Buormen tilhører en familie av slanger med mer enn 1800 arter, om lag to tredjedeler av alle slangearter i verden.
I Norge lever bare én art, nemlig den eurasiske buormen Natrix natrix, som hører til gruppen av vannsnoker. Som navnet antyder, befinner den seg ofte nær ved myrer og sjøer og er fantastisk flink til å svømme.
Den kan imidlertid også observeres i skjul bak høye gresstrå på en eng, og slangen heter på engelsk «grass snake».
Lær mer om den lange norske slangen i denne artikkelen.
Innholdsoversikt
Hvordan ser buormen ut?
Hvis man vil få øye på en buorm, må man vite hva man skal se etter. Selv om buormen er en lang slange, er den nemlig tynn og flink til å kamuflere seg.
Buormens kropp kan bli opptil 140 centimeter lang, noe som gjør den til Norges lengste slange. Kroppen er noenlunde ensfarget og varierer mellom grålig og kullsvart.
Buormen kan gjenkjennes på de karakteristiske gule flekkene i nakken.
Ved enden av buormens smale, lange kropp har den et ovalt hode og to gule flekker i nakken som er spesielt karakteristiske for arten.
Buormen skifter ham et par ganger i året, og derfor kan man av og til finne en ham på skogbunnen eller andre steder i naturen.
Vil du vite mer om de ulike slangene i norsk natur? Da kan du lese artikkelen vår om slanger i Norge.
Buorm lukter seg fram til byttet sitt ved å «smake» på omgivelsene med tungen.
Fakta om buormen
- Latinsk navn: Natrix natrix
- Lengde: Hannen blir normalt mellom 60 til 80 centimeter, hunnen 70–100 centimeter. Buormen kan imidlertid bli opptil 140 centimeter.
- Utseende: Buormen er slank og har en lang hale som utgjør en femtedel av den samlede lengden. Hodet er ovalt med store, mørke øyne, og så har den to karakteristiske gule flekker i nakken.
- Levetid: 23 år.
- Byttedyr: Frosker, mus, padder og snegler uten hus.
- Naturlige fiender: Storker, gråhegrer, rever, katter, grevlinger, ildere og musvåker.
Hvor lever buormen?
Buormen er en vanlig slange som lever i store deler av Europa og Asia.
Fra Danmark, Norge, Sverige og Finland i nord sprer den seg østover mot Balkan og Italia i Sørøst-Europa og hele veien over til Sentral-Asia og det nordlige Mongolia.
Buormen er vanlig i Danmark, det sørlige Norge, sørlige Sverige og sørlige Finland og ned gjennom det østlige Mellom-Europa og Øst-Europa til det nordøstlige Italia og hele Balkan. Derfra strekker utbredelsen av buormen seg til den vestlige delen av Russland via Tyrkia til et stort areal i Kaukasus og Sentral-Asia.
Sammenlignet med andre slanger har buormen det fint i litt kjøligere klima siden ikke er like avhengig av solen for å bygge opp en passe høy kroppstemperatur.
I stedet for å ligge og steke i solen som hoggormen tar den seg for eksempel en svømmetur i et vannhull i nærheten, der den raskt oppnår samme temperatur som vannet.
Slangens typiske levesteder er derfor også våtområder som sjøer, myrer, dammer og andre vannhull med massevis av vegetasjon der den kan gjemme eggene sine.
Buormen, Natrix natrix, lever nær myrer og vannhull der det er massevis av byttedyr å jakte på.
Man kan imidlertid også være heldig å møte en buorm i tørre områder som for eksempel på enger eller åkrer.
Buormen kan nemlig godt finne på å legge eggene sine i en haug halm eller kompost, der det er både varmt og fuktig.
I motsetning til buormen er den dan norske hoggormen giftig. Hvis du vil vite mer om Norges eneste giftslange, så les også artikkelen vår om hoggormen.
Størst sjanse for å møte buormen i sommermånedene
Buormen er en sky slange, så man må være heldig for å se den i naturen. Dessuten går den i vinterhi mesteparten av året og kan derfor først og fremst observeres i juni, juli og august.
Når hannene kommer ut av vinterhiet sitt rundt april og mai, legger de seg i solen for å modne sædcellene sine.
Deretter må de ut for å finne en hunn de kan pare seg med.
Buormen legger eggene sine på et varmt og fuktig sted, som hauger med kompost.
Et par måneder etter paringen legger hunnen eggene sine, som vanligvis klekker rundt august og september.
Derfor kan man med fordel dra på utflukt til buormens levesteder på sensommeren hvis man vil se en unge med egne øyne.
Dessverre har buormen de siste par tiår vært i tilbakegang i mesteparten av Nord-Europa.
Menneskelig bebyggelse har gjort det vanskelig for slangen å finne gode gjemmesteder til eggene sine, samtidig med at maten forsvinner.
Hva spiser buormen?
Buormens mat består først og fremst av frosker, mus, padder og snegler. Som den gode svømmeren den er, har buormen den fordelen at den både kan jakte på land og i vann.
I motsetning til giftslanger spiser den byttet sitt levende, og derfor må den være ekstra rask hvis den skal klare jakten.
Heldigvis kan buormen også jakte ved lave temperaturer, noe som betyr at den kan snike seg ut og fange frosker om natten.
Slangen er imidlertid mest aktiv om ettermiddagen når vanntemperaturen er på sitt høyeste.
Buormen er en fantastisk svømmer og kan derfor jakte på sine foretrukne byttedyr i sitt naturlige habitat.
Når buormen har fanget byttet sitt, hugger den sine 130–140 sylspisse tenner i det. Alle tennene har mothaker, noe som gjør det vanskelig for en mus eller padde å slippe fri.
Buormen går gjerne etter byttedyr som er fire ganger så tykke som den selv. I tillegg er det en ganske grådig slange som har problemer med å slutte å spise.
Av og til overvurderer den derfor sin egen appetitt og tar munnen for full, og da må den gulpe opp byttet sitt igjen.
Er buormen farlig?
Buormen er ikke giftig og er derfor harmløs for alle andre enn de byttedyrene den liker å spise levende.
Den kan en sjelden gang finne på å bite et menneske i selvforsvar, men også bittet er harmløst.
Buormen selv har imidlertid mange naturlige fiender og ofte få muligheter for å flykte.
De verste naturlige fiendene er storker, gråhegrer, rever, katter, grevlinger, ildere og musvåker. Buormen har imidlertid et triks mot dem.
Hvis buormen føler seg truet, kan den spille død ved å ligge helt stille med slapp kropp og oppsperret gap. I tillegg skiller den ut en illeluktende væske som gjør den enda mindre attraktiv for de sultne rovdyrene.
Hvis buormen føler seg truet, kan den spille død og skille ut en vond lukt som avskrekker fiender.