Verdens styggeste dyr

• Latinsk navn: Psychrolutes marcidus.
• Lengde: om lag 30 centimeter.
• Bevaringsstatus: kritisk truet.
• Kjennetegn: Klattfisken er en dyphavsfisk som nesten ikke har bein eller muskler i kroppen. Den unike fysikken gjør at fisken forvandles til en stor, hvit geléklump når den dras raskt opp fra dypet.
• Utbredelse: Klattfisken lever i Stillehavet rundt Australia og Tasmania på ned til 1200 meters dybde.

Klattfisken er verdens styggeste dyr

Det er vanskelig å argumentere mot klattfiskens førsteplass på listen over verdens styggeste dyr.

Den merkverdige dyphavsfisken ser ut som en gigantisk, blek snørrklatt. Men det er faktisk en mening med dyrets merkelige ytre.

Klattfisken lever nemlig på havdyp på 600–1200 meter, der trykket er opptil 120 ganger så høyt som på land.

Klattfiskens kropp består av en geléaktig masse med svært lite muskler og bein, noe som gjør det mulig for fisken å trives under det høye trykket på havbunnen.

Faktisk klarer ikke klattfisken seg uten det høye trykket. Hvis den kommer opp på land, dør den ganske raskt.

Det skyldes at vevet utvider seg når dyret ikke lenger befinner seg i sitt naturlige habitat.

Etter kort tid vil utvidelsen bli så voldsom at innvollene blir presset ut av munnen, noe som ikke overraskende tar livet av den.

Derfor er det også litt urettferdig at klattfisken har fått tittelen som verdens styggeste dyr. Det er klart at man ikke tar seg ut fra sin beste side når man flyttes fra sitt naturlige miljø og kaster opp innvollene sine.

• Latinsk navn: Strigops habroptilus.
• Lengde: opptil 60 centimeter.
• Bevaringsstatus: kritisk truet. Det finnes bare 126 eksemplarer igjen av arten.***
• Kjennetegn: Kakapoen er også kjent som uglepapegøyen fordi den er aktiv om natten. Kakapoen er verdens tyngste papegøye og den eneste papegøyen som ikke kan fly.
• Utbredelse: Kakapoen lever bare på fire små øyer på New Zealand, nemlig Chalky Island, Codfish Island, Anchor Island og Little Barrier Island.

Stygg papegøye er godt selskap

Kakapoen er ikke som papegøyer er flest. Med en vekt på opptil 3,5 kilo er den så tung at den ikke kan fly.

Det betyr også at den har problemer med å slippe unna fiendene sine, noe som gjør den unike fuglen svært utrydningstruet.

For å redde den sårbare bestanden valgte man i 1995 å flytte de gjenværende papegøyene ut til fire små øyer der de ikke var ville bli truet av rovdyr.

Selv om kakaoen opptrer på listen over verdens styggeste dyr, er den et yndet kjæledyr blant de innfødte maoriene på New Zealand. Og den tykke papegøyen er visstnok også godt selskap.

Den britiske ornitologen George Edward Grey var den første til å beskrive kakaoen vitenskapelig i 1845, og han skrev at fuglen var godt selskap og oppførte seg «mer som en hund enn en fugl».

Og blir man først venner med et eksemplar av den sjeldne papegøyen, varer vennskapet sannsynligvis resten av livet.

Kakapoen er nemlig en av de fuglene i verden som lever lengst. Det er anslått at den kan bli opptil hundre år gammel.

Vil du vite mer om klodens dyrerike? Da bør du også lese artiklene verdens raskeste dyr og verdens farligste dyr.

• Latinsk navn:* Ambystoma mexicanum.
• Lengde: omkring 23 centimeter.
• Bevaringsstatus: kritisk truet.
• Kjennetegn: Axolotlen er en vannlevende salamander med lys, gjennomsiktig hud og en krans av lyserøde gjeller rundt hodet. Axolotlen er også kjent som «Mexicos vandrende fisk».
• Utbredelse: Axolotlen lever i Xochimilco-sjøen og Chalco-sjøen i det sentrale Mexico, samt i vulkanske krater som kalles axalapascos.

Axolotlen blir aldri «voksen»

Axolotlen er dyreverdenens svar på Peter Pan.

Den merkverdig utseende salamanderen blir nemlig populært sagt aldri voksen.

Axolotlen lever hele livet i larvestadiet og gjennomgår ikke metamorfose som for eksempel rumpetroll, som utvikler seg til frosk.

Salamnderens unike biologi har kanskje fått den inn på listen over verdens styggeste dyr, men axolotlen bryr seg antagelig ikke.

