Pytonslange, ansikt

Pytonslangen – verdens lengste slange

Pytonslangen kan bli opptil ti meter lang og er dermed verdens lengste slange. Det enorme krypdyret kan spise byttedyr som er mye større enn den selv, og selv om det skjer sjelden, har den noen ganger også mennesker på menyen.

Pytonslangen kan bli opptil ti meter lang og er dermed verdens lengste slange. Det enorme krypdyret kan spise byttedyr som er mye større enn den selv, og selv om det skjer sjelden, har den noen ganger også mennesker på menyen.

Shutterstock

Verdens lengste slange

Pytonslanger er en slekt av kvelerslanger der noen av artene utgjør verdens lengste slanger.

I 2003 skrøt dyrepasserne i en indonesisk dyrepark av at de hadde fanget den største pytonslangen noen gang.

Stengt inne i et bur lå en såkalt nettpyton som visstnok målte hele 15 meter, veide 447 kilo og hadde en diameter på 85 centimeter. Til sammenligning var den største dokumenterte anakondaen, verdens største slange målt ut fra vekt, 8,45 meter lang, 1,11 meter i omkrets og 227 kilo tung.

Senere har eksperter imidlertid satt spørsmålstegn ved nettopp dyreparkens dokumentasjon av pytonslangens rekordstore dimensjoner.

Den største pytonslangen med sikker dokumentasjon er et eksemplar av en annen nettpyton funnet på den indonesiske øya Sulawesi i 1912. Den målte ti meter.

En pytonslange på den størrelsen kan svelge og fordøye dyr som er mye større enn den selv.

Det finnes eksempler på pytonslanger som har svelget alt fra kalver til krokodiller.

Fordøyer maten sin i dagevis

Pytonslanger bruker ikke gift til å nedlegge måltidet sitt.

I stedet sniker de seg innpå byttet, vikler seg rundt kroppen og kveler det sakte.

Døden inntreffer etter noen få minutter fordi pytonslangen forhindrer byttet i å trekke luft ned i lungene eller presser hjertet så hardt at det ikke kan pumpe blodet rundt i kroppen.

Kongepytonens skinn fungerer som kamuflasje

Det svarte og brune mønsteret på en kongepyton minner om en skogbunn med visne blader og fungerer derfor som kamuflasje for den afrikanske kvelerslangen.

© Shutterstock

Når byttedyret er livløst, begynner pytonslangen å svelge dyret helt, noe som kan ta flere timer.

Deretter skal byttedyret fordøyes, og den prosessen setter pytonslangens kropp i full aktivitet.

Pytonslangens lunger vokser seg større slik at den kan ta opp ti prosent mer oksygen enn vanligvis mens fordøyelsen av dyret står på.

Noe lignende skjer med hjertet, som vokser med 40 prosent. Dette gjør pytonslangen i stand til å øke pulsen og pumpe store mengder oksygen rundt i kroppen.

Burmesisk pytonslange setter tennene i en gris

En burmesisk pytonslange på 14 kilo svelger en gris som veier det samme som slangen. Pytonslangen kan utvide både kjever, ribben og hud slik at kroppen kan ta form etter byttedyret.

© Shutterstock

Avhengig av hvilket bytte pytonslangen får tak i tar det mellom to og tre dager og flere uker å fordøye byttet. Er byttet stort, kan slangen leve på det i månedsvis.

Utrolig video: Pytonslange svelger hel impala

Hvor lever pytonslanger?

Invasiv art i USA

Pytonslanger lever i Afrika sør for Sahara, Sørøst-Asia, Nepal, India, Bangladesh, Sri Lanka, Filippinene og Australia.

Men siden 1990-årene har den burmesiske tigerpytonen spredt seg i Floridas 3100 kvadratkilometer store nasjonalpark, Everglades.

Burmesisk pytonslange i nasjonalparken Everglades, Florida

De burmesiske pytonslangene inntok nasjonalparken Everglades i Florida i 1990-årene etter å ha blitt sluppet ut av eierne sine. I dag er det over 100 000 pytonslanger i Florida, og den invasive arten utgjør en stor trussel mot det opprinnelige dyrelivet.

© Lori Oberhofer, National Park Service

I dag har den importerte pytonslangen status som invasiv art i Florida, og myndighetene mener at det finnes om lag 100 000 pytonslanger i naturen i USA.

Hvor mange pytonslanger finnes det?

De fleste pytonslanger er gigantiske, men det finnes også arter som kan sno seg rundt en finger – som for eksempel den australske pygmépytonen.

Ifølge den vitenskapelige databasen The Reptile Database, som samler inn informasjon om alle nålevende arter av krypdyr, finnes det i alt 40 ulike arter av pytonslanger i verden.

Verdens minste pytonslange (pygmépyton)

Verdens minste pytonslange lever i Australia og går under det passende navnet pygmépyton. Den lille slangen måler vanligvis bare en halv meter som voksen, og i de første årene av livet kan pytonslangen ligge i en håndflate.

© Flickr/Bill & Mark Bell

Den største pytonslangen er nettpytonen, som kan bli opptil ti meter lang og dermed er verdens lengste slange.

Det er imidlertid ikke den største slangen i verden – den tittelen går til den grønne anakondaen som kan veie det dobbelte av en nettpyton.

Nettpytonen lever i regnskogen i Sørøst-Asia og lever av fugler og pattedyr. Kommer den tett på byene, spiser den også hunder.

En av de mest berømte pytonslangene er kongepytonen, som lever i Sentral-Afrika. Den har et mildt temperament, noe som kanskje er årsaken til at den er svært populær å holde i fangenskap.

Er pytonslanger farlige for mennesker?

Kan drepe mennesker

Pytonslanger angriper sjelden mennesker, men er slangen stor nok, kan den ta livet av et fullvoksent menneske.

I 2013 ble en indonesisk bonde drept av en nettpyton på øya Sulawesi i Indonesia.

Slangen angrep sannsynligvis mannen fordi den følte seg truet. Først bet den ham, deretter viklet den seg rundt ham og presset helt til mannen ble kvalt. Til slutt svelget den ham hel.

I 2022 ble er en kvinnelig plantasjearbeider funnet i magen på nettpyton på den indonesiske øya Sumatra.

«En stor pytonslange kan kvele et menneske på noen få minutter», uttalte Harry W. Greene, professor i herpetologi, til USA Today i forbindelse med historien.

Den amerikanske slangeeksperten har blant annet utgitt en studie i 2011 der han dokumenterer at nettpytonslanger har drept minst seks filippinere fra 1934 til 1973.

Siden pytonslangens effektive fordøyelsessystem sletter alle spor, kan det reelle tallet imidlertid være mye høyere, mener Greene.

Som han uttalte til USA Today: «Jeg er ganske overbevist om at det skjer hvert år.»