Skandinavia var monstrenes paradis

Det er funnet store mengder knokler og tenner de siste årene som avslører Nordens første beboere. Funnene tegner en verden fylt av blodtørstige giganter som levde helt fram til for 3,5 millioner år siden.

Det er funnet store mengder knokler og tenner de siste årene som avslører Nordens første beboere. Funnene tegner en verden fylt av blodtørstige giganter som levde helt fram til for 3,5 millioner år siden.

Claus Lunau

Et gigantisk, skjelldekket dyr patruljerer over det som en gang skal bli Danmark. Den todelte tungen stikker stadig vekk ut av munnen, og den får ferten av et bytte. Dyret akselererer ved hjelp av et kraftig slag med halen.

Som en pil skyter det gjennom vannet, rett fram mot en passerende hai. Den åpner gapet og setter tennene i haien. Den avlives med et bitt som knuser skjelettet, og svelges i to munnfuller.

66 millioner år senere holder en gruppe danske fossiljegere på å gjennomsøke Møns Klint. Fram av kalken dukker en av de tennene som tok livet av haien. I 2021 avslører nærmere studier at tannens eier er en helt ny art i de nordiske farvannene – den opp mot 16 meter lange havøglen Prognathodon.

Mosasaurus tand
© Sten Lennart Jakobsen

Ny dødelig øgle funnet i Danmark

I 2021 avslørte analyser av to tenner fra Møns Klint og Stevns Klint en ny mosasaurart i nordiske farvann. Prognathodon var et gigantisk rovdyr som kunne bli opp mot 16 meter langt.

Rovdyret tilhørte en gruppe av svømmende krypdyr som kalles mosasaurer, og som spredte skrekk og gru i den sene krittiden. Men de er slett ikke de eneste monstrene som har herjet i Norden.

De siste to tiårene har forskerne funnet en rekke fossiler som avslører en merkelig og bestialsk verden fylt med langhalsede giganter, glupske rovdinosaurer og det mest brutale bittet som noen gang har eksistert.

Knokkel ble boret ut av havbunnen

Norden har gjennomgått radikale endringer i løpet av de om lag 650 millionene årene dyrelivet har utfoldet seg på jorden.

Under det meste av triastiden, for 252–201 millioner år siden, var klodens landmasser samlet i et superkontinent som kalles Pangea. Havnivåene var lave, men mot slutten av perioden begynte Pangea å brytes opp, noe som fikk vannstanden til å stige.

Dessverre er de fleste fossilene fra denne tiden forsvunnet i vår del av verden.

Store deler av Sverige og Norge er i dag slitt ned til grunnfjellet, blant annet fordi isen fra istiden skuret over landjorden og fjernet de geologiske lagene som inneholdt fossilene.

I Danmark er problemet snudd på hodet. Her er lagene som regel så dypt begravd at det er umulig å komme ned til dem uten omfattende boring og graving.

Derfor er det relativt få steder i Norden som kan fortelle noe om fortidens dyr.

Et av stedene er Svalbard. Her er det eldste tegnet på større dyr i Norden funnet i 240 millioner år gamle avleiringer. Dyret tilhørte en gruppe kjøttetende fiskeøgler som kalles iktyosaurer.

Fossilfunn fra England avslører at iktyosauren kunne bli opptil 36 meter lang. Dermed overgår den blåhvalen og er det største dyret som noen gang har eksistert.

Dinosaurskov
© SPL

Norden ble hjem for dinosaurer og havøgler

Antallet dyrearter eksploderte for 541 millioner år siden. Det banet vei for mange monstre og giganter som inntok Nordens landmasser og farvann i flere millioner år.

541 millioner år siden

Dyrenes utvikling skyter fart
Under den kambriske eksplosjonen dukker mange nye dyrearter opp. De første små krepsdyrene, muslingene og ormene oppstår. Noen dyr måler opp mot 20 centimeter, noe som var relativt stort på den tiden.

Trilobit fossil
© Shutterstock

240 millioner år siden

Krypdyr dominerer de indre farvannene
De eldste sporene av større rovdyr dukker opp i triastiden. Delfinlignende fiskeøgler som kalles iktyosaurer, med en lengde på opptil 36 meter og 22 centimeter store øyne, går på jakt dypt nede i havet.

Ichtyosaurus
© Ritzau Scanpix

190 millioner år siden

Dinosaurer hersker på land
I begynnelsen av juratiden trasker adskillige dinosaurarter rundt i det som i dag er Norden. Her lever både hornede og pansrede dinosaurer, biske rovøgler og den langhalsede Plateosaurus.

Dino
© Ritzau Scanpix

66 millioner år siden

Masseutryddelse baner vei for pattedyr
Dinosaurer, mosasaurer og en rekke andre dyr dør ut på grunn av etterdønningene av meteornedslaget i Mexico. Pattedyr og fugler overtar mange av de økologiske nisjene som før var okkupert av krypdyr.

