
Den brune giftslangen fra Australia er verdens nest giftigste slange.
Verdens farligste slanger
Er verdens giftigste slange den farligste, selv om den lever isolert og fjernt fra mennesker? Eller er den farligste giftslange den som tar livet av flest mennesker? Eller er det den som er mest aggressiv?
Alt sammen handler om øynene som ser.
Vi har valgt å ta for oss fem giftslanger som er farlige innenfor nettopp sin dødbringende kategori. Her er vårt forslag til verdens fem farligste giftslanger.
Her er våre kandidater til verdens giftigste – og farligste – slanger:
- Innlandstaipanen
- Sandrasleorm
- Lanseslangen
- Den svarte mambaen
- Kraiten
Lær mer om de fem giftigste slangene under.
Verdens giftigste slange
Innlandstaipan

Innlandstaipanen er verdens giftigste slange, og du kan støte på den i det sentrale Australia. De kan bli om lag 20 år gammel og kan bli opptil tre meter lang.
Et bitt fra innlandstaipanen, eller ørkentaipanen, inneholder gift nok til å drepe 100 personer, 250 000 mus eller to afrikanske elefanter.
Slangen har den mest dødbringende giften til noen slange, og en dose på bare 0,025 mg per kilo er nok til å drepe.
Giften er en uhyggelig cocktail som både består av en lang rekke ekstremt kraftige nervegifter som lammer nerver, muskler og hjertet, og dessuten en blodgift som skaper indre blødninger og kan få blodet til å piple ut av tannkjøttet eller endetarmen.
Uten motgift dreper et bitt fra innlandstaipanen en voksen mann på 30–45 minutter. Heldigvis lever innlandstaipanen først og fremst i øde ørkenområder i det indre Australia, og den er veldig sky.
Derfor er det heller ikke registrert mange dødsfall i Australia på grunn av bitt fra den potente giftslangen.
Likevel er det bred konsensus om at innlandstaipanen er den giftigste slangen i verden.
Slik får verdens giftigste slange blodet til å fosse:
Taipanens blodgift gjør blodet så tynt at det kan trenge gjennom blodkarene og skape indre blødninger. Til slutt stenger organene ned på grunn av blodmangel.



1. Molekyler holder sammen blodet
Fibrinogen-molekyler i blodet (blå-hvit streng) holder normalt sammen kroppens blodplater (gul). Molekylene har en koagulerende effekt, slik at de får blodplatene til å klumpe seg sammen.
2. Slangegift oppløser blodplatenes lim
Når taipanens gift (blått) når fram til blodplatene, oppløser et protein i giften fibrinogenmolekylene og gjør dem om til lange kjeder av fibrin (blåhvite strenger). Fibrin har ikke noen koagulerende effekt på blodet.
3. Blodet blir tynt og siver ut
Uten koaguleringsstoffer blir blodet så tyntflytende at det trenger gjennom blodkarene og medfører alvorlige indre blødninger. Blodtilførselen til organene reduseres, og de stenger langsomt ned. I noen tilfeller kan offeret også blø ut av endetarmen, huden eller gamle sår.
Verdens dødeligste giftslange
Sandrasleorm
Her kan du se hvordan en sandrasleorm (Echis carinatus) alltid hugger for å gjøre skade.
Opp mot 130.000 mennesker dør av slangebitt hvert år. Og det er verken den giftigste, største eller mest aggressive slangene som står bak de fleste dødsfallene.
Ekspertene mener at den lille, moderat giftige sandrasleormen, også kjent som efan, som dreper flest på verdensplan. Og det til tross for at bittet bare er dødelig i om lag 20 prosent av tilfellene.
Sandraslerne finnes i mange avskygninger i et bredt belte fra Sri Lanka over India til Midtøsten og Afrika nord for ekvator.
Den 30–90 centimeter lange giftslange er i kontakt med millioner av mennesker i tropene og subtropene, der det ofte er langt til legehjelp og motgift.
I India er det ingen offisielle tall for hvilken giftslange som dreper flest mennesker.
Dødstallene er derfor en vurdering som er basert på en gruppe av fire giftslanger, der i sandrasleorm inngår. Gruppen kalles «Big Four»:
- Russells hoggorm
- Vanlig krait
- Sandrasleorm
- Indisk kobra, også kalt brilleslange
Giftslangen er aggressiv og hugger alltid for å avlevere gift i motsetning til andre slangearter, som for eksempel kobraen, som ofte langer ut med hodet bare for å skremme.
Sandrasleorm har et av de raskeste hoggene blant slanger – og da har den liker å gjemme seg i hus, blant annet i klær og under gulvtepper.
Vil du vite mer om slanger? Så les også artikkelen om slanger i Norge.
Verdens mest aggressive giftslange
Lanseslangen

Lanseslangene står bak ca. 70 prosent av slangebitt om året i Brasil.
Den ligger som forsteinet og venter på byttet sitt i timevis. Og så slår den til.
Lanseslangen fra Sør- og Mellom-Amerika er kjent som en tålmodig og godt kamuflert jeger – men også som et viltert og uberegnelig bekjentskap.
Når skogsarbeidere eller arbeidere på banan- og kaffeplantasjer kommer i nærheten av denne giftslangen, og den føler seg truet eller plaget, nøler den ikke med å angripe.
Et bitt fra den giftige lanseslangen overfører både blod- og muskelgift og kan føre til alt fra indre blødninger til blodpropp, nyreskader og vevsdød.
Det kan også føre til at lokalt vev dør, noe som kan få hud og muskler til å gå i oppløsning ved såkalt nekrose, der tilførselen av oksygen og sukker til cellene blokkeres.

