Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

10 myter om T. rex

Var Tyrannosaurus rex en blind, fjærkledd kylling som levde av selvdøde dyr og ikke kunne løpe raskere enn et menneske? Forskerne har satt mange spørsmålstegn ved krittidens konge, men nå skiller vi mytene fra sannheten.

Shutterstock

Myte 1: Hurtighet

Bare ta det med ro. Han er treig

© Shutterstock

Myte: Du kan ikke flykte fra en T. rex

Lange bein og ekstremt store lårmuskler. T. rex ser ut til å være bygget for fart, og derfor har noen forskere kommet fram til at kjempen kunne nå en imponerende fart på 72 kilometer i timen. Men nye studier skrur det tallet markant nedover.

Ved hjelp av datasimuleringer kan forskerne nå ta høyde for en lang rekke faktorer som tidligere beregninger måtte utelate. Og særlig knoklenes bæreevne har vist seg å begrense farten.

Dagens rovdyr har langt mer fart enn T. rex. Løver stikker av gårde med nesten 60 kilometer i timen, mens geparden setter verdensrekord med omkring 105 kilometer i timen.

© Shutterstock

Engelske forskere beregnet i 2017 at det seks til ti tonn tunge rovdyret ville ha brukket sine egne knokler hvis det løp. I stedet måtte T. rex sørge for å alltid ha minst én fot på bakken, og topphastigheten havnet da nede på 27 kilometer i timen.

Dermed ville en olympisk sprinter med en fart på opp mot 38 kilometer i timen lett kunne løpe fra den, og de fleste mennesker ville kunne slippe unna med en sykkel.

Heldigvis for T. rex hadde de store planteeterne som levde rundt den, antagelig de samme begrensningene. Flere studier tyder på at de potensielle byttedyrene heller ikke var skapt for fart og kanskje ikke kunne prestere så mye mer enn 15 kilometer i timen.

MYTEN OM HURTIGHET: USANN

Ny forskning: T-rex gikk like sakte som mennesker

4,6 km/t. Det er den hastigheten en T-rex foretrakk å gå i – et tempo som de fleste menneskene enkelt kan følge.

Ved å ta i bruk nye metoder har forskere fra Vrije Universiteit Amsterdam og Universitet i Utrecht funnet fram til hvilket tempo en Tyrannosaurus rex foretrakk å gå i.

I stedet for å fokusere på beina har de nederlandske forskerne valgt å ta utgangspunkt i halen på en T-rex.

Samme vitenskap som husker og hengebroer
Vitenskapen bak er den samme som man kjenner fra hengebroer og husker. For slik en huske svinger fram og tilbake, svinger halen på en T-rex opp og ned når dinosauren går.

Og akkurat som man er nødt til gynge i takt med svingningene hvis man vil høyere på en huske, er det samme tilfellet for en T-rex-hale hvis T-rex-en vil gå raskere.

For å kunne regne ut den frekvensen en Tyrannosaurus rex-hale naturlig svinger med – altså egenfrekvensen – har forskerne derfor laget en 3D-modell av halen.

Dermed har de nederlandske forskerne kunnet regne ut den hastigheten som en T-rex bruker minst energi på å gå med – og den hastigheten er altså 4,6 km/t.

Dette tempoet er vesentlig lavere enn tidligere forskning har estimert, men på samme nivå som hos andre dyr.

Myte 2: Fjær

Et oppsiktsvekkende funn fra 2012 ga opphav til teorien om at T. rex var dekket av fjær.

© Damir G. Martin/Oliver Larsen

Myte: T. rex var dekket av fjær

Lignet T. rex en gigantisk kalkun? Da forskerne i 2012 fant et fossil av Yutyrannus – en ni meter lang og veldig hårete slektning av T. rex – begynte mange paleontologer å spekulere på om også T. rex var dekket av lange, hårlignende fjær.

Hittil har ikke forskerne hatt noe fossil av T. rex som er godt nok bevart til å besvare spørsmålet. Men et nyoppdaget T. rex-skjelett fra Montana i USA kaster nå lys over saken.

Funn av T. rex-hudavtrykk viste at rovdyret hadde skjell på det meste av kroppen.