Sabeltiger
© Shutterstock

Fiskeøglene var ekstremt vellykkede og eksisterte i hele 140 millioner år.

Kroppen var strømlinjeformet og minnet om delfiner, mens øynene hadde en diameter på 22 centimeter, noe som gjorde fiskeøglene i stand til å få øye på byttedyr helt nede på 1600 meters dyp.

For 220 millioner år siden, i triastiden, begynner de første dinosaurene å dukke opp, blant annet Nordens eldste dinosaur, som ble oppdaget ved et rent lykketreff.

Under oljeboring i Nordsjøen i 1997 fant borearbeiderne et fossil 2,3 kilometer under havbunnen.

I første omgang trodde forskerne at det var forsteinet plantemateriale, men i 2003 ble fossilet finstudert og viste seg å være rester fra en tobeint dinosaur som kalles Plateosaurus, som antagelig oppsto for 215 millioner år siden.

Fotspor viser glimt av giganter

Samtidig trampet den om lag åtte meter lange kjøttetende dinosauren Grallator giganteus rundt i det nordvestlige Skåne.

Det avslører 32 centimeter lange fotspor som er funnet i et område med flere dinosaurspor fra den tidlige juratiden.

Juratiden strakte seg fra for 201 til 145 millioner år siden, da Pangea begynte å sprekke opp for alvor. Havnivået steg ytterligere, og vannmassene skylte inn over store landområder. Det skapte flere kystmiljøer der dinosaurene kunne sette tydelige spor i søla.

I sjeldne tilfeller ble sporene bevart. Det skjedde hvis fordypningene ble fylt opp med sand som med tiden ble forsteinet og senere raget opp som relieffer.

Dinosaur fodaftryk

Spor etter rovdinosaurer med tre tær er funnet både i Skåne og på Bornholm. Fotsporet på bildet måler 25 centimeter og stammer fra et opp mot fire meter langt rovdyr.

© Jens Kofoed/NaturBornholm

Kystlinjen gikk også gjennom Bornholm, noe som er en av årsakene til at en rekke dinosaurfunn er gjort her.

Et 25 centimeter langt fotspor som består av tre avlange tær med klør avslører at rovdinosaurer levde på øya for 170 millioner år siden. Forskerne anslår at dinosauren målte fire meter, men det er ingenting sammenlignet med andre fotspor fra samme tidsperiode.

Fotsporene er om lag 70 centimeter lange og stammer fra en langhalset sauropod som var opp mot 25 meter lang.

Det betyr at også de største landlevende dyrene i klodens historie fant veien til Skandinavia.

Brutal havøgle regjerte

Mens dinosaurene hersket på land, banet det stigende havet på slutten av juratiden vei for flere fryktinngytende havmonstre.

Etter omfattende undersøkelser ved Slottsmøya-formasjonen på Svalbard i 2012 støtte forskere blant annet på fossiler av en tettbygd svaneøgle som ble døpt Pliosaurus funkei.

Havuhyrer dominerer listen over de mest fryktinngytende dyrene som har holdt til i Norden gjennom tidene.

Pilosaurus
© Shutterstock

1. Svaneøgle bet hardere enn T. rex

For 147 millioner år siden svømte den 13 meter lange svaneøglen Pliosaurus funkei rundt i de nordiske farvannene. Bare kraniet målte to meter, og de kraftige kjevene leverte et bitt som var fire ganger så hardt som det en T. rex klarte.

Mosasaurus
© Shutterstock

2. Mosasaurer hadde slangemunn

Mosasauren Prognathodon kunne bli opp mot 16 meter lang. Kjevene var fleksible som på en slange, slik at munnen kunne åpnes på vidt gap. Dyret levde i den sene krittiden og døde ut for 66 millioner år siden.

Megalodon
© Shutterstock

3. Haikjever hadde 276 sagblader

Den 18 meter lange og 50 tonn tunge fortidshaien megalodon levde for 23-3,5 millioner år siden, blant annet i danske farvann. Haiens fryktinngytende gap inneholdt 276 sagtakkede tenner som ble opp mot 18 centimeter lange.

Havøglen var 10–13 meter lang og hadde fire finner. De bakerste ble antagelig brukt til å gi ekstra fart, mens de forreste satte kursen.

I motsetning til de fleste svaneøgler hadde pliosauren verken lang hals eller lite hode. I stedet hadde den et to meter langt kranium som var minst dobbelt så stort som kraniet på en T. rex.

Forskerne anslår at de kraftige kjevene leverte en brutal bittkraft på om lag 140 000 newton – opp til fire ganger så mye som T. rex kunne prestere.

