Dinosaurer

For T. rex var barndom forbudt

Funnet av to fossile fostre avslører hvordan T. rex begynte livet. Nå kan forskerne endelig kartlegge den mest ekstreme oppveksten i klodens historie.

Funnet av to fossile fostre avslører hvordan T. rex begynte livet. Nå kan forskerne endelig kartlegge den mest ekstreme oppveksten i klodens historie.

Shutterstock

Langsomt sprer sprekkene seg i det største egget som noen gang vil bli lagt på jorden. Under skallet ligger en dunete og spinkel unge krøpet sammen, i kamp for å komme ut. Akkurat nå er den nyklekkede T. rexen bare på størrelse med en familiehund, men om noen få år vil den være klodens største og mest fryktinngytende rovdyr.

I 2021 offentliggjorde forskere fra universitetet i Edinburgh i Skottland en studie av to 70–75 millioner år gamle tyrannosaurfostre.

Fossiler av dinosaurunger er ytterst sjeldne, og studien av de to tyrannosaurfostrene har derfor gitt et viktig innblikk i rovdinosaurenes aller første utvikling.

Alt peker i retning av at barndommen til en T. rex absolutt ikke var noe for barn.

Første funn av tyrannosaurbabyer

Fossilene var et kjevebein og en klo fra en fot, og de ble gravd ut i henholdsvis Alberta i Canada i 2017 og i Montana i USA i 1983, men først nå har de blitt røntgenskannet og analysert.

Ut fra skanningsbildene lagde forskerne tredimensjonale rekonstruksjoner av knoklene og konkluderte med at fossilene stammer fra svært unge dyr.

Baby dinosaur

Ved hjelp av kjevebeinet fra et tyrannosaurfoster har forskerne konkludert med at ungene var om lag en meter lange da de ble klekket. Dessuten var de dekket av fjær.

© Greg Funston/D. Finnin/AMNH

Kjevebeinet var en miniatyrutgave av kjeven hos voksne individer og hadde åtte små tenner. Noen minnet mest om melketenner. Hos flere nålevende krypdyr vokser tennene ut før egget klekkes, noe som har fått forskerne til å konkludere med at fossilene stammer fra fostre som aldri kom seg ut av egget.

På bakgrunn av kjevelengden mente forskerne at ungene har vært nesten en meter lange ved klekking – altså på størrelse med en fullvoksen bordercollie. Dimensjonene gjør tyrannosaurungene til de største organismene som noen gang er klekket ut av et egg.

Lengden på fostrene gir også en idé om hvor store egg T. rex la.

De største eggene som forskerne med sikkerhet kjenner til, ble lagt av elefantfuglen, som døde ut for om lag tusen år siden. De var om lag 30 centimeter lange og hadde et volum som svarer til om lag 150 hønseegg. Men elefantfuglens unger var 10–15 prosent mindre enn de nyoppdagede tyrannosaurfostrene.

Dinosauraeg
© Shutterstock
50 centimeter kan eggene til T. rex ha målt i lengden.

Forskerne tror derfor at T. rex la avlange egg som målte 40–50 centimeter og ble lagt 20 eller flere av gangen.

Fossil ruget på egg

Hvordan T. rex ruget ut ungene sine, har hittil vært en gåte, men nå har en gruppe forskere fra Kina, USA og Frankrike kanskje funnet svaret.

Forskerne offentliggjorde i 2021 fossilet av en strutselignende dinosaur som var i ferd med å ruge ut 24 egg. Av dem var minst sju på nippet til å klekkes og inneholdt knokler fra fostrene.

Dinosauren var en såkalt oviraptor, en art som – akkurat som T. rex og de nålevende fuglene – tilhører dyregruppen theropodene, som går på to bein og har føtter med tre tær.

Det forsteinede skjelettet fra den strutselignende dinosauren satt sammenkrøpet med eggene under seg – akkurat som en moderne fugl.

Fossilet viser samtidig hvordan en flere tonn tung T. rex kan ha ruget ut eggene sine uten å knuse dem. Dinosaurene la nemlig eggene i en ring for å skape et område i midten der dyret kunne legge hoveddelen av kroppsvekten.

Dinosaur og dinosaur baby
© Zhao Chuang/PNSO/Shutterstock

Dinosaurenes konge ruget som en fugl

Forskerne har aldri funnet et egg fra en T. rex, men på bakgrunn av fossilet fra en nær beslektet rovdinosaur har de kunnet rekonstruere hvordan T. rex la egg og ruget ut ungene sine.

