Regnvær sikret dinosaurene makten

Så langt har vi bare funnet phytosaurer, slektninger av krokodillene, men hellet vårt er på vei til å snu.

Meiselen har slått løs enda flak, og det lander foran meg. Jeg løfter det forsiktig. Innesluttet i steinen ligger små, tynne knokler. En av dem er knekt, og jeg kan se at den er hul innvendig.

«Det ser absolutt ikke ut som noen phytosaurknokler», utbryter en kollega fra Portugal som sitter i hullet ved siden av. «Det er fra en rovdinosaur!»

Vi gir hverandre en high five så støvet står i en sky rundt oss.

Katastrofe utløste kappløp

For 252 millioner år siden sluttet permtiden med den største masseutryddelsen i planetens historie. 90 prosent av livet på jorda ble utryddet. Da triastiden begynte, var det fritt spillerom for de dyrene som hadde overlevd katastrofen. Kanskje nettopp derfor ble triastiden en usedvanlig begivenhetsrik periode.

I løpet av de 50 millioner årene den varte, oppsto de fleste av de store dyregruppene vi kjenner i dag: froskene, firfislene, krokodillene, dinosaurene, pattedyrene og mange andre.

Men de nye gruppene delte ikke verden likt mellom seg. Kampen om å dominere økosystemene var hard, og de to sterkeste lagene var krokodillene og dinosaurene. De to gruppene delte en felles stamfar på slutten av permtiden og gikk hver sin vei ved begynnelsen av trias.

Da triastiden sluttet, hadde dinosaurene beseiret krokodillene, men ny forskning peker på at seieren hadde mer å gjøre med hell enn med ren og skjær overlegenhet.

Tross triastidens mangfold er fossiler av dyrene fra denne perioden i dag forholdsvis sjeldne. Bare noen få steder i verden har vi muligheter for å få et glimt av den kampen som til syvende og sist førte til at dinosaurene hersket på jorda i omkring 135 millioner år. Et av de stedene er Jameson Land på Øst-Grønland.

En rekke ekspedisjoner fra 1989 til 1995 avslørte restene av et omkring 207 millioner år gammelt økosystem med kjempepadder, flygeøgler, skilpadder, pattedyr og slektninger av krokodillene. Bare en eneste dinosaurart ble funnet – den planteetende plateosaurus.

I 2012 og i 2016 vendte vi tilbake. Og nå sitter vi her igjen. Jeg er sammen med en gruppe paleontologer og geologer fra blant annet Danmark og Portugal. I de rødbrune bergartene har vi nettopp, og det er første gang, funnet knoklene fra en kjøttetende dinosaur på Grønland. De ser ikke så imponerende ut, men de er en avgjørende brikke i triastidens historie.

Dinosaurene lå dårlig an

Dinosaurene og krokodillene tilhører de såkalte archosaurene – latin for herskende øgler. For litt over 250 millioner år siden delte archosaurene seg i to. Den ene grenen ga opphav til krokodillene og en rekke beslektede dyr. Den andre ble til dinosaurene og flygeøglene.

De første dinosaurene oppsto antagelig for omkring 245 millioner år siden, men de eldste kjente knoklene fra en dinosaur er 230 millioner år gamle. De tilhører den lille altetende eoraptor fra Argentina. Med en lengde på bare omkring en meter fra snute til halespiss var ikke eoraptor noe imponerende dyr. Og den dominerte på ingen måte økosystemet den var en del av.

I løpet av de neste 30 millioner årene ble dinosaurene mer utbredt og mer mangfoldige. Tidlige slektninger til de langhalsede dinosaurene, sauropodene, begynte å vokse seg store – noen veide over 7 tonn – men de var fortsatt miniputter i forhold til 70 tonn tunge etterkommere i de senere periodene, juratiden og krittiden. De kjøttetende dinosaurene ble også større – men ikke større enn et par hundre kilo.

