Det finnes omkring 200 ulike huggorm-arter i verden. Her hjemme har vi imidlertid bare én – den europeiske hoggormen, Vipera Berus, som også er den eneste giftige slangen i Norge.
Den europeiske hoggormen er ikke en spesielt stor slange. Avhengig av kjønn kan hoggormen bli 60–105 centimeter lang og veie opp mot 100 gram.
Den lengste hoggormen som er registeret i Danmark var imidlertid bare 81 centimeter. Til sammenligning kan buormen bli opp mot 140 centimeter.
Til tross for hoggormens beskjedne størrelse er det mange som frykter hoggormen på grunn av det giftige bittet, som i verste fall gir livstruende reaksjoner hos mennesker.
Lær mer om hoggormen i denne artikkelen.
Hvor lever hoggormen?
Hoggormen er et krypdyr og dermed kaldblodig eller heterotermisk. Det betyr at den ikke har en kontinuerlig kroppstemperatur, som for eksempel pattedyr, men fremfor alt påvirkes av omgivelsenes temperatur.
Derfor er hoggormen først og fremst aktiv om våren, sommeren og mesteparten av høsten, mens den i vinterperioden går i dvale.
Hoggormen finnes i mesteparten av Europa, fra de sørlige alpene til det nordlige Skandinavia. Den giftige slangen lever også i England og i store deler av Russland.
I hoggormens aktive måneder vil man vanligvis støte på på steder med åpent landskap, som lynglandskaper eller i glenner i skogen.
Her kan hoggormen nemlig absorbere solens varme og dermed holde kroppstemperaturen oppe.
Vil du vite mer om norske slanger? Da les også artikkelen vår om slanger i Norge.
Hoggormen går i ett med omgivelsene
Hoggormen er aktiv om våren, sommeren og det mest av høsten. I vinterperioden går hoggormen i dvale.
Du kan kjenne hoggormen på de røde øynene og markerte sikksakkstriper ned langs kroppen. Hannenes mønster er ofte svart, mens hunnenes mønster er brunt.
I visse tilfeller er hoggormen ensfarget, og i så fall vil den være helt brun eller helt svart. Hoggormen kan derfor se ut som buormen, men den vil ikke ha buormens karakteristiske gule prikker i nakken.
De brunlige fargene gjør det enklere for hoggormen å skjule seg i gresset, på skogbunnen eller mellom lyngen, der den ofte holder til.
Den giftige hoggormen er en av de vanligste slangene i Norge.
Fakta om hoggormen
- Latinsk navn: Vipera berus.
- Lengde: Hannen er 60–80 centimeter lang mens hunnen måler mellom 80 og 105 centimeter.
- Utseende: Kraftig bygget med et trekantet hode som er prydet av to giftkjertler bakpå. Øynene har en loddrett spalteformet pupill med rødlig iris.
- Levetid: 10 år i naturen.
- Byttedyr: Firfisler, frosker, små pattedyr og fugleunger.
- Naturlige fiender: Katter, hunder, pinnsvin, kråker, grevlinger og musvåker.
Hvor giftig er hoggormen?
Hoggormen er den eneste giftige slangen i Norge.
Hoggormens gift er en farlig cocktail av ulike giftstoffer som nedbrytende blodgift og nervegift som lammer byttet.
Blodgiften er den mest framtredende hos hoggormen. Blodgiften bryter ned vev og virker antikoagulerende på blodet, noe som gir blødninger og hevelser.
Ifølge professor i zoofysiologi ved Aarhus Universitet, Tobias Wang, har slangens gift bare blitt mer og mer kraftig etter hvert:
«Vi vet i dag at slangers gift har oppstått evolusjonært fra fordøyelsesenzymer som har blitt syntetisert i kjertler i munnhulen. De enzymene har blitt mer og mer giftige slik at de kan ødelegge og drepe».
Hoggormens tenner er giftige kanyler
Når hoggormen skal drepe, bruker den et sett sylspisse tenner. De spisse tennene er designet for å bore seg inn i kjøttet på et bytte og levere en dose dødelig gift.
Tennene er nemlig hule og fungerer som en kanyle når de fylles med gift fra kjertler i hoggormens overkjeve.
Hoggormens tenner er bakoverrettet, og derfor må den kunne åpne munnen på vidt gap for å sette tennene i et bytte.
