Verdens omkring 600 arter av giftslanger er hvert år skyld i mellom 80 000 og 140 000 dødsfall. Det tallet kunne være mye lavere hvis alle hadde adgang til rask behandling med motgift.
Slangenes gift virker på flere måter. Den kan enten angripe nervene dine slik at du blir lammet eller faller om i kramper, eller den kan få de oksygenbærende cellene i blodet til å sprekke. Men hvis du rekker å få motgift i tide, kan den redde livet ditt.
Motgiften produseres ved å sprøyte inn slangegift i et dyr, for eksempel en hest. Like etter reagerer hestens immunforsvar ved å danne antistoffer.
Forgiftede hester skaper motgiften
1. Slangefarm leverer gift
Slanger i fangenskap blir melket for gift som skal brukes til å skape motgiften. Det skjer ved å presse slangens tenner gjennom en film som er spent ut over et glass.
2. Hest danner antistoffer
En hest får innsprøytinger med små doser av slangegiften (lilla). Hestens immunforsvar registrerer det fremmede stoffet i kroppen og begynner å danne antistoffer (røde) mot giften.
3. Motgiften trekkes ut
Antistoffene kan nå høstes fra hestens blod. Blodprøven får en tur i en sentrifuge slik at antistoffene samler seg øverst i glasset. Deretter kan de lett suges opp med en kanyle.
Antistoffer er proteiner som hjelper kroppen med å bekjempe fremmede stoffer, og de er hovedingrediensen i motgiften.
Hesten overlever dødelig dose
Hesten tar først imot en liten dose gift, og gjennom flere uker sprøytes større og større mengder inn, helt til hesten har opparbeidet en stor mengde antistoffer i blodet – så mange at den kan overleve en dose gift som vanligvis kunne drepe flere hester.
Til slutt tappes hestens blod, og antistoffene til motgiften utvinnes. Når motgiften sprøytes inn i et menneske, hjelper antistoffene immunforsvaret med å bekjempe giften.