Nye funn i Haifa i Israel viser at kunsten å brygge øl er 8000 år eldre enn forskerne trodde den var.
En gruppe arkeologer har gravd ut en hule som ble brukt som gravplass av natuf-kulturen for mellom 14 000 og 11 500 år siden.
Arkeologene undersøkte noen fordypninger i steingulvet, som ble brukt til oppbevaring av mat og som mortere til å knuse planter.
Fordypningene inneholdt spor av hvete og bygg, men også av alkohol, og forskerne konkluderer derfor med at natuf-folket fant opp ølbrygging allerede for 13 000 år siden.
Øl lokkede oss kanskje til å bli bønder
Natuf-folket er også kjent for å være blant de første som bakte brød, og de nye funnene blåser derfor nytt liv i et spørsmål som har opptatt arkeologer i tiår:
Hva var egentlig den viktigste årsaken til at forfedrene våre ga opp jeger/sanker-livet for å bli fastboende bønder?
Landbruk gjør det mulig å brødfø flere mennesker på et gitt areal, og det kan også gi en jevnere tilgang på mat.
Til gjengjeld er landbruk hardt arbeid, så kanskje har det vært andre gevinster ved dette livet, for eksempel utsikten til store mengder øl.
Fortidsøl hadde konsistens som grøt
Arkeologene som står bak det nye funnet, mener at ølet kan ha spilt en viktig rolle i forbindelse med rituelle fester til ære for de døde.
Ølet hadde en lavere alkoholprosent enn det vi kjenner i dag, og dessuten hadde det antagelig en konsistens som lignet mer på grøt, så det var ikke lett å bli beruset av det.