Spekkhoggeren er den største av alle delfinarter og en av havets virkelige drapsmaskiner.
Hannene blir mellom seks og åtte meter lange og veier omkring seks tonn, noe som er det samme som en fullvoksen elefant. Hunnene er litt mindre, med en matchvekt på omkring fem tonn og en lengde på seks–sju meter.
Spekkhoggeren har omkring 50 lange, spisse tenner. Det er nesten like mange som en krokodille, og de kan bli opptil ti centimeter lange – nesten dobbelt så lange som tennene til hvithaien.
Spekkhoggerens kranium avslører hvor store tennene egentlig er.
Drapshval er lynende intelligent
Spekkhoggere er, på samme måte som mange andre hvaler og delfiner, enormt intelligente – faktisk har de den nest største hjernen blant alle havdyr hvis man måler hjernemasse opp mot kroppsstørrelse.
Spekkhoggere kommuniserer med hverandre via karakteristiske pipe- og fløytelyder, og hver flokk har sin egen unike og komplekse dialekt.
Forskning har faktisk vist at de kan lære å snakke samme «språk» som delfiner hvis de blir sosialisert med dem.
Spekkhoggere er veldig sosiale dyr og lever vanligvis i familieflokker som kan omfatte hele fire generasjoner.
Det finnes to typer flokker:
- standflokker
- vandreflokker
Standflokken består vanligvis av 7–50 dyr som først og fremst lever av fisk, mens vandreflokker høyst består av sju dyr som jakter på havpattedyr som for eksempel sjøløver og sel.
Flokkene bruker ulike spesialiserte jaktteknikker som er overlevert fra generasjon til generasjon, og som ofte krever en høy grad av samarbeid.
Spekkhoggerens karakteristiske svarte og hvite farger fungerer som kamuflasje som gjør det vanskelig for byttedyr å registrere fienden før det er for sent.
Fakta om spekkhoggeren
- Latinsk navn: Orcinus orca.
- Størrelse: Spekkhoggeren blir vanligvis 6–8 meter lang og veier 3,5-6 tonn. Den største spekkhoggeren noen gang målte imidlertid nesten 10 meter og veide hele 10 tonn.
- Levetid: I naturen kan hanner bli opptil 60 år, mens hunner kan bli 90 år. Spekkhoggere i fangenskap blir ikke på langt nær så gamle.
- Toppfart: Spekkhoggeren kan svømme i opptil 56 km/t.
- Levesteder: Det meste av verden – både kystnære områder og på dypt hav.
- Kjennetegn: Svart og hvit med en karakteristisk grå flekk ved ryggfinnen. Spekkhoggerens farger fungerer som kamuflasje. Den stort sett svarte ryggen gjør det for eksempel vanskelig for byttedyr å se den hvis de befinner seg i havoverflaten og ser ned i det mørke vannet. Den stort sett hvite magen har samme effekt hvis byttedyr på havbunnen ser opp mot den lyse havoverflaten. Spekkhoggeren har den største ryggfinnen blant alle havdyr. Hos hannene kan den måle opptil 180 centimeter. Finnen er noen ganger bøyd, og en teori er at det skyldes nedbrytning av kollagen på grunn av eksponering for varm luft. Den bøyde finnen ser man ofte blant spekkhoggere i fangenskap, og disse dyrene er ofte eksponert for varm luft på grunn av kunstene de gjør oppe på land.
Hvor lever spekkhoggeren?
Etter mennesket er spekkhoggeren klodens mest utbredte pattedyr, og den finnes i alle verdenshav – fra varme tropiske områder til de iskalde vannmassene i Arktis.
Vil man se spekkhoggeren i sine naturlige omgivelser, er det størst sjanse for å finne den i kaldere farvann ved Antarktis, Norge og Alaska.
Spekkhoggeren lever over hele kloden (blått) og er det mest utbredte pattedyret i verden etter mennesket.
Spekkhoggeren lever både langt ute på havet og i mer kystnære områder. Observasjoner tyder imidlertid på at spekkhoggeren foretrekker å leve livet nær kysten.
I alt 59 spekkhoggere lever i fangenskap i ulike vannparker rundt om i verden. En tredjedel oppholder seg i USA, i vannparker som for eksempel SeaWorld. I 2017 annonserte SeaWorld imidlertid at de nedlegger avlsprogrammet med spekkhoggerne.
Hva spiser spekkhoggeren?
Spekkhoggeren spiser i gjennomsnitt 250 kilo mat om dagen.
Hvalen har et enormt variert kosthold med flere hundre arter på menyen, alt fra fisk, blekksprut og pingviner til sjøløver, sel og hai. Det er faktisk observert at spekkhoggeren har spist hjort og elg som har våget seg ut på svømmetur.
Spekkhoggeren har også flere menneskeliv på samvittigheten, men det skyldes ikke at hvalen har fått smaken på menneskekjøtt.
De spekkhoggerne som har drept mennesker, har levd i fangenskap, og de menneskene som har mistet livet, har ofte vært trenere. I alle tilfeller har spekkhoggerne angrepet fordi de følte seg truet eller ble tirret til å angripe.
