Andrey Atuchin

Dinosaurerne erobret Nordpolen

Fire måneders konstant mørke, minusgrader og snøstormer – et nytt funn beviser for første gang at den brutale vinteren på Nordpolen ikke var en hindring for dinosaurene. Men hvordan kunne de store dyrene overleve? Få svaret her.

Polarvinden hyler, og en gruppe planteetende andenebbdinosaurer har stimlet sammen for å holde varmen. En flere tonn tung Nanuqsaurus sniker seg gjennom snøen i retning av gruppen – bare hjulpet av skjæret fra nordlyset. Solen har ikke vist seg på himmelen på fire måneder, og maten er knapp, så jegeren har ikke råd til å gjøre feil.

Plutselig går rovdyret til angrep. De voksne andenebbdinosaurene flykter i alle retninger, men nanuqsauren går etter noe annet: noen månedsgamle unger.

På et øyeblikk dreper rovdyret en av ungene – bare noen få dager før det lille dyret ville ha opplevd årets første soloppgang.

© Fred Wierum & BiM

Slik så en typisk vinterdag antagelig ut i nærheten av Nordpolen for sytti millioner år siden, for tross polarvinterens mørke og kulde vrimlet det ifølge en oppdagelse av dinosaurer året rundt.

Fossiler funnet i det nordlige Alaska avslører at dinosaurene var mer hardføre enn tidligere antatt – og forskerne har noen overraskende teorier om hvordan de store krypdyrene kunne overleve ved verdens ende.

Krypdyr holder seg unna kulden

Forskerne har lenge visst at noen dinosaurer våget seg inn i polområdene – men oppfatningen var at de store dyrene trakk sørover før vinteren.

Den teorien ga god mening. Dinosaurene er krypdyr, og dagens krypdyr tåler ikke polarvinterens kulde. De er nemlig fullstendig avhengige av solen for å varme opp kroppen og ruge ut eggene sine.

En edmontosaurus får øye på et pattedyr i snøen. Pattedyr er varmblodige og kan tåle kulden, men det har lenge vært uklart om det samme gjaldt dinosaurene.

© Julio Lacerda

På dinosaurenes tid var polene varmere enn i dag, men forholdene var fortsatt brutale. Det nordligste av Nord-Amerika, som for sytti millioner år siden lå på 80–85 grader nordlig bredde, opplevde fire måneders konstant mørke om vinteren, temperaturer på ned til –10 grader og jevnlig snøvær.

De harde levekårene understrekes av at forskerne ikke har funnet kaldblodige dyr som firfisle og krokodiller i disse områdene. Men de har funnet dinosaurer. Og nye funn avslører at dinosaurene ikke bare var på sommerbesøk.

Unger var for små til å gå

Funnene er gjort ved Prince Creek-formasjonen i det nordlige Alaska. Her har forskerne også tidligere funnet dinosaurer, men de nye funnene skiller seg ut ved å være bitte små. De stammer nemlig fra nyklekkede dinosaurunger, og i noen tilfeller fostre.

De små knoklene viser at dinosaurene la egg i Arktis. Tidligere studier har vist at dinosauregg brukte 2,5–6 måneder på å bli klare til klekking, og ettersom ruging krevde varme, må eggene ha klekket om sommeren.

© John Sibbick/SPL, Fred Wierum, Leandra Walters/Phil Senter/James H. Robins/FunkMonk, FunkMonk (Michael B. H.) & Shutterstock

Dinosaurer formerte seg ved Nordpolen

Klekkingstidspunktet ga ikke ungene tid nok til å vokse seg store før vinteren. Og så små dyr ville med stor sannsynlighet ikke ha vært i stand til å foreta den opp mot 3200 kilometer lange vandringen mot sør som ville ha vært nødvendig for å unngå kulden.

De var med andre ord tvunget til å overleve den brutale vinteren.

Planteetere gikk under jorden

De arktiske dinosaurene var en sammensatt gruppe: både små og store planteetere, små, intelligente rovdinosaurer og flere tonn tunge rovdyr som nanuqsaurus – en nær slektning av tyrannosaurene. Hver art hadde antagelig sin egen strategi til å klare vinteren.

De største av dinosaurene kunne overleve lenge uten mat fordi de hadde store fettlagre og et lavt stoffskifte i forhold til kroppsstørrelsen. Tidligere funn tyder dessuten på at de store andenebbøglene var i stand til å leve av bark, som de antagelig kunne finne hele året.

Mindre dinosaurer klarte seg kanskje gjennom vinteren på en helt annen måte: under bakken. Forskere har tidligere oppdaget at noen små planteetende dinosaurer gravde huler – og det er en opplagt strategi i Arktis. I hulene kunne dinosaurene kanskje senke stoffskiftet sitt til et så lavt nivå at de kunne overleve uten mat, akkurat som for eksempel pinnsvin gjør i dag.

Dinosaurerne ynglede ved Nordpolen
© Shutterstock & BiM

Forskerne avslører dinosaurenes kalender

Årsaken til at dinosaurene tålte kulden bedre enn nålevende krypdyr, er trolig å finne i stoffskiftet. Dinosaurenes stoffskifte så mer ut som hos varmblodige fugler og pattedyr enn hos kaldblodige krokodiller og firfisler. Dinosaurkroppen kunne med andre ord selv skape varme og var derfor mindre avhengig av solen.

Mange av dinosaurene var dessuten dekket med fjær eller hårlignende utvekster som hjalp dem med å holde varmen.

Parallellen mellom polardinosaurene og dagens pattedyr og fugler er tydelig – og den kan hjelpe oss med å lære mer om vår egen framtid.

Dinosaurer er fortsatt relevante

Funnene av dinosaurer i Arktis gir forskerne mulighet til å undersøke hvordan klimaet påvirket dyrenes overlevelsessjanser. I en studie fra 2022 sammenlignet forskere krittidens klima og dinosaurer på tvers av Alaska – fra sør til nord.

Temperaturen og mengden nedbør varierte fra sted til sted, og ut fra analysen kunne forskerne se at det hadde større betydning for dinosaurenes utbredelse enn temperaturen hadde.

Dinosaurenes evne til å skape sin egen kroppsvarme betydde at de kunne tilpasse seg helt ulike temperaturer. Men de var fortsatt avhengige av nedbøren, som hadde avgjørende betydning for mengden mat.

Noe lignende kan godt være tilfellet for dagens pattedyr og fugler. Og det er viktig kunnskap når vi må forutsi hvordan de nåværende klimaendringene vil påvirke klodens dyreliv.

De globale temperaturstigningene blir ofte framhevet som vårt mest avgjørende problem. Men Alaskas dinosaurer forteller oss at vi også bør være opptatt av de store endringene i nedbøren som allerede nå er på vei – blant annet i form av hyppigere tørkeperioder.

Dermed kan dinosaurene ved verdens ende være med på å redde nålevende arter fra klimaendringene.