Dinosauraeg
© Millard H. Sharp/SPL

Egg ble lagt i sirkler

Funnet av et reir fra T. rexens nære slektning, oviraptoren, avslører at dinosaurene la eggene i en ring. Under rugingen la hunnen hoveddelen av vekten i midten, slik at hun ikke knuste eggene som lå rundt.

Dinosauraeg
© Millard H. Sharp/SPL

Avlange egg var rekordstore

Studier viser at T. rex-ungene var opp mot en meter lange ved klekkingen, og eggene må derfor ha målt om lag 40–50 centimeter i lengden. Det er større enn elefantfuglens 30 centimeter lange egg, som tidligere hadde rekorden.

Dinosauraeg
© Millard H. Sharp/SPL

Ru eggeskall skapte luftveier

Mange dinosauregg fra krittiden, da T. rex regjerte, hadde mange såkalte kammer og knuter. Ujevnhetene gjorde egget mer stabilt og dannet passasjer som sørget for effektiv utveksling av oksygen og karbondioksid gjennom skallet.

Når rugeperioden var overstått, kjempet den lille T. rexen seg ut av egget. Hittil har de fleste forskerne ment at ungen da måtte klare seg selv, ettersom T. rex var en einstøing og for primitiv til avanserte sosiale interaksjoner.

Men den forestillingen blir nå utfordret.

T. rex levde i familieflokk

Analyser av en massegrav i Utah i USA avslører at T. rex antagelig levde og jaktet i flokk, akkurat som ulver og løver. Massegraven, som ble oppdaget i 2014, er full av fossiler – deriblant skjeletter fra fem tyrannosaurer.

Ut fra størrelsen på skjelettene mener forskerne at gruppen, som døde på grunn av en oversvømmelse, bestod av en voksen, en tenåring og tre unger. Alt tyder dermed på at foreldrene ikke bare ruget ut eggene, men også beskyttet ungene under oppveksten.

Og behovet for beskyttelse var akutt.

Selv om nyfødte T. rexer var de største ungene som noen gang er klekket ut av egg, var de nemlig spinkle av bygning og målte bare en tiendedel av en fullvoksen artsfelle. Til sammenligning er voksne mennesker og elefanter bare rundt fire ganger så høye som de nyfødte ungene sine.

Ungene var dessuten dekket med små fjærdun, akkurat som fugleunger, noe som er et tegn på at de hadde problemer med å holde varmen og trengte kamuflasje i skogbunnen.

T rex familie

T. rex-ungene var et lett bytte for andre rovdyr og større artsfeller. Derfor ser det ut til at hunnen beskyttet ungene sine i årevis.

© Jamers Kuether/SPL

Fossiler av T. rex-unger er uhyre sjeldne, noe som kan skyldes to ting: Enten har foreldrenes beskyttelse vært så effektiv at mesteparten av ungene nådde voksenalderen, eller – og det er mer sannsynlig – så har de blitt spist lenge før de vokste opp.

I en verden med glupske rovdyr har ungene sannsynligvis vært lette ofre – ikke bare for andre rovdyr, men også for artsfeller.

Kannibalisme eksisterer i dag blant krypdyr som komodovaraner, der ungene tilbringer de første årene av livet i trær for å ikke bli spist av de voksne. Og noe tilsvarende kan ha foregått blant tyrannosaurene.

Forskere anslår at dødeligheten for nyklekkede tyrannosaurer lå på over 60 prosent – først og fremst på grunn av rovdyr.

Ungenes armer hadde funksjon

I tillegg til å være hjelpeløse og dekket med dun skilte ungene seg også fysiologisk fra de voksne.

Mens armene til fullt utviklede tyrannosaurer så ut som små, unyttige vedheng, var de mer velproporsjonerte hos ungene, som antagelig brukte armene til å fange insekter og andre kryp med, frem til de som tenåringer var klare til å spise større dyr og andre dinosaurer.

Endringen av menyen fra slimete kryp til kjøtt satte i gang en spektakulær forvandling.

I de tidlige tenårene var T. rex en lynrask jeger med slanke, knivlignende tenner. Selv om tennene fortsatt ikke var så store og robuste som voksentenner, kunne de lette skjære gjennom byttedyrenes muskler.