En av de mer kjente dødsulykkene skjedde i 2010, da en 40 år gammel kvinnelig trener ble angrepet av spekkhoggeren Tilikum i den amerikanske SeaWorld-parken i Orlando i Florida.
Spekkhoggeren Tilikum var i alt involvert i tre dødsfall. Da trener Keltie Byrne gled og falt ned i spekkhoggernes basseng i 1991, var Tilikum en av de spekkhoggerne som trakk henne under vann og druknet henne. I 1999 ble en ung mann funnet død i Tilikums basseng etter at han hadde hoppet ned dit etter stengetid. Og i 2010 trakk Tilikum den 40 år gammele treneren Dawn Brancheau ned i vannet etter en forestilling. Hun ble hardt skadet og druknet.
Hvordan jakter spekkhoggeren?
Spekkhoggeren bruker ulik jaktteknikk avhengig av flokk.
Noen flokker spesialiserer seg på å drive sammen fisk i kuler og deretter ta for seg av rettene. Andre samarbeider om å skape kraftige dønninger i vannet som skyller ned seler fra isflak og ned i gapet på dem.
Noen spekkhoggere kaster seg faktisk helt opp på land for å sette tennene i sjøløver og sel og deretter trekke dem ut i vannet igjen.
De går heller ikke av veien for å angripe dyr som er større enn dem selv. Det finnes mange eksempler på flokker som i fellesskap har fått bukt med hvithai og til og med blåhval.
Slik jakter spekkhoggeren
Spekkhoggeren jakter i flokk og bruker ulike jaktteknikker. Og jakten foregår ikke bare i vannet. Noen ganger lar spekkhoggeren seg strande med vilje for å få tak i en sel på land.
Gammel gift truer spekkhoggeren
Over halvparten av verdens spekkhoggere er sterkt truet. Det er stor fare for at de dør ut om 30–50 år. Det er den dystre konklusjonen i en studie publisert i det anerkjente tidsskriftet Science i 2018.
Forskerne som står bak studien, har undersøkt mer enn 350 spekkhoggere fra 19 bestander fordelt over hele kloden. Det er dermed den største studien av spekkhoggere noen gang.
Synderen som truer med å gjøre et gigantisk innhogg i spekkhoggerens samlede bestand, er imidlertid verken overfiske eller klimaendringer, men en miljøgift ved navn PCB.
PCB var et populært kjemikalium i bygningsmaterialer, men ble forbudt i 1986, da det ble oppdaget at det var til skade for både mennesker og dyr.
Selv om PCB har vært forbudt i fire tiår, hoper giften seg fortsatt opp i næringskjedene og lagrer seg særlig i fettet hos dyr.
Spekkhoggerkalver dier hos moren sin i opptil to år.
Spekkhoggeren er ekstra utsatt fordi ungene får i seg en stor mengde PCB fra den fete morsmelken, siden moren gjennom et langt liv har levd på byttedyr med høy fettprosent.
Spekkhoggerens foretrukne levesteder
Spekkhoggeren er utbredt over hele kloden, og bestanden anslås til å være på om lag 100 000.
Her er de fem stedene der bestanden anslås å være størst:
Antarktis
Bestand: 70 000–80 000Det tropiske Stillehavet
Bestand: om lag 8000Japan
Bestand: om lag 2000Det nordøstlige Stillehavet
Bestand: om lag 1500Norge
Bestand: om lag 1500
75 spekkhoggere nedlegger blåhval
Spekkhoggeren har fått tilnavnet «havets ulv» fordi den er et intelligent rovdyr som jakter i flokk.
Vanligvis står mindre byttedyr på menyen, men i sjeldne tilfeller kaster spekkhoggeren seg over dyr som er mye større enn de selv.
Et slik angrep ble dokumentert om lag 20 kilometer utenfor kysten av Australia 21. mars 2021.
Da iverksatte en gruppe av omkring 75 spekkhoggere et utmattende angrep på en 15 meter lang blåhval på 30–40 tonn.
VIDEO: Se spekkhoggere drepe en blåhval
Eksperter mener at flokken besto av fem–seks spekkhoggerfamilier som hadde gått sammen for å nedlegge det enorme byttet.
Angrepet bestod av tre ulike manøvre.
Noen av spekkhoggerne stanget blåhvalen med enorm kraft, slik at den fikk indre blødninger. Andre i flokken hindret blåhvalen i å komme opp til overflaten og trekke luft ved å hive seg over ryggen på den. Den siste gruppen spekkhoggere bet seg fast i den digre underkjeven til blåhvalen.
Etter tre timers utmattende kamp måtte blåhvalen gi tapt, og spekkhoggerne kunne dele byttet mellom seg.
Angrepet på blåhvalen er unikt fordi det ikke tidligere er dokumentert at flere familier av spekkhoggere samarbeider for å nedlegge byttedyr.
Blåhvalen er imidlertid slett ikke det første store byttedyret som har endt i kjevene på havets drapsmaskin.
I Sør-Afrika har man observert en rekke angrep på hvithai.
Marinbiologer som har dokumentert hvithaiens bevegelser i havet utenfor Sør-Afrika, har funnet ut at når spekkhoggere dukker opp på hvithaiens territorium, fordufter haien på få sekunder– og holder seg unna i et helt år.
