Ekspert vurderer 3D-dinosaurer: «En forspilt sjanse»

Med en ny Google-funksjon står dinosaurer fram i omgivelsene dine. En dinosaurekspert vurderer her hvor naturtro de forhistoriske vesenene virkelig er.

Med en ny Google-funksjon står dinosaurer fram i omgivelsene dine. En dinosaurekspert vurderer her hvor naturtro de forhistoriske vesenene virkelig er.

En T. rex i hagen. En velociraptor i sofaen. Eller en gigantisk flygeøgle i badebassenget.

Dinosaurelskeres våteste drømmer nærmer seg virkelighet med Googles nye funksjon. Dessverre vil sanne kjennere bli skuffet, for modellene bygger på utdøde forestillinger om hvordan fortidens kjemper så ut.

Tidligere i måneden gjorde Google det mulig for deg å oppleve de mest kjente dinosaurartene på kloss hold. Du kan google navnet – for eksempel Tyrannosaurus Rex – velge 3D-visningen, og på få sekunder står krittidens konge foran deg.

Visningen er skapt med 3D-modeller og såkalt augmented reality som legger bilder og video over virkelige objekter via for eksempel mobilen.

Google har i samarbeid med filmselskapet og spillutviklerne bak spillet «Jurassic World Alive» lagt til Tyrannosaurus rex, Velociraptor, Triceratops, Spinosaurus, Stegosaurus, Brachiosaurus, Ankylosaurus, Dilophosaurus, Pteranodon og Parasaurolophus som 3D-modeller.

Se hvordan funksjonen virker HER

Modellene kan man se på smarttelefoner med iOS 11 eller Android 7, eller ved å søke på ordet dinosaur eller én av de ti artene på Google.

Men ifølge geolog og vitenskapelig leder fra Geomuseum Faxe, Jesper Milàn, representerer dinosaurmodellene en foreldet versjon av virkelighetens forhistoriske kjemper.

«Modellene minst 20–30 år foreldet i forhold til det vi i dag vet om dinosaurene. Funksjonen er dessverre en forspilt sjanse for fantastisk formidling.»

Dinosaurer har skiftet utseende

Vitenskapens forståelse for dinosaurenes utseende utvikler seg i takt med at nye fossiler dukker fram av jorden.

Derfor er skapningene fra Jurassic Park-serien ikke lenger på linje med vitenskapen, og Google har tatt seg betydelige kunstneriske friheter, forteller Milàn.

For eksempel er Spinosaurus portrettert med et symmetrisk buet seil langs ryggsøylen, en tynn hale og stående på to bakbein. Det er basert på sparsomme fossilfunn fra 1936, mens funn i 2014 og 2018 har kastet nytt lys over arten.

Spinosauren var en stor rovdinosaur som jaktet i vann.

© Shutterstock

«I dag vet vi at Spinosaurus så helt annerledes ut. Beina var like lange, halen har vært høy og ble brukt til å svømme med. Seilet var rettere et firkantet flagg enn en myk bue», sier Milàn.

Dessuten stusser geologen over den komplette mangelen på fjær i Google-modellene:

«Etter hvert er det funnet avtrykk av fjær på alle grupper av dinosaurer, bortsett fra de store sauropodene, og i enkelte tilfeller kan vi faktisk rekonstruere fargene på fjærene. Særlig rovdinosaurene var fjærkledde, med hårlignede fjær på kroppen og store faner av fjær på armer, hale og ned bakbeina», forklarer han.

Geologen peker ut pteranodonen og ankylosauren som de to modellene som ser mest naturtro ut.

Velociraptorens zombiearmer er en myte

I dag vet vi at velociraptorer var mindre enn i Jurassic Park-filmene, og at armene trolig satt tett inn mot kroppen.

© Shutterstock

I Googles søkeresultater beveger modellene seg, men bevegelsene er også utdatert.

I tillegg til å være framstilt mye større og med en annen kroppsbygning enn i virkeligheten, peker velociraptorens armer framover.

Slik har armene neppe vært posisjonert.

«Velociraptorens hender og håndledd kunne foldes tett sammen som vingene på en fugl, så de har trolig ligget tett inntil kroppen, framfor å stritte framover», sier Milàn.

Fortidens kjemper er fortsatt tause

66 millioner år etter de sist ga lyd fra seg, har dinosaurenes ikoniske lyder blitt gjengitt i Jurassic Park-filmene og i den nye Google-funksjonen.

Forskere har forsøkt å gjenskape lydene fra for eksempel Parasaurolophus' ikoniske horn, som ifølge teorier kan ha blitt brukt som et resonanskammer – en slags akustisk hulrom, som på en gitar – til å spre lyder over lange distanser.

Forskerne gjenskapte et kranium og blåste luft gjennom, noe som frambrakte en dyp trompetaktig lyd, som tåkeluren på et skip.

Parasaurolophus brukte trolig sine lange, hule horn til å kommunisere med.

© Shutterstock

Men lydene er rent gjettverk.

«Når vi ser på hvor mye dinosaurenes nærmeste nålevende slektninger, fuglene, bruker lyd til å kommunisere med, er det veldig sannsynlig at dinosaurene også gjorde det», forklarer Milàn.

Noen paleontologer hevder at dinosaurene brummet som krokodiller, andre at de kurret som duer.

Skanninger av flere dinosaurers indre ører viser at de var mest følsomme overfor lavfrekvente lyder.