En tredje gruppe dinosaurer, de såkalte ornithischiene, var også til stede, men de var trolig ekstremt sjeldne – etterkommerne av denne gruppen ble senere til vellykkede planteetere som andenebbøglene og de pansrede dinosaurene.

Vår grønlandske rovdinosaur var uten tvil en del av en suksesshistorie. Antallet dinosaurarter steg jevnt og trutt gjennom triastiden, og gruppen utviklet et større arsenal av kroppstyper og størrelser. Det har fått noen til å konkludere med at dinosaurene var overlegne i forhold til de andre krypdyrene i triastiden – at dinosaurene var nærmest skjebnebestemt til å overta kloden. Men i løpet av det siste tiåret har dette bildet falt fra hverandre.

Studier utført av den amerikanske paleontologen Steve Brusatte og kollegene hans har avslørt at krokodillene lå foran dinosaurene på stort sett alle parametere helt fram mot den siste delen av trias. De var mer mangfoldige, det var flere av dem, og de var øverst i næringskjeden. Krokodillene holdt kloden i et fast grep.

Krokodiller dominerte verden

Et lite hode med en spiss snute og butte tenner plassert på en fire meter lang kropp tett belagt med tykke beinplater og med lange, spisse pigger stikkende ut fra halsen og nakken – de såkalte aetosaurene var krokodilleslektens svar på en stridsvogn, og de var blant de aller vanligste planteeterne i sin tid.

Det kraftige panseret hadde et viktig formål: beskyttelse. På tross av størrelsen var aetosaurene slett ikke helt trygge. Overalt lurte enda mer fryktinngytende krokodilleslektninger.

Ved vannkanten måtte aetosaurene – men også dinosaurene – holde utkikk etter phytosaurene. De lignet ganske mye på de krokodillene vi kjenner, men tennene var mer knivformede, og neseborene satt høyt på hodet, slik at de kunne gjemme hele snuten under vannet. De største phytosaurene ble ti meter lange og kunne antagelig nedlegge et hvilket som helst byttedyr som kom innenfor rekkevidde.

På landjorda regjerte en annen slektning av krokodillene: rauisuchiene.

De så også ut som våre dagers krokodiller, bortsett fra at beina sto loddrett under kroppen – akkurat som hos pattedyr og dinosaurer. Det gjorde at rauisuchiene kunne bevege seg effektivt på land.

Noen av dem gikk faktisk på bakbeina og ligner ganske mye rovdinosaurer. Akkurat som phytosaurene kunne de bli opptil ti meter lange.

Krokodilleslekten dominerte fullstendig. Derfor er det nærmest ufattelig at de nesten ble totalt utryddet bare noen få millioner år senere. Bare en eneste gruppe overlevde inn i juratiden. De var små, slanke og smidige dyr som ofte gikk på to bein og faktisk klatret i trær: forfedrene til dagens krokodiller. Til gjengjeld eksploderte dinosaurenes stamtre, og de overtok rollene som økosystemenes konger. Først nå har vi begynt å forstå hva som skjedde.

Dinosaurer var heldige med været

Dinosaurene likte ikke tørke. I den første halvparten av triastiden var klimaet stabilt og tørt – og dinosaurene var ganske sjeldne.

For 234 millioner år siden kom en markant endring. Kloden fikk plutselig mer regn. Den våte perioden varte i omkring to millioner år, og italienske forskere har nettopp oppdaget en av konsekvensene av dette.

I det nordlige Italia har de funnet en rekke fossile fotspor fra perioden før, under og etter denne regntiden. Før regnet kom, var minst 80 prosent av sporene fra krokodilleslektninger.

I løpet av perioden falt tallet til 50 prosent, mens den andre halvparten tilhørte dinosaurer og beslektede grupper. Noen få millioner år etter at regnet igjen hadde stilnet av, sto dinosaurene for over 90 prosent av fotsporene.

