.

Syke dinoer kampscene

T. rexer og andre rovdinosaurer bærer ofte skader som antagelig har oppstått i kamp mot byttedyr – for eksempel horn-dinosaurer som Triceratops.

© Damir G. Martin

Som regel går rovdyr etter unge og svake dyr, men det kan skje at de angriper dyr som leverer hard motstand. Og noen av rovdinosaurenes byttedyr, horn-dinosaurene, var flere tonn tunge, utstyrt med spisse horn og vant til å slåss med hverandre.

Sue er med sine kampskader og andre fysiske lidelser en typisk representant for de store rovdinosaurene. Det viser en fortsatt ikke offentliggjort studie som geologen Andrew B. Heckert fra Appalachian State University i USA står bak.

Sammen med studentene sine er han i gang med å samle data fra vitenskapelige artikler til en database over skader og sykdommer hos dinosaurer.

Rovdinosaurene levde farligst.

Allerede nå tegner det seg et mønster. Rovdinosaurer og horn-dinosaurene som for eksempel Triceratops hadde de fleste skadene fordi de enten jaktet eller slåss med hverandre.

«Rovdinosaurenes knokler avspeiler en veldig aktiv og aggressiv livsstil», opplyser Heckert til Illustrert Vitenskap.

«Nesten alle de store rovdinosaurene hadde mange skader. Og når man tenker på hvor få fossiler vi finner i forhold til alle de dinosaurene som levde, og at skjelettene ikke er intakte, må vi anta at det var enda flere skader enn de vi ser.»

De aller største planteeterne, de langhalsede sauropodene, skiller seg ut. De var ikke spesielt plaget av skader.

«Det kan tyde på at størrelsen har beskyttet dem mot rovdyr. Her ser vi til gjengjeld gikt, som henger sammen med størrelse og høy alder», sier Heckert.

Opplev dinosaurenes dommedag minutt for minutt

©

Nye funn viser for første gang i detalj hva som skjedde i de første sekundene, minuttene og timene etter meteornedslaget som utslettet dinosaurene. Følg katastrofens utvikling her {"rel":"follow"}).

Som andre paleontologer er han fascinert av det innblikket i dyrenes liv en medisinsk tilnærming til skjelettet kan resultere i – både fordi kjennskapet til dinosaurenes sykdommer og skader gir oss ny viten om dinosaurkroppen, og fordi det avslører nye detaljer om dyrenes atferd og omgivelser.

Podagra og gikt kom med alderen

Studiene av Sues skjelett forteller historien om et hardt liv som ikke ble det spor lettere med tiden. Som om ikke parasitter, infeksjoner og brukne bein var nok, fikk Sue enda flere lidelser med alderen.

I den ene armen er det spor av podagra, også kalt urinsyregikt. Krystaller av urinsyre hoper seg opp i leddene, og det gjør vondt. Giktformen rammer både mennesker og dyr som spiser mye rødt kjøtt og mye proteiner. I halen hadde Sue dessuten spor av leddgikt.

I naturen er det ikke mange dyr som blir gamle, så med sine 30 år har den ikoniske T. rexen hatt et vellykket liv – til tross for sine mange sykdommer og skavanker.

I dag kan Sue oppleves i en yngre utgave på Field Museum i Chicago.

Nye rekonstruksjoner av Sues skjelett og den siste forskningen på dinosaurer ligger til grunn for den nye modellen av henne. Noen detaljer er imidlertid basert på gjettverk.

syke dinoer sue makeover 1
© PLoS ONE/Field Museum Chicago/Shutterstock

Nye lepper og krokodilleøyne

I motsetning til tidligere modeller har Sue fått lepper som kunne lukkes og skjule tennene. Utformingen av øynene er inspirert av hvordan øynene til krokodiller ser ut.

Syge dinoer sue tungere krop
© PLoS ONE/Field Museum Chicago/Field Museum Chicago/Shutterstock

En tykkere og tyngre kropp

Sue har fått en rundere look med et ekstra sett ribbein som kalles Gastralia som støtter opp rundt. T. rexens vekt estimeres nå til ni–ti tonn, mens det tidligere var seks. Den nye modellen har derfor fått kjælenavnet «Fleshy».

syge dinoer sue makeover
© PLoS ONE/Field Museum Chicago/Shutterstock

Skalldekket hud og tigerstriper

Det er fortsatt under diskusjon om voksne T. rexer var dekket av skjell eller fjær. Forskerne som står bak modellen, har valgt å gi den skjell. Fargetegningen med stripene er inspirert av tigere og andre rovdyr.

I 2020 presenterte museet en ny og nøyaktig rekonstruksjon av T. rex. Her er rovdinosauren i sine velmaktsdager, og i utstillingen kan den blant annet beskues i full skala i ferd med å sette til livs et stort byttedyr.

Scenariet hører tydeligvis til en tid hvor Sue ikke var plaget av infeksjoner som forhindret rovdyret i å ta til seg mat.