Lanseslangens gift angriber bl.a. hud- og muskelcellerne, der kan nedbrydes ved såkaldt nekrose. Det fører ofte til koldbrand og amputation.
De mer enn 40 ulike artene av lanseslanger som lever mellom Argentina i sør og Mexico i nord, står for hoveddelen av de omkring 70 000 årlige slangebittene i Sør- og Mellom-Amerika.
Verst går det ut over Brasil, som rapporterer opp mot 29.000 slangebitt hvert år. 70 prosent kommer fra de giftige lanseslangene.
LES OGSÅ: De farligste dyrene i Norge
Verdens raskeste giftslange
Den sorte mamba
Med en toppfart på opp mot 20 km/t er Afrikas største giftslange også verdens raskeste.
Den svarte mambaen blir opp mot 4,5 meter lang. Den er utrolig rask og kan løfte hodet halvannen meter over bakken, slik at mennesker kan bli bitt høyt på kroppen.
Den svarte mambaens potente blanding av to kraftige nervegifter finner raskt veien til hjertet eller andre livsviktige organer – og uten en motgift er dødeligheten 100 prosent.
Allerede 20 minutter etter et bitt fra den svarte mambaen oppstår det pusteproblemer, og etter få timer kollapser hjertet eller lungene i epilepsilignende spasmer.
Nervegift lammer offeret
Den svarte mambaen er bare én av mange giftslanger som avleverer kraftige nervegifter. Giften blokkerer forbindelsen mellom nerver og muskler, slik at for eksempel åndedrettsmuskelen eller hjertet lammes. Resultatet er i verste fall kvelning eller hjertestans.

1. Nervesignaler styrer musklene
Nerveceller (grønn) og muskelceller (rosa) har kontakt gjennom signalstoffer (røde kuler) som overfører nervesignaler til musklenes reseptorer.

2. Slangegift blokkerer signalene
Nervegiften (blå) blokkerer kontakten mellom nerveceller og muskelceller ved å sette seg på muskelcellenes reseptorer og forhindre signalstoffene i å nå fram.
Den svarte mambaen har fått navnet sitt etter fargen på det gapet, som sammen med en høylytt hvesing er laget for å skremme fiender vekk på savannen sør og øst i Afrika.
Hvis denne giftige slangen føler seg truet eller overrasket, hugger den gjerne fra seg, og den er kjent for å bite opptil tolv ganger under et angrep. Et bitt fra den svarte mambaen inneholder nok gift til å drepe 27 mennesker.
Den svarte mambaens tilnavn, «The Seven Step Snake», har oppstått fordi man etter sigende bare rekker å ta sju skritt før man faller om.
Verdens mest lumske giftslange
Kraiten

Et bitt fra en krait gjør ikke særlig vondt, og oppdages derfor oftest for sent til at motgift har en virkning.
Giftslangens bitt er nesten umerkelig, og de fleste blir bitt mens de sover. Samtidig er giften ekstremt vanskelig å behandle – selv med motgift.
Velkommen til kraitens verden, eller nærmere Asias skog- og englandskaper fra det indiske subkontinentet over Sørøst-Asia og til Kina.
Her holder det tolv ulike kraiter, eller bungarus-slanger, som på sine nattlige jaktturer ofte kommer litt for tett på mennesker – ved at de blir tråkket på, eller ved at de ganske enkelt kryper opp i folks senger i jakten på byttedyr eller et lunt gjemmested.
«De fleste ofrene for kraiter våkner opp som døde.» Asiatisk talemåte
De aller fleste kraitbitt oppdages for sent, fordi de ikke merkes som annet enn et myggstikk i begynnelsen.
Først etter tolv timer setter symptomene inn, med muskellammelser som brer seg fra øyelokkene og gradvis videre til åndedrettsmuskulaturen.
Etter et halvt døgn kan slangens kraftige nervegift imidlertid ha gjort uopprettelig skade på kroppens nerveender, slik at selv en motgift ikke hjelper.
Den stripete kraften er en av de giftslangene som er skyld i flest dødsfall i Asia.

Drypende gift fra slangens hugtenner.
Hva er slangegift?
Slangegift består av en kompleks cocktail av salter, proteiner og peptider – små mikroproteiner bygget opp av aminosyrer.
Proteinblandingen dannes i egne giftkjertler og kan blant annet kortslutte et byttes nervesystem (neurotoksin), bryte ned celle- og muskelvev (cytotoksin) eller gi indre blødninger (hemotoksin).
Forskerne måler giftighet med den såkalte LD50-test (Lethal Dose 50). Testen viser hvor stor dose gift som skal til for å ta livet av halvparten av en testgruppe. Den foretas på mus og rotter i et laboratorium.
Den laveste LD50-verdien blant landslanger ligger på 0,025 mg per kilo og tilhører verdens giftigste slange – innlandstaipanen.
Det er omkring 3000 arter av slanger i verden, og omkring 600 arter er giftige slanger. Giftige slanger finnes på alle verdensdeler unntatt Antarktis.
Vil du vite mer om dyr? Så les artikkelen vår om verdens farligste dyr eller verdens giftigste edderkopper.