Dinosaur kranie
© Shutterstock
5500 newton ble utløst når en ung T. rex klappet sammen kjevene.

Amerikanske forskere ved universitetet i Wisconsin viste i en studie fra 2021 at tenåringene hadde en bittkraft på om lag 5500 newton. Det er kraftigere enn bittet fra fullvoksne tigere og løver, men ingenting sammenlignet med en fullvoksen T. rex, som kunne ha en bittkraft på hele 35 000 newton.

I tillegg til å utvikle et kraftigere bitt begynte tenåringen også å miste fjærene sine fordi det ble mindre behov for kamuflering i skogbunnen. Samtidig ble tennene større og armene mindre i forhold til resten av kroppen, mens kroppsvekten eksploderte.

Tenåringer la på seg 2 kilo om dagen

Dinosaurknokler har, akkurat som trestammer, vekstringer som avslører hvor gamle dyrene ble, og hvor raskt de vokste.

En amerikansk forskergruppe har analysert skinnebein fra to T. rexer – «Jane» og «Petey». Ved å se på avstandne mellom vekstringene avslørte forskerne i 2020 at fossilene stammet fra to ungdyr i voksealderen som var henholdsvis 13 og 15 år da de døde.

Tenåringene var bare på høyde med en hest, og forskerne mener derfor at T. rex først for alvor begynte å vokse i 15–18-årsalderen.

Som 20-åring nådde T. rex en lengde på 13 meter og en vekt på opp mot ni tonn. Det krevde en eksplosiv vektøkning som var omtrent fem ganger så rask som hos mennesker. De slanke og lynraske tenåringene la på seg over 2 kilo på om dagen, noe som svarer til minst 750 kilo i året. Det forvandlet dem til flere tonn tunge og mindre mobile voksne.

Forvandlingen førte til en annen jaktstrategi. Dyrene skiftet ut bevegelighet og sprint med rendyrket brutalitet og knokkelknusende bittkraft – et våpen som ikke bare ble brukt mot byttedyr.

Sex og slagsmål var dagens rett

Da paleontologer gravde ut fossilet av den 13 år gamle tyrannosauren «Jane» i Montana i 2001, oppdaget de at kraniet var hardt skadet. Det har gitt forskere innblikk i det voldsomme livet til en ung T. rex.

Hodeskallen var gjennomboret av en rekke avlange hull som i størrelse og form minnet om «Janes» egne tenner, noe som tyder på at hun hadde blitt angrepet av en jevnaldrende artsfelle.

Dinosaur kranie

Underkjeven fra den 13 år gamle T. rexen «Jane» har tydelige bittmerker fra artsfeller. Voldsomme slåsskamper var antagelig en uunngåelig del av tenåringslivet.

© Tyler Keillor

Hullene viste spor etter å ha grodd, noe som antagelig betyr at «Jane» overlevde slagsmålet, men aldri kom seg helt etter skadene.

Kampskader registreres mye oftere i fossiler av T. rex enn hos andre dinosaurer, noe som styrker oppfatningen om at de unge dyrene ikke vek unna for et slagsmål.

I 2006 gjorde forskere for eksempel et spektakulært fossilfunn som har fått navnet «de duellerende dinosaurene». Fossilet viser en ung T. rex sammen med en flere tonn tung triceratops, midt i en drabelig kamp som kostet begge parter livet.

Nesehorndinosauren Triceratops betraktes vanligvis som å ha vært for farlig til å bli et bytte, selv for voksne T. rexer, men de unge ser ikke ut til å ha veket unna.

Fossil

Fossilet «de duellerende dinosaurene» viser en ung T. rex og en Triceratops fanget i et fatalt slagsmål.

© Seth Weinig/AP/Ritzau Scanpix

I tillegg til å slåss har de unge tyrannosaurene – som alle andre tenåringer – rast fra seg.

I 2016 fant forskere ved North Carolina State University kalsiumspekket beinvev i fossilet av en 16 år gammel hunn. Vevet var først og fremst en bekreftelse på at T. rex la egg, men også at dinosauren allerede som tenåring var fruktbar.

Mot slutten av den voldsomme oppveksten ble ringen altså sluttet. Tenåringen la egg og brakte den neste ekstreme generasjonen av dunete rovkjemper til verden.