Andrew J. Read/NOAA Permit 16185

Nebbhval setter ekstrem dykkerekord

I et fantastisk dykk har en nebbhval holdt seg under vannet en time lenger enn den gamle rekorden. Ifølge biologenes beregninger burde det være umulig.

Biologer fra Duke University i USA har registrert det suverent lengste dykket noensinne fra et pattedyr. Den nye rekorden lyder på tre timer og 42 minutter, og den er satt av en blekhodenebbhval.

Gjennom fem år satte forskerne satellittsendere på 23 nebbhvaler og fulgte i alt 3680 dykk.

© Jens E. Matthiesen

Dyrenes mesterdykkere

Menneske

Varighet: 24 minutter
Dybde: 253 meter

Keiserpingvin

Varighet: 32 minutter
Dybde: 535 meter

Lærskilpadde

Varighet: 1 time og 25 minutter
Dybde: 1280 meter

Spermhval

Varighet: 1 time og 23 minutter
Dybde: 2250 meter

Sørlig sjøelefant

Varighet: 2 timer
Dybde: 2388 meter

Blekhodenebbhval

Varighet: Tre timer og 42 minutter
Dybde: 2992 meter

I gjennomsnitt varte dykkene 59 minutter, så rekorddykket på langt over tre timer er helt eksepsjonelt. Og det kom som en overraskelse på biologene av flere grunner.

For det første er det nesten en time lenger enn den gamle rekorden, som også tilhørte en nebbhval. For det andre burde det ikke være mulig for en relativt liten hval å holde seg neddykket så lenge.

2992 meters dybde når nebbhvalen ned på under sine lange dykk. Her har den bare få konkurrenter i jakten på blekkspruter.

Nebbhvalen måler under sju meter og veier bare 2,5 tonn, og det setter grenser for hvor mye oksygen den kan lagre i kroppen.

Til sammenligning veier spermhvalen, som også er kjent for å dykke både dypt og lenge, helt opptil 50 tonn, men rekorden dens lyder bare på 83 minutter under vann.

Blekhodenebbhval lever i alle de store havene, men biologene vet likevel lite om den. Hvalen er vanskelig å studere fordi den er neddykket det meste av tiden.

© Mikkel Juul Jensen/SPL

Nebbhvalen har muskler med et stort innhold av stoffet myoglobin, som kan lagre oksygen, men etter forskernes beregninger går den likevel tom allerede etter 77 minutter. Deretter gjør musklene om sukker uten bruk av oksygen ved såkalt anaerob forbrenning.

Hvalen burde syre til

Den typen forbrenning danner melkesyre som hoper opp seg i musklene, slik at de til slutt ikke kan arbeide. Ifølge forskerne må nebbhvalen besitte noen ukjente fysiologiske mekanismer som forhindrer at den møter veggen.

© Andrew J. Read/NOAA Permit 16185

Dessuten er det mulig at hvalen klarer å strekke oksygenreservene sine enda lenger enn forskerne regner med.

Det kan skje ved at den dels setter ned hjerterytmen og dermed forbrenning, dels vet at den lukker blodforsyningen til de fleste organene, slik at bare hjernen, hjertet og musklene bruker oksygen.