10 myter om T. rex

Myte: Du kan ikke flykte fra en T. rex

Lange bein og ekstremt store lårmuskler. T. rex ser ut til å være bygget for fart, og derfor har noen forskere kommet fram til at kjempen kunne nå en imponerende fart på 72 kilometer i timen. Men nye studier skrur det tallet markant nedover.

Ved hjelp av datasimuleringer kan forskerne nå ta høyde for en lang rekke faktorer som tidligere beregninger måtte utelate. Og særlig knoklenes bæreevne har vist seg å begrense farten.

Engelske forskere beregnet i 2017 at det seks til ti tonn tunge rovdyret ville ha brukket sine egne knokler hvis det løp. I stedet måtte T. rex sørge for å alltid ha minst én fot på bakken, og topphastigheten havnet da nede på 27 kilometer i timen.

Dermed ville en olympisk sprinter med en fart på opp mot 38 kilometer i timen lett kunne løpe fra den, og de fleste mennesker ville kunne slippe unna med en sykkel.

Heldigvis for T. rex hadde de store planteeterne som levde rundt den, antagelig de samme begrensningene. Flere studier tyder på at de potensielle byttedyrene heller ikke var skapt for fart og kanskje ikke kunne prestere så mye mer enn 15 kilometer i timen.

MYTEN OM HURTIGHET: USANN

Myte: T. rex var dekket av fjær

Lignet T. rex en gigantisk kalkun? Da forskerne i 2012 fant et fossil av Yutyrannus – en ni meter lang og veldig hårete slektning av T. rex – begynte mange paleontologer å spekulere på om også T. rex var dekket av lange, hårlignende fjær.

Hittil har ikke forskerne hatt noe fossil av T. rex som er godt nok bevart til å besvare spørsmålet. Men et nyoppdaget T. rex-skjelett fra Montana i USA kaster nå lys over saken.

Noen få forsteinede avtrykk av dyrets overflate – de fleste ikke større enn et frimerke – lå like ved knoklene i nakken, ryggen og halen, og alle avtrykkene viser det samme: skjell. Hvert skjell er bare omkring en millimeter i diameter, så på avstand ville huden antagelig ha sett mer læraktig ut.

Avtrykkene viser at T. rex var uten fjær på det meste av kroppen. Akkurat som dagens elefanter hadde den store dinosauren mistet den isoleringen som forfedrene sannsynligvis hadde. Forskerne kan likevel ikke utelukke at den hadde fjær enkelte steder på kroppen.

MYTEN OM FJÆR: USANN

Myte: Bittet kunne knuse en bil

Selv gjemt bak en vegg av stål ville du ikke være trygg, for kjevene til T. rex er blant de kraftigste som noensinne har eksistert.

Byttedyrenes knokler ble pulverisert når T. rex satte tennene i dem. Det var konklusjonen etter at amerikanske paleontologer i 2017 skapte den hittil mest nøyaktige digitale rekonstruksjonen av kjevene til dinosaurkjempen.

De CT-skannet først kraniet og brukte deretter en datamaskin til å legge på virtuelle muskler. Musklenes form og styrke ble modellert nøye etter dyrets nålevende slektninger, fuglene og krokodillene.

De digitale kjevene leverte en bittstyrke på ikke mindre enn 34 522 newton, som svarer til presset fra over 3,5 tonn, og dermed mer enn dobbelt så mye som kjevene hos dagens største krypdyr, deltakrokodillen. Samtidig kunne trykket på de enkelte tennene nå opp i 30 tonn per kvadratcentimeter.

Det kraftige bittet, kombinert med solide, plugglignende tenner, ville ha gjort det mulig for T. rex å bite gjennom karosseriet på en bil. I virkeligheten brukte den kraften til å knuse knokler slik at den kunne få fatt i næringsrik marg og viktige mineraler.

Den teorien blir dessuten underbygget av fossiler av rovdyrets avføring, som er fylt med hundrevis av små knokkelsplinter.

MYTEN OM KJEVEKRAFT: SANN

Myte: T. rex spiste bare åtsler

Flere forskere har foreslått at dinosaurenes konge slett ikke var noen jeger. T. rex var, mener de, for langsom til å fange sine egne bytter, og den gode luktesansen og de kraftige kjevene gjorde den tilpasset en tilværelse der den snuste opp og spiste åtsler.

Men teorien holder ikke. For det første ville det ha vært enormt vanskelig for det store dyret å overleve kun på åtsler – de fleste nålevende åtseletere må også jakte for å få nok kalorier.

For det andre har forskerne funnet en T. rex-tann i en halevirvel fra den planteetende edmontosaurusen. Halevirvelen har vokst sammen igjen, så forskerne vet at en T. rex angrep mens planteeteren var i live.

MYTEN OM T. REX SOM ÅTSELSETER ER: USANN

Myte: Miniarmer var ubrukelige

En åtte tonn tung og tolv meter langt drapsmaskin med armer på størrelse med menneskearmer.

Forskerne har i mer enn et århundre grublet over hva T. rex brukte de bemerkelsesverdig små armene til. Likevel har de ikke klart å finne en fornuftig forklaring.

Derfor mener flere forskere nå at det store dyret ikke brukte armene til noe som helst.

Teorien er at dyrets kjever på et tidspunkt i evolusjonen fullt og helt overtok armenes rolle som våpen og verktøy. Deretter utviklet hodet seg etter hvert til å bli større og kraftigere, mens armene langsomt svant inn.