© Peter Larson

Noen få forsteinede avtrykk av dyrets overflate – de fleste ikke større enn et frimerke – lå like ved knoklene i nakken, ryggen og halen, og alle avtrykkene viser det samme: skjell. Hvert skjell er bare omkring en millimeter i diameter, så på avstand ville huden antagelig ha sett mer læraktig ut.

Avtrykkene viser at T. rex var uten fjær på det meste av kroppen. Akkurat som dagens elefanter hadde den store dinosauren mistet den isoleringen som forfedrene sannsynligvis hadde. Forskerne kan likevel ikke utelukke at den hadde fjær enkelte steder på kroppen.

MYTEN OM FJÆR: USANN

Myte 3: Kjevekraft

Kjevene klappet sammen med et trykk på mer enn 3,5 tonn og knuste byttedyrenes knokler som kvister.

© Shutterstock

Myte: Bittet kunne knuse en bil

Selv gjemt bak en vegg av stål ville du ikke være trygg, for kjevene til T. rex er blant de kraftigste som noensinne har eksistert.

Byttedyrenes knokler ble pulverisert når T. rex satte tennene i dem. Det var konklusjonen etter at amerikanske paleontologer i 2017 skapte den hittil mest nøyaktige digitale rekonstruksjonen av kjevene til dinosaurkjempen.

De CT-skannet først kraniet og brukte deretter en datamaskin til å legge på virtuelle muskler. Musklenes form og styrke ble modellert nøye etter dyrets nålevende slektninger, fuglene og krokodillene.

De digitale kjevene leverte en bittstyrke på ikke mindre enn 34 522 newton, som svarer til presset fra over 3,5 tonn, og dermed mer enn dobbelt så mye som kjevene hos dagens største krypdyr, deltakrokodillen. Samtidig kunne trykket på de enkelte tennene nå opp i 30 tonn per kvadratcentimeter.

© Claus Lunau

Smart bitt knuste knokler

Tennene til pattedyr møter hverandre i over- og undermunnen når dyret biter sammen, og dermed kan de knuse selv harde gjenstander. Tennene hos T. rex traff ikke hverandre, men forskerne har vist at det store krypdyret kunne oppnå samme effekt som pattedyrene ved å plassere sin beinharde mat strategisk mellom de kraftige tennene.

Det kraftige bittet, kombinert med solide, plugglignende tenner, ville ha gjort det mulig for T. rex å bite gjennom karosseriet på en bil. I virkeligheten brukte den kraften til å knuse knokler slik at den kunne få fatt i næringsrik marg og viktige mineraler.

Den teorien blir dessuten underbygget av fossiler av rovdyrets avføring, som er fylt med hundrevis av små knokkelsplinter.

MYTEN OM KJEVEKRAFT: SANN

Myte 4: Diett

Kraftige kjever og en velutviklet luktesans gjorde tyrannosaurusen til en opplagt åtseleter. Men T. rex nøyde seg ikke med selvdøde dyr.

© Shutterstock

Myte: T. rex spiste bare åtsler

Flere forskere har foreslått at dinosaurenes konge slett ikke var noen jeger. T. rex var, mener de, for langsom til å fange sine egne bytter, og den gode luktesansen og de kraftige kjevene gjorde den tilpasset en tilværelse der den snuste opp og spiste åtsler.

Men teorien holder ikke. For det første ville det ha vært enormt vanskelig for det store dyret å overleve kun på åtsler – de fleste nålevende åtseletere må også jakte for å få nok kalorier.

I halevirvelen fra en Edmontosaurus (A) fant forskerne en T. rex-tann (rød sirkel) inne i knokkelen (B).

© Robert DePalma/PNAS

For det andre har forskerne funnet en T. rex-tann i en halevirvel fra den planteetende edmontosaurusen. Halevirvelen har vokst sammen igjen, så forskerne vet at en T. rex angrep mens planteeteren var i live.

MYTEN OM T. REX SOM ÅTSELSETER ER: USANN

Myte 5: Små armer

Armene til T. rex var kraftige, men bare omkring en meter lange.

