Vinterhi gjør at dyrene overlever

Vinterkulde, tørke og mangel på mat gjør det til tider ekstremt hardt for dyr å klare seg i naturen. Men mange arter sover seg ganske enkelt fra problemene og går i dvale eller sover vintersøvn uten – eller stort sett uten – næring. En evne som fortsatt er en gåte for forskerne.

Shutterstock

Pinnsvinet gjør det, bjørnen gjør det, slangene gjør det. For flere dyrearter er det umulig å klare seg gjennom en kald vinter, der kulden og mangel på mat kan være ensbetydende med den visse død.

Derfor er de utstyrt med en evne som gjør dem i stand til å la kroppen gå i dvale – eller i en dvalelignende tilstand. Her kan de enten helt unnvære mat eller klare seg med et minimum av næring.

Gradene av hvilestadiet varierer. Pinnsvin går i en reell dvaletilstand, der kroppstemperaturen faller kraftig, pusten begrenses, og det er vanskelig å vekke dem, mens ekorn bare sover ekstra lenge når kulden kommer.

Under bjørnens vintersøvn sørger avanserte biologiske mekanismer i kroppens indre for at det pelskledde dyret kan klare seg gjennom den lange, apatiske tilstanden uten nevneverdig muskeltap eller men.

For bjørnens vedkommende er ikke det snakk om en egentlig dvale, fordi den lett kan vekkes, og fordi kroppstemperaturen bare faller litt. Vi sier at den går i hi, eller vinterleie.

Bjørnens hi

1 / 6

undefined

123456

Bjørner går ikke i dvale, men i hi, der de relativt lett kan vekkes. Før vintersøvnen spiser bjørnene seg til et godt lag ekstra fett på kroppen. Men en måned før de går i hi er appetitten redusert slik at de er rustet til å klare seg uten mat i 6-7 måneder.

© Steven Kazlowski/Getty

Pattedyr foretrekker å være våkne

I utgangspunktet er ikke dvale og vinterhi å fore­trekke for pattedyrene, for den dype søvnen er en svært stor belastning for organismene deres.

De dyrene som ikke har problemer med å skaffe mat, og som har en pels som kan motstå kulden, foretrekker derfor å bli i våken tilstand hele året.

Man ser eksempelvis ikke harer eller hjorter gå i hi eller dvale.

Dyrenes sjusovere

De fleste dyr som går i dvale eller hi, sover fra slutten på høsten og frem til våren for alvor melder seg, altså ca. 5-7 måneder.

8 måneder: Gulmaget murmeldyr

  • Går i dvale i gangsystemer.
  • Mister 1-2 kilo under dvalen.

7 måneder: Brunbjørn

  • Går i hi i huler og grotter.
  • Våkner hvis den forstyrres
  • Kroppstemperatur faller bare litt.

6 måneder: Pinnsvin

  • Ruller seg sammen i rede av blader.
  • Slutter å puste i flere timer.
  • Tar pauser i dvalen

6 måneder: Flaggermus

  • Henger i huler og grotter.
  • Bruker 1/100 av normal energi.
  • Kropstemperatur faller markant.

5 måneder: Buorm

  • I dvale under steiner eller i små huler.
  • Går i dvale i store grupper.

For mange krypdyr, spesielt padder og slanger, er dvale en livsviktig funksjon, fordi de er vekselvarme og dermed avhengige av solvarme. Tørke kan også få dyr til å sette kroppen på pause.

Den vest­afrikanske lungefisken kan for eksempel overleve flere måneder i en slimkokong på bunnen av en uttørket innsjø, mens den venter på at regnet skal falle igjen.

Bjørnedyret - dvalemesteren

De er ikke større enn en millimeter. Likevel har bjørnedyrene, som tilhører de mindre rekkene innenfor virveldyr, en bemerkelsesverdig overlevelsesevne.

De mikroskopiske organismene lever på alle slags fuktige steder, og i tørkeperioder er de i stand til å gå i en dvalelignende tilstand som gjør at de kan overleve ekstreme forhold. I dette hvilestadiet kan de tåle opptil 150 plussgrader og 270 minusgrader.

Dvalen kan vare flere år. Dette har gjort at biologer har kunnet vekke til live et bjørnedyr som ble funnet i en minst 120 år gammel klump tørket mose på et botanisk museum.

Mikrodyrene har til og med overlevd en 14 dager lang romreise uten beskyttelse mot den kosmiske strålingen som ellers ville tatt knekken på alle andre organismer.

Forskerne drømmer om en menneskelig dvale

Mennesket drømmer om å kopiere dyrenes vintersøvn, og det forskes en del på dette. Det kan åpne nye muligheter for legevitenskapen og romfarten.

Kunne mennesker gå i dvale, ville det åpne for helt nye muligheter, blant annet reiser til planeter som ligger flere års reise unna.

Forsøk har også vist at organer fra dyr i dvale holder seg lenger. Det ville legevitenskapen kunne utnytte ved organtransplantasjoner.

Det forskes flittig på å utnytte kunnskapene vi har om dyrenes dvale, men mekanismene er så kompliserte at drømmen om en menneskelig dvale trolig ligger langt ute i fremtiden.

Les også:

Dyr

Dette dyret har de sterkeste tennene

1 minutt
Dyr

Dyrene sover seg til suksess

1 minutt
Dyr

Se mørkets fyrster regjere i natten

2 minutter

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!