Hoggormens hoggtenner er bakoverrettede og sitter i den øverste delen av munnen på en bevegelig knokkel.
Når hoggormen ikke er på jakt, er tennene foldet opp i overmunnen, men når hoggormen jakter, foldes tennene lynraskt ut i et gap som nesten åpner seg 180 grader.
Vil du vite mer om gift? Her er listen over verdens giftigste stoffer.
Hva spiser hoggormen?
Hoggormer jakter i sommerhalvåret, mens de er inaktive i vinterhalvåret.
De jakter på både mus, frosker, firfisler, fugleunger og lignende og spiser byttet sitt helt.
Hoggormer spiser alt fra mus og fugleunger til firfisler og frosker. Her ser vi en hoggorm i gang med å fortære et byttedyr.
Når hoggormen skal fange et byttedyr, ligger den på lur før den kaster seg fram og biter.
«Hoggormen bruker giften til å drepe byttedyr. Senere kan den finne dyret og svelge det», forklarer Tobias Wang.
Hoggormen er altså fullstendig avhengig av giften sin for å kunne få mat:
«Slanger mangler jo bein samtidig med at de spiser ved å svelge byttet sitt helt. Derfor er de nødt til å lammet byttet, enten ved å kvele det, som kvelerslanger gjør, eller ved hjelp av gift».
Selv om hoggormen er giftig, er det imidlertid mange dyr som gjerne angriper og spiser den lille slangen.
Blant hoggormens naturlige fiender finner vi både pinnsvin, musvåker, kråker, rever og grevlinger. Kjæledyr som hunder og katter kan også finne på å jakte på hoggormen.
Hvor farlig er hoggormen?
Det er sjelden hoggormens gift dreper mennesker
Hvis en mus en øgle eller en liten fugl blir bitt av en hoggorm, vil den dø i løpet av kort tid. Blir et menneske bitt av en hoggorm, er det imidlertid sjelden livstruende.
Hoggormen biter som regel bare mennesker som en form for advarsel, noe som betyr at den ikke sender av sted en full dose gift i bittet.
Hoggormens tenner er bare 5 millimeter lange. Derfor kan den ikke bite gjennom sko eller kraftige klær.
Ifølge en amerikansk studie er det vanligvis menn som blir bitt av slanger, og bittene er som regel i hender og føtter.
Det bekrefter ifølge Tobias Wang påstanden om at slanger biter mennesker i selvforsvar:
«Det tyder jo på at slangebitt ofte skyldes at unge menn skal vise seg og konfrontere slanger».
Ifølge Tobias Wang finnes det svært få eksempler på slanger som aktivt oppsøker mennesker.
«Slangebitt skyldes stort sett alltid at et menneske tar tak i slangen enten bevisst eller ubevisst før den biter fra seg. Det er svært få slanger som er direkte aggressive, og hoggormen er ikke en av dem», forteller han.
Vil du vite hvilken slange som er giftigst? Så les artikkelen vår om verdens giftigste slanger.
Symptomer ved bitt fra hoggormer
Et bitt fra en hoggorm kan under noen omstendigheter bli farlig for mennesker, men vanligvis vil et hoggormbitt bare være litt verre enn et bistikk.
Man må imidlertid være spesielt oppmerksom hvis barn under tre år blir bitt siden en liten barnekropp påvirkes mer av hoggormens gift.
I tillegg spiller faktorer som alder, kroppsvekt, helse og fysisk aktivitet etter bittet også en rolle.
Jo mer fysisk aktiv man er etter et bitt, desto mer vil giften sirkulere rundt i kroppen. Blir en gravid kvinne bitt av en hoggorm, kan det også få betydning for fostret.
De fleste som blir bitt av en hoggorm, vil imidlertid få milde til moderate symptomer som for eksempel:
- Svimmelhet
- Mindre hevelse
- Oppkast
- Hjertebank
- Smerte og rød farge ved bittet.
Det er alltid viktig å søke legehjelp ved et bitt fra en hoggorm uansett hvordan symptomene arter seg.
Ifølge danske myndigheter er det en 0,02 prosent risiko for at et menneske dør av et bitt fra en hoggorm i Danmark. Det vil si at det er høyere risiko for å dø av et vepsestikk.
Det dør om lag ett menneske per tiår av bitt fra hoggorm.