© Black Hills Institute/Ritzau

Myte: Miniarmer var ubrukelige

En åtte tonn tung og tolv meter langt drapsmaskin med armer på størrelse med menneskearmer.

Forskerne har i mer enn et århundre grublet over hva T. rex brukte de bemerkelsesverdig små armene til. Likevel har de ikke klart å finne en fornuftig forklaring.

Derfor mener flere forskere nå at det store dyret ikke brukte armene til noe som helst.

Teorien er at dyrets kjever på et tidspunkt i evolusjonen fullt og helt overtok armenes rolle som våpen og verktøy. Deretter utviklet hodet seg etter hvert til å bli større og kraftigere, mens armene langsomt svant inn.

3 uriktige teorier

Forskerne har hatt flere teorier om hva tyrannosaurusen brukte sine små armer til. De teoriene var dårlige, viser det seg.

Men de ekstreme proporsjonene gjelder tilsynelatende bare de voksne individene.

Fossilet av en T. rex som var 13 år gammel, avslører at armene var lengre i forhold til kroppen hos de unge dyrene. Dermed er det mulig at armene var brukbare tidlig i livet – kanskje til å fange bytte – men mistet funksjonen når dyrene senere i livet skiftet til en jaktstrategi der hodet var det primære våpenet.

Forskerne håper nå på å kunne avklare om de voksne dyrenes armer ble brukt eller ikke ved å skanne armknoklene og lete etter tegn på stress fra bruk eller mangel på bruk.

MYTEN OM UBRUKELIGE ARMER: DELVIS SANN

Myte 6: Dårlig syn

Forskere har tidligere trodd at T. rex hadde dårlig syn selv om øyeeplene var hela 15 centimeter i diameter.

© Shutterstock

Myte: T. rex hadde dårlig syn

«Den kan ikke se oss hvis vi sitter stille.»

I filmen Jurassic Park klarer hovedpersonene å gjemme seg rett foran nesa på en blodtørstig T. rex fordi den angivelig ikke kan se byttet med mindre det beveger seg. Men den teorien har forskerne lite til overs for.

T. rex hadde ualminnelig store øyne – ut fra størrelsen på øyehulene å dømme var øyeeplet nesten 15 centimeter i diameter. De største øynene hos dagens landdyr sitter på strutsen og er bare fem centimeter.

T. rex så godt og i farger

1 / 4
1234

Rovdyrets øye var stort og forholdsvis sofistikert. Størrelsesforholdet til menneskeøyet er noenlunde korrekt.

© Jirehdesign.com

Store øyne betyr som regel et godt syn, og forskerne har beregnet at T. rex så opp mot 13 ganger skarpere enn mennesker.

Noen nålevende krypdyr kan ha problemer med å se et bytte som sitter stille, men det skyldes at de har dårlig dybdesyn og dermed ikke kan skille byttet fra bakgrunnen. Øynene til T. rex var derimot ideelt plassert til å gi rovdyret glimrende dybdesyn.

MYTEN OM DÅRLIG SYN ER: USANN

Myte 7: Utryddelse

T. rex var en av de siste dinosaurene som overlevde, men ble til slutt overmannet – av støv.

© Shutterstock

Myte: Meteor utslettet T. rex

Den linjen av dinosaurer som til sjuende og sist ga opphav til T. rex, klarte seg i mer enn 160 millioner år, mens flere andre dinosaurgrupper stadig måtte gi tapt, blant annet de piggete stegosaurene og de fryktinngytende spinosaurene.

Dermed overlevde T. rex helt fram til den katastrofale begivenheten som utslettet de siste dinosaurene – med unntak av fuglene.

Forskerne diskuterte lenge årsaken til masseutryddelsen som drepte 75 prosent av klodens arter. Men et 180 kilometer bredt og 20 kilometer dypt meteorkrater avgjorde diskusjonen.

Kratrets alder faller nøyaktig sammen med alderen på de siste T. rex-skjelettene. Meteoren var omkring ti kilometer i diameter, og støvet fra sammenstøtet med jorda blokkerte sollyset i flere år, slik at plantene bukket under, og klodens økosystemer kollapset.

