Døde sommerfugler

Ville flytteplaner skal redde sommerfuglen

Om noen få tiår kan sommerfuglen være utryddet. Det vil ikke bare være et farvel til blafrende skjønnhet og viktige bestøvere, men også til en av naturens mest elegante flyveteknikker. Heldigvis har forskerne redningsplanen klar.

Om noen få tiår kan sommerfuglen være utryddet. Det vil ikke bare være et farvel til blafrende skjønnhet og viktige bestøvere, men også til en av naturens mest elegante flyveteknikker. Heldigvis har forskerne redningsplanen klar.

Getty Images

Vårsolen står høyt på den krystallklare himmelen. Engen er spekket med fargerike blomster som stritter sporadisk opp i landskapet.

Mellom blomstene flagrer det et vell av sommerfugler. De vakre, mønstrede vinger reflekterer sollyset mens de danser fra blomst til blomst.

Slik burde det i hvert fall se ut.

Men på grunn av global oppvarming og betydelige innhogg i naturlige levesteder er bestanden av sommerfugler nå i fritt fall verden over. Oversikter avslører at antallet sommerfugler i noen europeiske land er halvert siden 1990, og 99,9 prosent av de nordamerikanske monarksommerfuglene er forsvunnet.

Ifølge de dystreste prognosene vil sommerfuglen om tretti år bare eksistere langt mot nord. Og det er et problem siden nitti prosent av verdens blomsterbærende planter er fullstendig avhengige av bestøvere som bier og sommerfugler.

Lepidoptera dødsannonce
© Shutterstock & Lotte Fredslund

Heldigvis har forskerne redningsplanen klar.

Med hjelp fra blant annet aggressive vepser og et storstilt flytteprosjekt vil de nå redde et av klodens viktigste dyr.

Har eksistert i 200 millioner år

Sommerfugler tilhører insektfamilien Lepidoptera, sammen med blant annet møll. De skrøpelige kroppene bevares ikke spesielt godt, og derfor er fossiler av forhistoriske arter uhyre sjeldne.

Men siden sommerfuglen har et tett samarbeid med blomster-planter, har den generelle oppfatningen vært at insektet oppsto under krittiden, for 135–65 millioner år siden. Her begynte de blomsterbærende plantene å dominere landskapet.

De første Lepidoptera-artene oppsto imidlertid lenge før det.

I 2018 avslørte 70 bitte små fossiler av fragmenterte vingeskjell gravd ut i Tyskland at familien allerede flagret rundt for om lag 200 millioner år siden – lenge før det blomstret på kloden.

Sommerfugleskjell

Analyser av fossile skjell fra Lepidoptera-vinger avslører at dyregruppen har eksistert i minst 200 millioner år.

© Bas van de Schootbrugge

Nettopp sommerfuglenes flaksende flyveteknikk har forundret forskerne.

Sommerfuglevinger har tradisjonelt blitt betraktet som upraktiske og ineffektive rent aerodynamisk, men studier fra 2020 viser det stikk motsatte.

Svenske forskere ved universitetet i Lund har testet sommerfugler i vindtunneler og oppdaget at de bruker en enestående teknikk.

Når sommerfuglen flyr, støter vingene først sammen nederst med en slik fart at det blir skapt en midlertidig luftlomme over vingene. Når vingene i neste bevegelse møter hverandre helt øverst, presses luften ut av lommen og driver insektet raskt framover.

Teknikken sikrer sommerfuglen en rask akselerasjon til å stikke av fra rovdyr.

Sommerfugls flyveteknik

Når sommerfuglen klasker sammen vingene under kroppen (blått), oppstår det små luftlommer over vingene som er med på å skyte insektet framover (rødt).

© L. C. Johansson and P. Henningsson/RSP/Shutterstock

I dag bruker sommerfuglen vingene sine til å fylle ut en viktig rolle som bestøver. Mens den flyr rundt i blomsterbedene og mesker seg med nektar, samler den opp pollen som blir transportert videre til andre blomster.

Opp mot 90 prosent av alle verdens blomsterbærende planter, alt fra ville blomster til matplanter, er avhengig av bestøvere som bier og sommerfugler for å kunne sette frukt.

Dessuten er sommerfugler og larvene deres viktige næringskilder for en lang rekke dyr høyere oppe i næringskjeden, for eksempel flaggermus, fugler og firfisler.

I mange økosystemer vil det derfor ha vidtrekkende konsekvenser hvis dette insektet forsvinner.

