Kjempe-dinosaurer hadde nebb

De flere tonn tunge, langhalsede sauropodene hadde nebb da de trampet rundt på jorden for millioner av år siden. Det er konklusjonen i en ny studie der tyske forskere har finstudert fortidskjempenes kranier.

De flere tonn tunge, langhalsede sauropodene hadde nebb da de trampet rundt på jorden for millioner av år siden. Det er konklusjonen i en ny studie der tyske forskere har finstudert fortidskjempenes kranier.

Shutterstock

En forskergruppe fra Universität Bonn i Tyskland har løst en gåte som paleontologene har slitt med i årevis.

Mange steder i verden har de gjort funn av dinosaurtenner som har ligget i pene, velordnede rekker, selv om det ikke har vært noe kjeveben til å holde dem på plass i millioner av år i bakken.

Noe må ha holdt dem på plass, og de tyske forskernes svar er kort og godt at de store planteetende dinosaurene som kalles sauropoder, har hatt nebb.

© Wiersma and Sander 2017/ImageSelect

Kjemper hadde nebb som fugler

Forskerne studerte tannrekker fra flere sauropoder, blant annet Camarasaurus, som det også er funnet hele kranier av.

Camarasaurus levde for om lag 150 millioner år siden, og de største nådde en lengde på 23 meter og en vekt på 45 tonn.

Studiene viste at tennene som regel hadde spor av slitasje halvparten av veien fra tannspissen til kjeven.

Den øverste halvparten i overkjeven og den nederste halvparten i underkjeven har ifølge forskerne sittet fast i en nebblignende struktur av keratin – det materialet som fuglenebb og vårt eget hår består av.

Beskyttet tennene mot slitasje

Forskernes studier viste også at det i kjevebenet hos Camarasaurus var små fordypninger der det kan ha vært blodkar som forsynte vevet i nebbet med næringsstoffer.

Nebbet har antagelig beskyttet og stabilisert tennene når de gigantiske dyrene rev opp seige planter som bregner og nålegrener.