MYTEN OM EN DØDELIG METOR ER: SANN

Satellittbilder avslører arret fra en enorm meteor som slo ned i havet utenfor det som i dag er Mexico

© SPL

Myte 8: Aggresjon

T. rex-tenåringer bet hverandre hardt i hodet, avslører avlange hull i kraniet (rød markering).

© Joe Peterson/NIU

Myte: T. rex var aggressiv

Dinosaurenes konge var en slåsskjempe. Kraniet fra en halvvoksen T. rex er gjennomboret av en rekke avlange hull,
og CT-skanninger har avslørt at hullenes form passer perfekt til tennene fra en jevnaldrende artsfrende.

Funnet viser at kjempen allerede fra en tidlig alder begynte å bli voldelig.

Men det viser også at dyrene kunne tåle juling. Den unge T. rexen overlevde slåsskampen – selv om snuten vokste skjevt sammen.

Andre skjeletter av T. rex har dessuten brukne ribbein og tegn på infiserte sår, så alt tyder på at rovdyret levde et voldsomt liv og sjelden ble eldre enn 30 år.

MYTEN OM AGGRESSIV ATFERD ER: SANN

Myte 9: Størrelse

Både T. rex og Spinosaurus var giganter. Men hvem var størst?

© Shutterstock

Myte: Ingen rovdinosaur var større enn T. rex

T. rex var lenge kjent som den største rovdinosauren noen gang, men da den søramerikanske kjempen Giganotosaurus ble funnet i 1995, mistet T. rex sin tittel.

Noen år senere stjal den afrikanske Spinosaurus tittelen. Spinosaurus var over 15 meter lang og hadde et to meter høyt seil på ryggen.

Nye metoder til å beregne dinosaurers vekt ut fra datamodeller eller målinger av lårbeinet har imidlertid brakt T. rex tilbake på førsteplassen.

Med en vekt på nesten ni tonn er T. rex over to tonn tyngre enn sine konkurrenter.

Den store forskjellen skyldes at T. rex er bredere og kraftigere bygget enn andre store rovdinosaurene.

MYTEN OM T. REX SOM DINOSAURENES KONGE ER: SANN

Myte 10: Paring

Akkurat som dagens krokodiller hadde T. rex sanseknopper på snuten (rød markering). Det ga sannsynligvis paringen ekstra koloritt.

© Shutterstock

Myte: T. rex var en følsom elsker

Verdens mest dødbringende kjever var like fintfølende som fingertuppene dine.

Studier av en av de nærmeste slektningene til T. rex, Daspletosaurus, viste i 2017 at hodene på de store rovdyrene var godt forsynt med sansenerver. Massevis av små porer i kraniet, omkring munnen og på snuten, førte nerveendene ut til huden – akkurat som hos dagens krokodiller.

Celler sanser verden

1 / 3
123

Under hudoverflaten på både fortidens store rovdinosaurer og dagens krokodiller gjemmer det seg fintfølende sanseceller som blant annet kan fange opp vibrasjoner i vann.

© Claus Lunau

Vi vil kanskje aldri få vite akkurat hva nervene ble brukt til, men tilsvarende strukturer i snutene på mange nålevende dyr kan registrere temperatur, kjemiske stoffer og berøring.

Forskerne har derfor foreslått at T. rex kan ha brukt følsomheten til å kontrollere om eggene hadde den rette temperaturen. Og kanskje var den faktisk så mild at den hjalp ungene ut av eggene.

I dag gnir noen krokodiller snutene sine som opptakt til paringen, og det er mulig at T. rex gjorde det samme.

MYTEN OM EN FØLSOM DINOSAUR ER: SANN

Les også:

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

Skriv inn e-postadressen din, så sender vi deg en e-post som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt.
Ugyldig e-postadresse

Sjekk e-posten din

Vi har sendt en e-post til som forklarer deg hvordan du skal nullstille passordet ditt. Hvis du ikke finner e-posten, bør du se i søppelposten (uønsket e-post, «spam»).

Oppgi nytt passord.

Skriv inn det nye passordet ditt. Passordet må ha minst 6 tegn. Når du har opprettet passordet ditt, vil du bli bedt om å logge deg inn.

Passord er påkrevd
Vis Skjul