Bestanden av sommerfugler er i fritt fall

Sommerfugler er følsomme overfor små endringer i omgivelsene og reagerer straks på endringer. Derfor er mengden sommerfugler en god indikator på hvor sunt et økosystem er.

I dag eksisterer det omkring 20 000 sommerfuglearter, men antallet faller raskt.

I 2010 avslørte en oversikt fra den internasjonale unionen for naturvern (IUCN) at 38 av 482 europeiske sommerfuglearter var truet, mens 44 arter var nesten truet.

Andre forskere har fulgt utviklingen av 17 europeiske arter som lever i gresslandskaper, og konkludert med at antallet sommerfugler har falt med 39 prosent i perioden 1990–2017.

Siden 1976 er det samlede antallet sommerfugler halvert i Storbritannia, og 8 prosent av artene er utryddet. I Nederland er tallene enda dystrere. Her har 20 prosent av artene forsvunnet, og antallet sommerfugler falt med om lag 50 prosent siden 1990.

Europakort med truede områder
© Shutterstock & Lotte Fredslund

Sommerfuglen er mest truet i Nederland og Danmark

Forskere har regnet ut hvor kritisk situasjonen er i Europa. Tallene er basert på hvor stor del av et lands samlede antall sommerfuglearter som er utrydningstruet.

På den andre siden av Atlanterhavet er tilstanden minst like kritisk.

I 2020 ble et rekordlavt antall monarksommerfugler registrert langs den amerikanske vestkysten. Færre enn to tusen sommerfugler ble observert ved den årlige høstopptellingen, noe som er om lag tretti tusen færre enn de foregående årene.

Til sammenligning trakk millioner av monarksommerfugler hvert år sørover på 1980-tallet, og forskerne anslår at bestanden er redusert med 99,9 prosent.

99,9 prosent av de vestlige monarksommerfuglene har forsvunnet.

I løpet av de siste førti årene er det gjort voldsomme innhogg i mer enn 450 arter i det vestlige USA.

En omfattende studie fra mars 2021 viste et årlig fall på nesten to prosent av det samlede antallet sommerfugler. Og forskerne vet hvorfor.

Høstvarme forstyrrer søvnen

Det er nemlig en klar sammenheng mellom observasjoner av sommerfuglene i det vestlige USA og klimaets utvikling fra 1972 til 2018. Særlig varmere høstmåneder ser ut til å være et stort problem for mange arter.

Høsttemperaturene har steget over det meste av USA, og størst stigning ser man i de sørvestlige statene. Temperaturen i Arizona har for eksempel økt med 0,2 °C hvert tiår siden 1895.

Samtidig har bestanden av den lokale sommerfuglen, vestkystdamen, blitt redusert med tre prosent i året.

Selv om studien ble foretatt i USA, er tendensen med stor sannsynlighet den samme i resten av verden.

De høyere temperaturene forvirrer sommerfuglene og holder dem våkne i lengre tid slik at de ikke går i vinterhi i tide. Og siden høstvarmen ikke samtidig forlenger sesongen for blomstrende planter, sulter flere av sommerfuglene i hjel.

En annen effekt av klimaendringene er flere ekstreme værhendelser. Særlig uvær og hetebølger kan resultere i massedød hos de skrøpelige vesenene; for eksempel tok et uvær i Mexico i 2002 livet av opp mot 270 millioner monarksommerfugler.

Og det ventes mange flere uvær i framtiden.

Sommerfugle i klynge

Millioner av vestlige monarksommerfugler trekker hvert år til Mexico for å overvintre i store klynger på trestammene. Men stadig færre kommer fram.

© Shutterstock

Oppvarmingen er også en trussel mot sommerfugler som er tilpasset kjøligere temperaturer.

I Spania oppdaget forskere at 16 arter i gjennomsnitt har flyttet levestedene sine 212 meter oppover over en periode på tretti år. I samme periode har gjennomsnittstemperaturen steget med 1,3 °C.

Det betyr også at arter som allerede lever rundt fjelltopper, gradvis blir mer truet i takt med at temperaturene stiger.

Men det er ikke bare den globale oppvarmingen som får sommerfuglene til å lide.

Landbruk stjeler land og sprer gift

Verden over blir stadig mer natur brukt til landbruk for å brødfø den voksende befolkningen.

Siden 1950-tallet har England blant annet mistet 97 prosent av de blomsterrike engene, 50 prosent av ville skogområder og 40 prosent av heilandskaper. Samme utvikling har funnet sted i det meste av Europa.