Dyrets evige ungdom har nemlig gjort den i stand til å regenerere seg selv med lynets hastighet.

Hvis axolotlen blir skadet, heler cellene omkring såret seg raskt og danner nytt vev med så høy hastighet at salamanderen kan danne nye bein eller organer på bare noen få uker.

Forsøk viser til og med at dyret faktisk kan gjendanne hjernevev og andre organer. Dessuten kan den problemfritt ta imot transplantasjoner fra andre individer.

Hvis det lykkes å finne akkurat hvilke mekanismer som ligger bak axolotlens egenskaper, kan forskerne kanskje etterligne prosessen.

Håpet er at vi mennesker blir i stand til å gjendanne skadet hjernevev og lettere kan ta imot transplanterte lemmer og organer.

• Latinsk navn: Telmatobius culeus.
• Lengde: opptil 20 centimeter fra hode til rumpe.
• Bevaringsstatus: kritisk truet.
• Kjennetegn: Frosken har løs hud som henger rundt kroppen i folder, noe som har gitt den tilnavnet «pungfrosk» på noen språk.
• Utbredelse: Som navnet antyder, lever titicacafrosken i Titicacasjøen, som ligger på grensen mellom Peru og Bolivia.

Hudfolder gir stygg frosk unike krefter

Titicaca-frosken er den største frosken i verden som utelukkende lever under vann. Og det kan den takke sitt merkverdige utseende for.

Froskens løse hud gjør den nemlig i stand til å absorbere oksygen under vannet i den søramerikanske Titicacasjøen som ligger 3800 meter over havets overflate.

Ifølge noen forskere gjør frosken armhevninger på bunnen av innsjøen for å virvle opp vannet og dermed øke tilstrømmingen av oksygen.

Oksygenet absorberes senere i froskens hudfolder slik at den ikke trenger å bruke spesielt stor lungekapasitet på å puste.

Til tross for froskens tittel som et av verdens styggeste dyr er den svært ettertraktet.

Det stygge dyret har nemlig feilaktig fått rykte for å kunne øke menneskers virilitet, og den blir derfor jaktet på i stor stil og inntatt som «froske-juice».

Titicaca-frosken blir også solgt som amuletter på lokale markeder, og den unike hud blir noen ganger forvandlet til små vesker.

• Latinsk navn: Nasalis larvatus.
• Lengde: 73–76 centimeter med en hale på ytterligere 66–67 centimeter.
• Bevaringsstatus: Kritisk truet. Det finnes under 6000 neseaper fritt i naturen.
• Kjennetegn: Neseapens mest karakteristiske funksjoner er rødbrun pels, store mage og ikke minst en enorme nese, som hos hannene kan bli over ti centimeter lang og dekke munnen.
• Utbredelse: Neseapen finnes bare i Borneos regnskoger og mangrovesumper.

Enorm nese tiltrekker hunnene

Skjønnhet er som kjent avhengig av øyet som ser. Og sett gjennom våre øyne er ikke neseapen det vakreste dyret og havner derfor på en femteplass over verdens styggeste dyr.

Da indonesierne i sin tid oppdaget neseapen, var de også ute etter utseendet. De kalte for eksempel den særegne apen for «nederlenderen» da de mente at apens røde nese og store mage delte likheter med indonesiernes tidligere koloniherrer.

For neseape-hunnene, som ikke har den karakteristiske lange nesen, får nettopp disse fysiske kjennetegnene imidlertid hjertet til å banke.

En stort feltstudie fra 2018 utgitt i det anerkjente vitenskapelige tidsskriftet Science Advances konkluderer nemlig med at neseape-hanner med den største nesa regnes som mest tiltrekkende. Jo større nese hos hannen, desto flere hunner var det i flokken.

Forskerne som står bak studien, oppdaget også at det var sammenheng mellom størrelsen på nesen, testiklene og kroppen hos hannene. Det betyr at jo større nesen er, desto større var både testikler og kropp hos den enkelte hannapen.

Den store nesen signaliserer altså overfor hunnen at hannen er fysiologisk sterk og bærer på en stor mengde testosteron.

For å få hunnenes oppmerksomhet i første omgang bruker hann-neseaper sin brekende stemme til å forføre det motsatte kjønnet når mørket faller på eller sikten i regnskogen er dårlig.

Og her hjelper også nesen. Forskerne oppdaget nemlig at hannenes store neste fungerer som en slags forsterker som gir et bedre brøl og dermed bedre suksess for paring.

VIDEO: Hør neseapens brøl