Her er verdens raskeste dyr

• Toppfart: 390 km/t.
• Styrke: Den dråpeformede kroppen.
• Svakhet: Langsom når den flyr horisontalt.

Vandrefalken holder til på alle klodens kontinenter og lever av mellomstore fugler som duer, ender og vadefugler. Det er i jakten på disse vandrefalken skrur opp hastigheten.

Når vandrefalken får øye på byttet sitt på bakken, svinger den hodet nedover og dykker gjennom luften.

For å redusere luftmotstanden samler vandrefalken vinger, føtter og halefjær tett inn til kroppen slik at den oppnår en aerodynamisk dråpeform.

Deretter stuper vandrefalken loddrett mot bakken. Med hjelp fra tyngdekraften kan den nå en hastighet på 390 km/t. Det gjør vandrefalken til verdens raskeste dyr og derfor også verdens raskeste fugl.

• Toppfart: 170 km/t.
• Styrke: De lange, slanke vingene.
• Svakhet: Går i koma ved sterk kulde.

Vandrefalkens fartsrekord er imponerende, men fjerner man tyngdekraften fra ligningen, blir den raskt passert av pigghaleseileren, som har vesentlig bedre flyegenskaper.

Pigghaleseileren lever av små, flygende insekter og hekker i Sentral-Asia og i det sørlige Sibir. Om vinteren flyr den mot varmere himmelstrøk med en beskjeden fart på 40 km/t.

Men når hekketiden går i gang, firedobler pigghaleseileren farten for å imponere en potensiell make.

I jakten på en partner kan pigghaleseileren nå opp på 170 km/t, noe som gjør den til en av verdens raskeste fugler.

• Toppfart: 153 km/t.
• Styrke: Kan fly i månedsvis uten å lande.
• Svakhet: Legger bare et egg annethvert år.

Det finnes fem arter av fregattfugler. Alle flyr over de tropiske og subtropiske havene, der de tilbakelegger store distanser.

Hannen har en rød pose under nebbet, som blåses opp under hekkingen for å tiltrekke hunnen.

Når fregattfuglen drar ut på verdenshavene, kan det gå måneder før den igjen ser land. Ved å fly med passatvindene sparer den på kreftene og kan faktisk ta en lur på farten.

Ute på havet lever fregattfuglen av fisk og blekkspruter som jages opp til havoverflaten av tunfisk og andre rovfisker. Med vinden i ryggen og en fisk i i sikte kan den oppnå en fart på 153 km/t.

• Toppfart: 142 km/t.
• Styrke: Bredt vingespenn.
• Svakhet: Ingen.

Sporegåsen er en andefugl som flyr i flokker på omkring 50 fugler og lever i våtområder sør for Sahara.

Med et vingespenn på opp mot 200 centimeter kan sporegåsen fly hele 142 km/t. For å få energi til flyveturen spiser den alt fra frø og vannplanter til fisk og biller.

Sporegåsens hang til billen bløtbukk gjør den imidlertid farlig for mennesker å spise. Bløtbukk inneholder nemlig en gift som tas opp i sporegåsens kjøtt.

• Toppfart: 130 km/t.
• Styrke: Strømlinjeformet kropp og kraftige finner.
• Svakhet: Ingen.

Mens verdens raskeste fugler kan dra nytte av både tyngdekraft og værsystemer, er havets dyr utfordret av elementet sitt.

For å oppnå den høyeste farten i vann, må rovfiskene derfor kompensere for vannmotstanden med aerodynamisk form. Det er verdens raskeste fisk, en marlin, et godt eksempel på.

Den avlange, strømlinjeformede kroppen sørger for minst mulig vannmotstand, mens den sterke halefinne og finnene på siden av kroppen får fisken til å akselerere.

• Toppfart: 120 km/t.
• Styrke: Rask akselerasjon.
• Svakhet: Holder bare farten på korte distanser.

Som dyrerikets svar på 100-meter-løperen inntar geparden plassen som verdens raskeste landdyr. Geparden er nemlig ekstremt god til å akselerere i fart og kan på kort tid gå fra 0 til 120 km/t.

Gepardens sterke muskler hjelper den imidlertid ikke på lange distanser. Selv om geparden er raskere enn de fleste, er den mindre utholdende og må senke farten allerede etter 500 meter.

Det er imidlertid nok til at geparden kan fange byttet sitt. Med raske sprang og skarpe kurver kan rovdyret ofte nøye seg med en fart på 50 km/t under en jakt.

VIDEO: Se geparden utnytte farten sin i jakt

• Toppfart: 110 km/t.
• Styrke: En strømlinjeformet kropp.
• Svakhet: Ingen.

Man kan nesten se på seilfisken at den er rask. Med en spiss snute, et avrundet hode og en tilspisset kropp minner seilfisken om en dartpil som skyter seg effektivt fram gjennom vannet.

På samme måte som verdens raskeste fisk, en marlin, har seilfisk en aerodynamisk form og en muskulatur som gjør den i stand til å utføre raske bevegelser.

Dessuten er den utstyrt med en seilformet ryggfinne som kan foldes ned når seilfisken skal svømme ekstra raskt.

• Toppfart: 90 km/t.
• Styrke: Løper raskt over lange distanser.
• Svakhet: Ingen imponerende akselerasjonsevne.

Gaffelbukken er en antilopeart som lever på prærien i det vestlige og sentrale Nord-Amerika. Den gar flattrykte horn med to spisser, som har gitt gaffelbukken navnet sitt.

Om vinteren vandrer den i flokker på opp mot 1000 individer, og de kommuniserer med hverandre hvis det er fare på ferde. Hvis et rovdyr nærmer seg, setter de på sprang over prærien med en imponerende hastighet.

Selv om gaffelbukken er en drøvtygger og bare spiser gress, urter og småbusker, er det vegetariske kostholdet nok til å gi den lille maratonløperen energi nok til å løpe opp mot 90 km/t.

• Toppfart: 80 km/t.
• Styrke: Muskelstyrke.
• Svakhet: Den er mat for mange raske pattedyr.

Stripegnuen – også kalt oksegnu – er en stor antilopeart som lever på savannen i det østlige og sørlige Afrika der den tilbakelegger store avstander i jakten på frodig gress.

I motsetning til gaffelbukken er stripegnuen tettbygd og robust av natur. Skinnet er blålig og derfor kalles den også «blå gnu».

Uheldigvis for gnuen rommer savannen også rovdyr som løver, geparder og hyener.

Trusselen fra de hurtigløpende fiendene har gjort stripegnuen til et av verdens raskeste pattedyr, med en hastighet på linje med løven.

• Toppfart: 80 km/t.
• Styrke: Rask akselerasjon.
• Svakhet: Dårlig utholdenhet.

De ville løveflokkene som fortsatt er igjen, lever først og fremst i Afrika sør for Sahara, men det er også en mindre flokk som holder til i Gir Forest National Park i det østlige India.

Akkurat som geparden er løven en sprinter. Den kan løpe omkring 80 km/t, men på grunn av de dårlige utholdenhet må den være tett på byttet før den slår til.

Derfor har løvene utviklet snedige metoder til når de skal på jakt. Løveflokken nærmer seg et uvitende byttedyr midt på natten, det slår først til når de er omkring 30 meter unna.