Verdens 5 farligste giftslanger

Verdens farligste slanger finnes fra Indias knehøye kratt til Afrikas tørre sletter og regnskogen i Sør-Amerika. Giftslangene kan være spesielt aggressive, ekstremt giftige – eller bare glade i å leve (litt for) tett på mennesker.

Matt // Wikimedia Commons

"Verdens farligste slanger."

Uttrykket faller naturlig, men i virkeligheten er det snakk om et nokså relativt begrep. For når er en giftslange farlig?

Er verdens giftigste slange den farligste, selv om den lever isolert og fjernt fra mennesker? Eller er den farligste slangen den som tar livet av flest mennesker? Eller kanskje den mest aggressive?

Alt sammen handler om øynene som ser.

Vi har valgt å ta for oss fem giftslanger som ligger på topp innen sin dødelige kategori. Her er vårt forslag til verdens fem farligste giftslanger:

1. VERDENS GIFTIGSTE SLANGE: Den innlandstaipan

Verdens giftigste slange: innlandstaipan

Et bitt fra innlandstaipanen, eller ørkentaipanen, inneholder gift nok til å drepe 100 personer, 250 000 mus eller to afrikanske elefanter.

Slangen har den mest dødbringende giften til noen slange, og en dose på bare 0,025 mg per kilo er nok til å drepe.

Giften består av en cocktail av giftstoffer – ekstremt kraftige nervegifter som kan lamme nerver, muskler og hjertet, og dessuten en blodgift som skaper indre blødninger og kan få blodet til å piple ut av tannkjøttet eller endetarmen.

Få en giftig viten om verden. Prøv vårt digitale abonnement for 0 kr. resten av året!

Uten motgift vil en voksen mann dø av bittet på 30–45 minutter. Heldigvis lever innlandstaipanen først og fremst i øde ørkenområder i det indre Australia, og den er veldig sky.

Derfor er det heller ikke registrert mange dødsfall i Australia på grunn av bitt fra den potente giftslangen.

Slik får verdens giftigste slange blodet til å fosse:

Taipanens blodgift gjør blodet så tynt at det kan trenge gjennom blodkarene og skape indre blødninger. Til slutt stenger organene ned på grunn av blodmangel.

Slangegift

1. Molekyler holder sammen blodet

Fibrinogen-molekyler i blodet (blå-hvit streng) holder normalt sammen kroppens blodplater (gul). Molekylene har en koagulerende effekt, slik at de får blodplatene til å klumpe seg sammen.

Slangegift

2. Slangegift oppløser blodplatenes lim

Når taipanens gift (blått) når fram til blodplatene, oppløser et protein i giften fibrinogenmolekylene og gjør dem om til lange kjeder av fibrin (blåhvite strenger). Fibrin har ikke noen koagulerende effekt på blodet.

Slangegift

3. Blodet blir tynt og siver ut

Uten koaguleringsstoffer blir blodet så tyntflytende at det trenger gjennom blodkarene og medfører alvorlige indre blødninger. Blodtilførselen til organene reduseres, og de stenger langsomt ned. I noen tilfeller kan offeret også blø ut av endetarmen, huden eller gamle sår.

2. VERDENS DØDELIGSTE GIFTSLANGE: Sandrasleorm

Opp mot 130 000 menneskerdør av slangebitt hvert år. Og det er verken den giftigste, største eller mest aggressive slangen som står bak de fleste dødsfallene.

Ekspertene mener at den lille, moderat giftige sandrasleormen, også kjent som efan, som dreper flest på verdensplan. Og det til tross for at bittet bare er dødelig i om lag 20 prosent av tilfellene.

Sandraslerne finnes i mange avskygninger i et bredt belte fra Sri Lanka over India til Midtøsten og Afrika nord for ekvator.

Den 30–90 centimeter lange giftslange er i kontakt med millioner av mennesker i tropene og subtropene, der det ofte er langt til legehjelp og motgift.

Giftslangen er aggressiv og hugger alltid for å avlevere gift i motsetning til andre slangearter, som for eksempel kobraen, som ofte langer ut med hodet bare for å skremme.

Sandrasleren har et av de raskeste hoggene blant slanger – og uheldigvis elsker den å skjule seg i hus, blant annet i klær og under gulvtepper.

3. VERDENS MEST AGGRESSIVE GIFTSLANGE: Lanseslangen

Verdens farligste giftslanger - lanseslange

Den ligger som forsteinet og venter på byttet sitt i timevis. Og så slår den til.

Lanseslangen fra Sør- og Mellom-Amerika er kjent som en tålmodig og godt kamuflert jeger – men også som et viltert og uberegnelig bekjentskap.

Få tilgang til vår app med oppleste artikler og vårt store arkiv. Det er GRATIS resten av året.

Når skogsarbeidere eller arbeidere på banan- og kaffeplantasjer kommer i nærheten av denne giftslangen, og den føler seg truet eller plaget, nøler den ikke med å angripe.

Et bitt overfører både blod- og muskelgift og kan føre til alt fra indre blødninger til blodpropp og nyreskader.