Bittstyrkeren ble antagelig brukt til å knuse blekkspruter som kalles ammonitter, og som var beskyttet av et skall.

140 000 newton hadde bittet til Predator X – 28 ganger så mye som bittet til en nilkrokodille.

Den brutale havøglen som har fått tilnavnet Predator X, levde for om lag 147 millioner år siden.

Da gikk juratiden mot slutten, og havnivåene hadde steget så mye at det meste av Danmark lå under vann. Bare Bornholm stakk opp sjøen.

Skåne og Bornholm er gullgruver

Her trasket de siste danske dinosaurene rundt, blant annet Dromaeosaurides bornholmensis, som det både er funnet tenner og forsteinet avføring, såkalte kropolitter, fra.

Dinosauren er verdens eldste innenfor den gruppen hurtigløpende rovdinosaurer som kalles dromaeosaurer.

Mens Bornholm er Danmarks gullgruve for fossiler, ligger Sveriges i Kristianstad-bassenget i Skåne. Her finnes avleiringer fra den sene krittiden, noe som har ført til flere fascinerende funn.

Europas første, og Nordens eneste, funn av en hornete dinosaur er for eksempel gjort i Kristianstad-bassenget.

Dinosauren tilhørte familien ceratopsider, som blant annet omfatter den trehornede Triceratops. Den svenske dinosauren var imidlertid betydelig mindre og uten store horn. Leptoceratops, som dinosauren ble kalt, hadde bare to små horn som stakk ut på sidene av hodet.

Leptoceratops

Fossiler av Leptoceratops er funnet i Skåne. Navnet betyr «den tynnhornede» fordi den svenske dinosauren ikke hadde like store horn som sin mer berømte slektning Triceratops.

© Shutterstock

Forskere har funnet både en tann og en knokkel fra dinosauren som levde i Skåne for 80 millioner år siden.

Tennene er funnet i det som den gangen var kystområder, og det har utfordret paleontologenes vanlige oppfatning av at horndinosaurer bare levde i tørre områder langt fra kysten.

Havuhyrer patruljerte kritthavet

Havnivåene fortsatte å stige, og mot slutten av krittiden var havet 200–300 meter høyere enn i dag. Det innebar blant annet at hele Danmark lå under vann.

Europa under vand

Under den sene krittiden var store deler av Nord-Europa dekket av vann – blant annet Danmark, som lå 200–300 meter under havoverflaten.

© Shutterstock

I havet vrimlet det av liv, og for omkring 90 millioner år siden skjedde det et tronskifte i farvannene i Norden. Hvaløglene forsvant, og i stedet kom en ny type havøgler inn på scenen – mosasaurene.

De havlevende krypdyrene skilte seg fra forgjengerne ved at de, som firfisler og slanger, hadde skjell.

Og akkurat som hos slangene var mosasaurens kjever også ekstremt bevegelige, slik at munnen kunne gape over ekstra store byttedyr.

I 2004 ble en tann fra en mosasaur funnet i Møns Klint i Danmark. I første omgang trodde forskerne at tannen tilhørte arten Mosasaurus hoffmanni, som det er funnet flere eksemplarer av.

Men da en annen tann ble funnet på Stevns Klint i 2019, gikk et større detektivarbeid i gang. I 2021 kunne forskerne endelig offentliggjøre at tennene tilhørte en helt ny art i de nordiske farvannene, den opp mot 16 meter lange Prognathodon.

Interaktiv grafikk: Lær mer om mosasauren.

Mosasauren inntok toppen av næringskjeden og spiste alt fra fisk til krokodiller, ammonitter og mindre artsfeller.

Meteor banet vei for monsterhai

Da en meteor dundret inn i jorden for 66 millioner år siden, ble det startskuddet for radikale omveltninger i dyrelivet.

På land ble krypdyrenes dominans overtatt av pattedyrene, mens hvaler og haier overtok toppen av havets næringskjede fra havøglene.

Men det innebar ikke slutten på monstrenes herredømme.

For 23–3,5 millioner år siden var Norden hjem for den største og mest fryktinngytende haien som noen gang har eksistert: megalodon.

Haien kunne bli opp mot 18 meter lang, veie 50 tonn og hadde en ryggfinne på høyde med et voksent menneske. Og i det 3,4 meter brede gapet var det 276 sagtakkede, 18 centimeter lange tenner.

Megalodon er den siste av Nordens kjempemonstre, men antagelig ikke det siste forskerne oppdager. Monstrene som hittil har blitt identifisert, utgjør bare en brøkdel av dyrelivet fra flere hundre millioner år.

Så etter all sannsynlighet venter nye, merkelige giganter bare på å bli funnet på Svalbard, i Skåne eller i Danmarks leirskrenter.