Konsekvensen er at levestedene for sommerfuglen blir færre, men også at mange av de gjenværende områdene er relativt små og isolerte. Det øker risikoen for innavl og gjør bestandene mindre motstandsdyktige mot for eksempel uvær og hetebølger.

Danmark er en sinke i Europa når det gjelder naturvern. Bare 1 prosent av Danmarks areal er vill natur.

I Danmark er om lag 61 prosent av landjorda dyrket mark. I tillegg er 23 prosent tettbygde strøk og 15 prosent skog, mens bare 1 prosent er vill og uberørt natur – der de fleste sommerfuglene trives best.

Desimering av vill natur betyr at noen arter mister vertsplanter for larvene, for mens en del arter har et bredt utvalg av vertsplanter, er andre mer selektive.

Mange er fullstendig avhengige av en eller svært få plantearter; for eksempel legger sitronsommerfuglen bare egg på de nært beslektede plantene geitved og trollhegg.

Sitronsommerfugl

Sitronsommerfuglen legger ikke eggene sine hvor som helst. Bare blader fra to helt spesielle planter kan brukes.

© Shutterstock

I tillegg til innhoggene i vill natur sprøyter bøndene ut store mengder gift for å holde sultne insekter unna plantene sine.

En gruppe plantevernmidler som kalles neonikotinoider ble introdusert i 1990, men er i dag ulovlige i EU.

Neonikotinoider har redusert antallet av blant annet bier og sommerfugler samt insektetende fugler. Ifølge en engelsk studie led 15 av 17 arter på grunn av neonikotinoidene.

En amerikansk studie kom dessuten fram til at 58 av 227 arter vertsplanter for monarksommerfugler hadde plantevernmidler i mengder som var tilstrekkelige til å drepe sommerfuglene.

Mange plantevernmidler blir i økosystemene i lang tid og kan fortsette med å gjøre skade på sommerfuglene selv etter at bruken tar slutt, slik tilfellet er med neonikotinoider i Europa.

Men selv om det ser ut svart for sommerfuglen, er det håp.

Egg og larver evakueres

Land som Canada, USA og Storbritannia har utviklet gjenopprettelsesstrategier, og et viktig ledd i planene er å evakuere truede sommerfugler, larver og egg og flytte dem fra et utsatt område til steder der de har større sjanser for å overleve.

Sommerfuglens eksistens trues på flere fronter. Mange av farene er menneskeskapte, og derfor kan vi også fjerne dem. Men det krever at vi hjelper de skrøpelige dyrene på vei og legger om jordbruket.

Flyvende sommerfugle
© Shutterstock

1. Hjelp de langveisfarende

I USA har mer enn fire hundre ordførere avtalt å lage et belte av planter fra nord til sør som monarksommerfuglene kan leve av på reisen til og fra Mexico. Huseiere oppfordres også til å fylle hagene med blomster.

Hveps lægger æg
© Conrad Vispo

2. Lokk rovveps med blomster

Blomsterarealer langs åkrene er et effektivt alternativ til plantevernmidler. Blomstene lokker til seg parasittiske vepser som legger egg i for eksempel biller, som så blir spist levende av vepselarver. Samtidig er blomstene mat for sommerfugler.

Somerfuglejagt
© Sean Correa/Parks Conservancy

3. Evakuer egg og larver til sikre områder

Egg eller larver blir fanget inn i naturen og oppfostret i fangenskap. Sommerfuglene settes deretter fri i områder med gode betingelser, med mat til voksne sommerfugler og vertsplanter til nye egg og larver.

Teknikkene med å flytte rundt på arter er imidlertid bare skadebegrensning.

For virkelig å snu utviklingen og sikre en framtid med sommerfugler må det avsettes store landområder til å gjenskape den opprinnelige naturen og gjøre om åkre til enger.

Blomsterbelter langs selve åkrene vil også kunne løse flere problemer siden blomstene både gir næring til sommerfuglene og samtidig lokker til seg parasittiske vepser – blant annet arten Microctonus brassicae, som angriper biller og dermed fungerer som et naturlig plantevernmiddel.

Du kan også selv gjøre hagen din mer sommerfuglvennlig, for eksempel ved å plante mange ulike blomster. Og så er det viktig å la en del av hagen vokse fritt og ikke fjerne brennesler siden de er vertsplanter for mange larver.

Sist, men ikke minst må vi stanse den globale oppvarmingen. Det er selvfølgelig et større prosjekt, men en nødvendighet hvis de fargerike vingene fortsatt skal flagre i blomsterbedene våre.