Men de ekstreme proporsjonene gjelder tilsynelatende bare de voksne individene.

Fossilet av en T. rex som var 13 år gammel, avslører at armene var lengre i forhold til kroppen hos de unge dyrene. Dermed er det mulig at armene var brukbare tidlig i livet – kanskje til å fange bytte – men mistet funksjonen når dyrene senere i livet skiftet til en jaktstrategi der hodet var det primære våpenet.

Forskerne håper nå på å kunne avklare om de voksne dyrenes armer ble brukt eller ikke ved å skanne armknoklene og lete etter tegn på stress fra bruk eller mangel på bruk.

MYTEN OM UBRUKELIGE ARMER: DELVIS SANN

Myte: T. rex hadde dårlig syn

«Den kan ikke se oss hvis vi sitter stille.»

I filmen Jurassic Park klarer hovedpersonene å gjemme seg rett foran nesa på en blodtørstig T. rex fordi den angivelig ikke kan se byttet med mindre det beveger seg. Men den teorien har forskerne lite til overs for.

T. rex hadde ualminnelig store øyne – ut fra størrelsen på øyehulene å dømme var øyeeplet nesten 15 centimeter i diameter. De største øynene hos dagens landdyr sitter på strutsen og er bare fem centimeter.

Store øyne betyr som regel et godt syn, og forskerne har beregnet at T. rex så opp mot 13 ganger skarpere enn mennesker.

Noen nålevende krypdyr kan ha problemer med å se et bytte som sitter stille, men det skyldes at de har dårlig dybdesyn og dermed ikke kan skille byttet fra bakgrunnen. Øynene til T. rex var derimot ideelt plassert til å gi rovdyret glimrende dybdesyn.

MYTEN OM DÅRLIG SYN ER: USANN

Myte: Meteor utslettet T. rex

Den linjen av dinosaurer som til sjuende og sist ga opphav til T. rex, klarte seg i mer enn 160 millioner år, mens flere andre dinosaurgrupper stadig måtte gi tapt, blant annet de piggete stegosaurene og de fryktinngytende spinosaurene.

Dermed overlevde T. rex helt fram til den katastrofale begivenheten som utslettet de siste dinosaurene – med unntak av fuglene.

Forskerne diskuterte lenge årsaken til masseutryddelsen som drepte 75 prosent av klodens arter. Men et 180 kilometer bredt og 20 kilometer dypt meteorkrater avgjorde diskusjonen.

Kratrets alder faller nøyaktig sammen med alderen på de siste T. rex-skjelettene. Meteoren var omkring ti kilometer i diameter, og støvet fra sammenstøtet med jorda blokkerte sollyset i flere år, slik at plantene bukket under, og klodens økosystemer kollapset.

MYTEN OM EN DØDELIG METOR ER: SANN

Myte: T. rex var aggressiv

Dinosaurenes konge var en slåsskjempe. Kraniet fra en halvvoksen T. rex er gjennomboret av en rekke avlange hull,
og CT-skanninger har avslørt at hullenes form passer perfekt til tennene fra en jevnaldrende artsfrende.

Funnet viser at kjempen allerede fra en tidlig alder begynte å bli voldelig.

Men det viser også at dyrene kunne tåle juling. Den unge T. rexen overlevde slåsskampen – selv om snuten vokste skjevt sammen.

Andre skjeletter av T. rex har dessuten brukne ribbein og tegn på infiserte sår, så alt tyder på at rovdyret levde et voldsomt liv og sjelden ble eldre enn 30 år.

MYTEN OM AGGRESSIV ATFERD ER: SANN

Myte: Ingen rovdinosaur var større enn T. rex

T. rex var lenge kjent som den største rovdinosauren noen gang, men da den søramerikanske kjempen Giganotosaurus ble funnet i 1995, mistet T. rex sin tittel.

Noen år senere stjal den afrikanske Spinosaurus tittelen. Spinosaurus var over 15 meter lang og hadde et to meter høyt seil på ryggen.

Nye metoder til å beregne dinosaurers vekt ut fra datamodeller eller målinger av lårbeinet har imidlertid brakt T. rex tilbake på førsteplassen.

Med en vekt på nesten ni tonn er T. rex over to tonn tyngre enn sine konkurrenter.

Den store forskjellen skyldes at T. rex er bredere og kraftigere bygget enn andre store rovdinosaurene.

MYTEN OM T. REX SOM DINOSAURENES KONGE ER: SANN

Myte: T. rex var en følsom elsker

Verdens mest dødbringende kjever var like fintfølende som fingertuppene dine.

Studier av en av de nærmeste slektningene til T. rex, Daspletosaurus, viste i 2017 at hodene på de store rovdyrene var godt forsynt med sansenerver. Massevis av små porer i kraniet, omkring munnen og på snuten, førte nerveendene ut til huden – akkurat som hos dagens krokodiller.

Vi vil kanskje aldri få vite akkurat hva nervene ble brukt til, men tilsvarende strukturer i snutene på mange nålevende dyr kan registrere temperatur, kjemiske stoffer og berøring.

Forskerne har derfor foreslått at T. rex kan ha brukt følsomheten til å kontrollere om eggene hadde den rette temperaturen. Og kanskje var den faktisk så mild at den hjalp ungene ut av eggene.

I dag gnir noen krokodiller snutene sine som opptakt til paringen, og det er mulig at T. rex gjorde det samme.

MYTEN OM EN FØLSOM DINOSAUR ER: SANN