Regnet hjalp dinosaurene i gang, og de ble de dominerende planteeterne i mange, men slett ikke alle, økosystemer på kloden.

I en bred sone omkring ekvator var klimaet fortsatt ekstremt tørt, og selv om regionen hadde et rikt dyreliv, var det få dinosaurer.

Da klimaet ble litt mildere, for omkring 215 millioner år siden, begynte dinosaurene så smått å rykke nærmere ekvator.

To heldige klimaskifter hadde brakt dinosaurene opp på siden av krokodillenes slektninger, men det skulle et enkelt lykketreff mer til for å sikre dem verdensherredømmet.

For 200 millioner år siden begynte jordas eneste kontinent å bryte opp. Resultatet var ekstrem vulkansk aktivitet, som utryddet stort sett alle dyrene i krokodilleslekten.

Dinosaurene klarte seg bedre og overtok etter hvert jorda. Spørsmålet er hvofor dinosaurene klarte seg så godt under katastrofen.

Grønland har svaret

Sola står lavt på himmelen, og lyset treffer fjellsidene på Øst-Grønland. Jeg sitter bøyd over de rødbrune steinene.

Hånden min glir over det som for 207 millioner år siden var en elvebredde. Jeg legger merke til en liten fordypning.

Den har en karakteristisk form som ikke er til å ta feil av: Det er et dinosaurfotspor.

Foran meg er en hel rekke av spor – et øyeblikksbilde av en liten rovdinosaur som en gang pilte av sted langs vannet.

Bergartene på Grønland har tusenvis av eldgamle fotspor, og sammen med fossilene forteller de en interessant historie.

Mens dinosaurfossilene er i undertall sammenlignet med levninger fra krokodillenes slektninger, dominerer dinosaurene fullstendig når det kommer til fotspor.

Bare ett enkelt spor ser ut til å være fra en krokodilleslektning. Resten er dinosaurspor. Og den skjeve fordelingen tegner et klart bilde: Dinosaurene var alltid på farten, og de tilbakela langt flere meter enn konkurrentene.

Denne mye mer aktive livsstilen var antagelig et resultat av en ganske lang rekke anatomiske og fysiologiske nyvinninger.

Mange dinosaurer hadde hulrom i knoklene

Dinosaurene hadde, akkurat som noen krokodiller, beina loddrett under kroppen, men tok dette et langt skritt videre. Leddet mellom lårbein og hofte var mer fleksibelt hos dinosaurene, og anklene var mer stabile. Begge deler tillot en mer effektiv bevegelse.

Dinosaurenes stoffskifte var antagelig høyere, slik at de kunne opprettholde aktivitetsnivået, og mange dinosaurer, blant annet vår grønlandske rovdinosaur, hadde hulrom i knoklene – en del av et mer effektivt åndedrettssystem.

Dinosaurene hadde nok ikke overtatt kloden uten hjelp fra klimaendringer og vulkaner – men de var uten tvil mestre i å utnytte de nye mulighetene.

Evnen til å bevege seg raskt og effektivt gjorde dem bedre egnet til å håndtere krisesituasjoner. Så snart den siste katastrofen fra triastiden hadde sluppet taket, var dinosaurene klare til å overta økosystemene på jorda. Og de holdt på herredømmet i 135 millioner år – helt til hellet snudde og de led samme skjebnen som krokodillene.

Film: Jakten på Grønlands dinosaurer

Enorme amfibier, tidlige pattedyr og flere tonn tunge dinosaurer. Fortidens Grønland vrimlet av liv, og forskerne gjør stadig nye funn. De er godt i gang med å avsløre hvem som regjerte på toppen av næringskjeden.

Selv tidens største rovdyr kunne likevel ikke hamle opp med det forskerne nå har funnet spor av i de rødbrune bergartene.

Se hele historien om Grønlands fortid i vår helt nye mini-dokumentar, Jakten på Grønlands dinosaurer. God fornøyelse.