I løpet av en bare en uke i 2007 ble det funnet to menneskeføtter på strendene ved innhavet Salish Sea i det vestlige Canada. Begge i størrelse 46, begge iført joggesko og begge høyreføtter.
Året etter dukket fem nye føtter opp, og i alt femten føtter uten eiere ble skylt i land de neste tolv årene. De fleste i kanadiske farvann, men også noen i Puget Sound – på den amerikanske siden av grensen.
Politiet satte i gang etterforskning, og rykter om en seriemorder florerte raskt. Men med hjelp fra vitenskapen fant politiet til slutt fram til den egentlige synderen – en sammensvergelse av særegne havstrømmer, sultne krabber og moderne fottøy.
Å flyte eller synke
Det første spørsmålet i mysteriet om de flytende føttene er hvorfor de driver i land uten sine eiere.
Funn av menneskeføtter ved Salish Sea og Puget Sound
Enten lå likene av de uheldige vandrerne fortsatt skjult et sted, eller så hadde de sunket. Men hvorfor var det annerledes med føttene?
Ifølge en studie fra 1977 vil sju av ti lik etter drukning flyte selv om de ikke har luft i lungene.
Studien viste imidlertid også at det er små marginer som avgjør om et dødt menneske flyter eller synker. Flere lag våte klær kan for eksempel være nok til å trekke et lik mot bunnen.
I varmt vann vil likene imidlertid ofte stige opp til overflaten igjen etter en tid, når kroppen råtner og utvikler gasser. Men i kaldt vann blir liket bevart av andre mikrobielle prosesser som gjør vevet om til et voksliknende stoff som kalles likvoks.
Prøver av de flytende føttene viste tydelige vevsendringer, og forskerne konkluderte derfor med at likene hadde sunket.
Men to spørsmål manglet fortsatt svar:
- Hvorfor steg de avdødes føtter opp til overflaten?
- Og hvorfor skjedde det så ofte akkurat i innhavet ved den amerikansk-kanadiske vestkysten?
Åtseletende skalldyr gnager løs føttene
Forskerne måtte finne ut hva som skjer med et lik i havet. Men etiske retningslinjer forhindrer bruken av døde mennesker i slike forsøk.
I stedet senket de døde griser i Salish Sea. Grisene sank straks til 100 meters dyp, og nede i dypet ventet det en voldsom skjebne.
I løpet av kort tid var grisene fortært av havets grådige åtseletere – krabber, reker og hummere.
Men dypets åtseletere foretrekker mykt vev, og mens menneskers ankler først og fremst består av mykt vev, gjør ikke føttene det.
Anklene har ganske enkelt blitt spist opp, noe som har kappet føttene løs fra resten av kroppen.
Takket være nyere teknologi i joggesko, der sålene inneholder mer luft enn tidligere, vil føttene derfor flyte opp og drive i land – til skrekk og gru for turgåere på stranden.
Havstrømmer holder føttene fanget
Det høye antallet avgnagde føtter på strendene i British Columbia skyldes at vinden først og fremst er pålandsvind fra Stillehavet.
Takket være de komplekse havstrømmene i Salish Sea og Puget Sound blir føttene fanget og slipper sjelden ut fra innhavet.
Naturen og dyrelivet har altså ekstra gode betingelser for å frambringe flytende føtter akkurat her.
Artikkelen ble utgitt første gang i 2021.