Det kan også føre til at lokalt vev dør, noe som kan få hud og muskler til å gå i oppløsning ved såkalt nekrose, der tilførselen av oksygen og sukker til cellene blokkeres.

Vævsdød på bein
© Gutiérrez et al./PLoS

De mer enn 40 ulike artene av lanseslanger som lever mellom Argentina i sør og Mexico i nord, står for hoveddelen av de omkring 70 000 årlige slangebittene i Sør- og Mellom-Amerika.

Verst går det ut over Brasil, der over 29 000 slangebitt blir rapportert hvert år. 70 prosent kommer fra de giftige lanseslangene.

4. VERDENS RASKESTE GIFTSLANGE: Den sorte mamba

Med en toppfart på opp mot 20 km/t er Afrikas største giftslange også verdens raskeste.

Den svarte mambaen blir opp mot 4,5 meter lang. Den er utrolig rask og kan løfte hodet halvannen meter over bakken, slik at mennesker kan bli bitt høyt på kroppen.

Mambaens potente blanding av to kraftige nervegifter finner raskt veien til hjertet eller andre livsviktige organer – og uten en motgift er dødeligheten 100%.

Allerede 20 minutter etter et bitt oppstår det pusteproblemer, og etter få timer kollapser hjertet eller lungene i epilepsilignende spasmer.

Nervegift lammer offeret

Den svarte mambaen er bare én av mange giftslanger som avleverer kraftige nervegifter. Giften blokkerer forbindelsen mellom nerver og muskler, slik at for eksempel åndedrettsmuskelen eller hjertet lammes. Resultatet er i verste fall kvelning eller hjertestans.

1. Nervesignaler styrer musklene

Nerveceller (grønn) og muskelceller (rosa) har kontakt gjennom signalstoffer (røde kuler) som overfører nervesignaler til musklenes reseptorer.

2. Slangegift blokkerer signalene

Nervegiften (blå) blokkerer kontakten mellom nerveceller og muskelceller ved å sette seg på muskelcellenes reseptorer og forhindre signalstoffene i å nå fram.

Den svarte mambaen har fått navnet sitt etter fargen på det gapet, som sammen med en høylytt hvesing er laget for å skremme fiender vekk på savannen sør og øst i Afrika.

Hvis slangen føler seg truet eller overrasket, hugger den gjerne fra seg, og den er kjent for å bite opptil tolv ganger under et angrep. Ett bitt inneholder nok gift til å ta livet av 27 mennesker.

Tilnavnet «The Seven Step Snake» har oppstått fordi man etter sigende bare rekker å ta sju skritt fra man har blitt bitt til man faller om.

5. VERDENS MEST LUMSKE GIFTSLANGE: Kraiten

Blå krait giftslange på junglesti om natten

Giftslangens bitt er nesten umerkelig, og de fleste blir bitt mens de sover. Samtidig er giften ekstremt vanskelig å behandle – selv med motgift.

Velkommen til kraitens verden, eller nærmere Asias skog- og englandskaper fra det indiske subkontinentet over Sørøst-Asia og til Kina.

Her holder det tolv ulike kraiter, eller bungarus-slanger, som på sine nattlige jaktturer ofte kommer litt for tett på mennesker – ved at de blir tråkket på, eller ved at de ganske enkelt kryper opp i folks senger i jakten på byttedyr eller et lunt gjemmested.

«De fleste ofrene for kraiter våkner opp som døde.» Author: Asiatisk talemåte

De aller fleste kraitbitt oppdages for sent, fordi de ikke merkes som annet enn et myggstikk i begynnelsen.

Først etter tolv timer setter symptomene inn, med muskellammelser som brer seg fra øyelokkene og gradvis videre til åndedrettsmuskulaturen.

Etter et halvt døgn kan slangens kraftige nervegift imidlertid ha gjort uopprettelig skade på kroppens nerveender, slik at selv en motgift ikke hjelper.

Den lumske slangen er en av de som fører til flest dødsfall i Asia.

Slange med gifttenner

HVA ER SLANGEGIFT?

Giften består av en kompleks cocktail av salter, proteiner og peptider – små mikroproteiner bygget opp av aminosyrer.

Proteinblandingen dannes i egne giftkjertler og kan blant annet kortslutte et byttes nervesystem (neurotoksin), bryte ned celle- og muskelvev (cytotoksin) eller gi indre blødninger (hemotoksin).

Forskerne måler giftighet med den såkalte LD50-test (Lethal Dose 50). Testen viser hvor stor dose gift som skal til for å ta livet av halvparten av en testgruppe. Den foretas på mus og rotter i et laboratorium.

Den laveste LD50-verdien blant langer på land ligger på 0,025 mg per kilo og tilhører innlandstaipanen.

Les også:

Slanger

Hvor stor kan en slange bli?

1 minutt
Slanger

Har slangene hatt ben?

1 minutt
Slanger

Ny behandling skal redde millioner av slangeofre

8 minutter

Logg inn

Feil: Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
VisSkjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!