Vi vet ingenting om hvilke sanseorganer de første, primitive dyrene hadde, men blant nålevende dyr er det svært stor variasjon. Øyne kan for eksempel være alt fra primitive flekker som bare ser forskjell på lys og mørke, til avanserte skannere som kan danne detaljerte og skarpe bilder i mange farger.
Sanseorganene brukes til ulike formål. Primært til å orientere seg med – altså til å finne ut hvor dyrene befinner seg i forhold til omgivelsene. Dernest brukes sansene til å lokalisere byttedyr eller annen føde, fiender og potensielle maker. I spesielle tilfeller kan sansene også brukes til langt mer avanserte oppgaver. Laks finner for eksempel veien fra havet til yngleområdene sine – de samme vannløpene der de selv kom til verden – ved å smake seg frem.
Sansene inngår kompromisser
Det krever oftest stor hjernekapasitet å behandle informasjon fra et eneste sanseorgan, og derfor kan ingen dyr være ekspert på alle områder. Hos de fleste dyr er en eller kanskje to sanser ekstremt følsomme. Det gjelder blant annet luktesansen hos rotter, synet hos rovfugler og hørselen hos katter. Til gjengjeld kan det være så som så med dyrenes andre sanser.
Sanseoppfattelsen er og blir altså et spørsmål om et kompromiss som sikrer dyret størst mulig sjanse til å overleve. Hos noen arter er spesialiseringen så ekstrem at all annen informasjon enn den mest vesentlige går tapt. Det fins for eksempel frosker med en hørsel som er innstilt slik at de kan høre artsfeller kvekke på lang avstand, men utenom det hører de ingenting.