Hvordan kan slanger slukedyr med spisse horn?

De største kvelerslangene som grønn anakonda og tigerpyton kan overfalle, kvele og sluke relativt store dyr, for eksempel gris, hjort og mindre krokodiller. Teknikken går ut på å vikle den råsterke kroppen rundt byttedyret og kvele det langsomt, enten ved at det ikke får trukket luft ned i lungene, eller ved at det legges så hardt press på hjertet at det ikke får pumpet blodet rundt i kroppen. Når byttedyret er livløst, tar kvelerslangene fatt på jobben med å svelge maten, noe som kan ta opptil flere timer. Slangene begynner som regel med hodet for å redusere faren for at bena på byttet skal sette seg på tvers i spiserøret. Å starte med hodet har dessuten den fordelen for kvelerslangene at byttets mulige spisse horn blir lagt bakover og parallelt med slangekroppen, slik at de ikke så lett kan komme til å stikke hull på slangen. Hos slanger som lever av fugler med spisse nebb, kan man se at de bruker en spesiell teknikk med å snu hodet på fuglen slik at nebbet peker bakover. På den måten unngår slangen å bli skadet av nebbet når den døde fuglen sklir ned gjennom spiserøret. Kvelerslangene har flere fysiologiske fordeler når byttet har horn eller er meget stort. De kan utvide kjevene og kan derfor gape over mer. Samtidig har slangene stor fleksibilitet i både ribbena og huden, og dermed kan kroppen utvide seg og forme seg etter både byttedyr og mulige horn. Mageskinnet er meget sterkt og har folder i lengderetningen, slik at det kan utvide seg i ekstrem grad. I magen sørger saltsyre for raskt å oppløse byttedyrets horn og skjelett. Hos pytonslangene faller magevæskens pH-verdi fra 7,5 til 2 i løpet av den første dagen etter matinntak og holder seg nede på 1,5 i den neste uken. Etter bare én dag i magens syrebad er 18 prosent av byttedyret borte, og etter en ukes tid er nesten alt sammen oppløst.