Firfisler og salamandere har utviklet den samme forsvarsstrategien når de angripes av for eksempel en rovfugl. De kobler av seg halen, i håp om at fuglen går etter den, slik at de selv kan rekke å flykte.
En ny hale gror raskt ut, så dyrene får tilbake sin opprinnelige form, men det er en viktig forskjell, har en forskergruppe fra University of Pittsburgh i USA oppdaget.
Salamanderens nye hale har ryggvirvler og nerveceller – firfislens består bare av brusk. Årsaken er at salamanderens stamceller i halestumpen kan utvikle seg til alle typer celler, også nerveceller – en evne firfislens stamceller har mistet i løpet av evolusjonen.
Salamandere og andre amfibier regnes for mer primitive arter enn firfisler, som er krypdyr.
Forskerne sprøytet inn stamceller fra en salamander inn i halestumpen på en firfisle. Noen av cellene utviklet seg til nerveceller, og det viser at det er stamcellene som hos høyerestående arter har mistet evnen til å danne nerveceller.
Forskerne vil nå prøve å genmanipulere stamcellene hos firfisler for å se om de kan gi dem evnen tilbake. Neste mål er å prøve med pattedyr, som er mer komplekse enn krypdyr.
På sikt er håpet å finne metoder som gjør at mennesket kan reparere lemmer og organer.