Firfisler og salamandere har utviklet den samme forsvarsstrategien når de angripes av for eksempel en rovfugl. De kobler av seg halen, i håp om at fuglen går etter den, slik at de selv kan rekke å flykte.
En ny hale gror raskt ut, så dyrene får tilbake sin opprinnelige form, men det er en viktig forskjell, har en forskergruppe fra University of Pittsburgh i USA oppdaget.
Salamanderens nye hale har ryggvirvler og nerveceller – firfislens består bare av brusk. Årsaken er at salamanderens stamceller i halestumpen kan utvikle seg til alle typer celler, også nerveceller – en evne firfislens stamceller har mistet i løpet av evolusjonen.
Salamandere og andre amfibier regnes for mer primitive arter enn firfisler, som er krypdyr.
Salamanderens stamceller danner nerver
Både firfisler og salamandere kan koble av halen for å forvirre rovdyr.
Salamander
Salamanderen (her en axolotl) danner en ny hale som er like fin som den gamle, blant annet med nerveceller. Den gamle hale ser vi til venstre og den nye til høyre. Det røde materiale er nerveceller, og det grønne er brusk.
Firfisla
Firfisla (her en grønn anole) danner bare en hale av brusk. Stamcellene kan ikke danne nye nerveceller. Det røde materiale på skanningsbilledet er nerveceller, mens det grønne er brusk. Den nyddannede halen ser vi til høyre.
Forskerne sprøytet inn stamceller fra en salamander inn i halestumpen på en firfisle. Noen av cellene utviklet seg til nerveceller, og det viser at det er stamcellene som hos høyerestående arter har mistet evnen til å danne nerveceller.
Forskerne vil nå prøve å genmanipulere stamcellene hos firfisler for å se om de kan gi dem evnen tilbake. Neste mål er å prøve med pattedyr, som er mer komplekse enn krypdyr.
På sikt er håpet å finne metoder som gjør at mennesket kan reparere lemmer og organer.
