Dinosaurene levde et hardt liv, plaget av infeksjoner, kreft, gikt og andre lidelser. Det viser ny forskning der paleontologer har tatt i bruk legevitenskapens moderne verktøy for å undersøke de gamle fossilene.
Studiene gir ny viten om de lidelsene og smertene dinosaurene har levd med, og hva de døde av. Samtidig viser de at dinosaurene var plaget av mange av de samme helseproblemene som rammer dyr og mennesker i dag.
PARASITTANGREP
Snylter dømte T. rex til sultedøden
Pasient: Sue, en T. rex i 30-årsalderen fra Sør-Dakota for 65 millioner år siden. Dyret har hull i underkjeven.
Diagnose: Hullene skyldes sår etter en infeksjon med parasitten Trichomonas. Hos mennesker er parasitten kjent for å føre til kjønnssykdom, men den angriper også spiserøret og svelget til fugler. Amerikanske forskere stiller diagnosen når de vil avgjøre om hull i tyrannosaurkjever stammer fra bitt eller infeksjon. De sammenligner hullene i 61 kjever med tyrannosaurtenner og med hull i kjever fra rovfugl som har lidd av ulike infeksjoner. 15 prosent passer med bitt, og 15 prosent passer med de hullene Trichomonas etterlater seg – blant annet i Sues kjeve.
Prognose: Sue har vært sterkt plaget av parasitten. Infeksjonen har vært smertefull, og inne i munnen har parasitten dannet en voksaktig, gul utvekst som er årsaken til at tre tenner er misdannet. En slik utvekst ser man også hos fugler, blant annet rovfugler, duer og høns. Lidelsen kalles gul knopp, og den kan ha hindret Sue i å spise, slik at hun døde av sult.
KREFT
Horn-dinosaur hadde stor svulst i beinet
Pasient: En Centrosaurus (’piggete øgle’) som levde for 76 millioner år siden i Alberta i Canada. Centrosauren har en kraftig utvekst av ekstra beinvev på den øverste delen av skinnebeinet.
Diagnose: Palontologer foretar en CT-skanning av knokkelen og sammenligner med bilder av et friskt skinnebein fra et menneske og skinnebein med beinkreft fra en 19 år gammel mann. Studien viser at en svulst har vokst i og utenpå dinosaurens knokkel. Beinkreft angriper ofte barn og unge, og forskerne mener derfor at kreftformen utvikler seg mest aggressivt under knokkelens raskeste vekstfaser.
Prognose: Dyret har hatt en smertefull og haltende gange. Forskerne antar at kreften også har spredt seg til dyrets bløtdeler, som lunger og hjerne. Antagelig har dinosauren levd med utveksten lenge, men den har vært dødelig. Dyret rakk ikke å dø ikke av kreften, men omkom sammen med flokken sin, antagelig i en oversvømmelse. At den var en del av en flokk, kan ha hjulpet den til å overleve så lenge.
BEINBRUDD
Misdannet dinosaur ble såret i kamp
Pasient: En rovdinosaur av arten Dilophosaurus fra juratidens Arizona har den mest varierte samlingen skader og misdannelser som er sett hos noen dinosaur. Høyre arm er misdannet, står ut i en unaturlig vinkel og har tre buler på underarmen. En finger er misdannet og kan ikke bøyes. Venstre skulderblad og spolebein har fortykket beinvev, og dessuten har albuebeinet og tommelen hull i beinvevet.
Diagnose: Ut fra sammenligninger med de nærmeste nålevende slektningene, krypdyr og fugler, slår paleopatologer fast at dyret har medfødte misdannelser i høyre arm og hånd, mens de tre bulene skyldes kreft. Venstre side er skadet i kamp. I voldsomme sammenstøt med et tre eller en fjellside er skulderblad og spoleben brukket, men senere vokst sammen igjen. Litt av beinvevet er dessuten brutt ned av infeksjon.
Prognose: Dinosauren kan ha levd i måneder eller faktisk år med de alvorlige skadene, men den har antagelig hatt smerter fra beinbruddene og fra infeksjoner i sårene. Forskerne mener at den har hatt problemer med å nedlegge byttedyr, så det er stor sannsynlighet for at den har sultet.
MISDANNET SKJELETT
Allosaurus led av en oppsvulmet tå
Pasient: En seks år gammel Allosaurus som har fått kallenavnet Store-Al, og som levde for 150 millioner år siden i Big Horn i Wyoming, har store knokkelutvekster på den høyre fotens midterste tå.
Diagnose: Utveksten skyldes en infeksjon– det avslører den ujevne overflaten av det nydannede beinvevet og hullene dannet av betennelse. I tillegg til tåen hadde Store-Al hele 18 andre misdannede knokler, noen på grunn av brudd, andre på grunn av infeksjoner. Bakteriene som førte til infeksjonene, kan ha blitt fraktet med blodet fra andre steder i kroppen, eller de kan ha trengt inn gjennom sår.
Prognose: Det at skadene har vokst sammen, viser at immunsystemet reagerte på infeksjonene så dyret levde lenge med dem. Av alle lidelsene var den misdannede tåen antagelig verst, og den har nok bidratt til at dyret døde. Store-Al kunne knapt gå og jakte med en sånn fot. Det viser lignende skader hos fugler.
HALSBETENNELSE
Sauropod fikk vondt i halsen
Pasient: En ung sauropod, en elleve meter lang Diplodocus fra Montana i USA, har tydeligvis hatt pusteproblemer.
Diagnose: Paleontologenes studier avslører at tre halsvirvler i den 4,5 meter lange halsen har uregelmessig beinvekst. Virvlene var fulle av luftsekker som hjalp til med på å fordele oksygen i kroppen. Beinveksten har blitt forstyrret av en infeksjonen som også forekommer ved luftsekkbetennelse. Den finnes særlig hos høns og skyldes en bakterie eller en muggsopp.
Prognose: Som hos nålevende høns med den tilsvarende lidelsen har sauropoden antagelig hatt rennende øyne, hoste og vondt i den lange halsen. Dyret har vært plaget av oksygenmangel, og tilstanden kan også ha utviklet seg til beinbetennelse.
T. rex var syk fra hode til hale
Det ikoniske T. rex-eksemplaret Sue led ikke bare av alvorlig infeksjon i kjeven. Studier viser at lidelser som leddgikt, podagra, fortykkede knokler og brukne ribbein hører med til sykehistorien. Les om Sues lidelser her.