De tidlige forfedrene til spekkhoggeren og de andre hvalene var ikke havdyr, men levde på land og hadde fire bein.
Den eldste urhvalen er Pakicetus, som levde for om lag 50 millioner år siden ved elver og ferskvannssjøer i Nord-India og ved den nordlige kysten av Tethyshavet i det det som i dag er Pakistan.
Dyret var en kjøtteter på størrelse med en ulv og hadde lange, tynne bein. Pakicetus tilbrakte en stor del av tiden på grunt vann.
Pakicetus blir sett som hvalenes stamfar på grunn av dens spesielle oppbygning av tinningbeinet, som i dag bare finnes hos hvaler.
Hvalenes stamfar lignet en ulv og kunne ikke svømme. Med tiden ga Pakicetus seg hen til det våte elementet.
Fossilfunn viser at øynene satt på toppen av hodet, akkurat som hos krokodiller og flodhester. Plasseringen av øynene gjorde at dyret kunne se over vannet selv om det var senket ned til skuldrene.
Antagelig kunne ikke Pakicetus svømme i det hele tatt, men etter et par millioner år utviklet urhvalene seg til amfibiske former som levde både på land og i vann. Halen var lang, men uten halefinne, og de brukte sannsynligvis lemmene til å svømme med.
