Dinosaurenes suverene tungvektere, de såkalte sauropodene, satte dype fotavtrykk. Noen av dyrene var 40 meter lange og veide opp mot 100 tonn.
For å bære vekten hadde de kraftige, stolpeformede bein, men de kan ikke ha beveget seg særlig fort, og de kan ikke ha flyttet mer enn ett bein av gangen, i ganske små skritt.
Derfor var det et mysterium da paleontologer i 2007 fant en rekke fotspor fra sauropoder like ved byen Austin i Texas.
Fotspor fra sauropoder i Texas har forvirret forskerne fordi de bare er satt av forbein.
Sauropodene gikk på hendene
Hvert spor var opptil 70 centimeter i diameter, så dyrene har vært gigantiske, men det merkverdige var at det var så stor avstand mellom dem. Og enda mer mystisk var det at sporene utelukkende var satt av dyrenes forbein.
Nå har forskere fra to naturhistoriske museer og Purdue University i USA funnet en forklaring. De mener at sauropodene ganske riktig har «gått på hendene», men at det har foregått i vann.
Teorien er at dinosaurene har satt sporene på bunnen av en elv eller sjø, slik at de har stått til skuldrene i vann. Forbeina har de brukt til å sparke fra på bunnen, mens bakbeina har blitt trukket gjennom vannet bak dem.
Sauropoder var både landdyr og vanndyr
De store dinosaurene beveget seg lettere og mer elegant i vann enn på land.
Til lands:
Små skritt, der sauropoden antagelig bare har flyttet ett bein av gangen.
Til vanns:
Lange skritt med forbeina, mens bakbeina ikke har berørt bunnen.
Både vanndyr og landdyr
På enda dypere vann har sauropodene trolig ikke berørt bunnen i det hele tatt. På tross av sin enorme vekt kan de ha vært i stand til å svømme siden de hadde god oppdrift i vannet.
De var utstyrt med store lunger og hadde dessuten luftlommer i knoklene, noe som har hjulpet dem med på å holde seg flytende.
Forskerne mener faktisk at sauropodene har oppholdt seg så mye i vann at de har vært like mye vanndyr som landdyr.