Støttannen har lenge vært et evolusjonært mysterium, og det er lansert mange teorier om hvilken funksjon den har. Ny forskning viser imidlertid at støttannen er et superfølsomt sanseorgan som kan samle inn verdifull informasjon om forholdene i vannet.
Les også: Kan hvaler svelge mennesker?
Forskere ved Harvard School of Dental Medicine i USA har undersøkt støttennene med et elektronmikroskop og oppdaget at de er fullspekket med omkring 10 millioner nervetråder som går fra tannens indre og ut til overflaten. Takket være disse nervene kan narhvalen registrere selv bitte små variasjoner i vanntemperaturen, trykket og – viktigst av alt – konsentrasjonen av partikler på forskjellige dyp.
Narhvalens støttann kan bli 2-3 meter lang.
Nettopp evnen til å registrere partikler gjør at narhvalen kan oppfatte saltinnholdet i vannet, noe som trolig hjelper den til å overleve i det iskalde arktiske miljøet. Dessuten kan den lokalisere partikler som er karakteristiske for de fiskene som er narhvalens mat.
Oppdagelsen er kanskje også nøkkelen til et annet mysterium. Forskerne har lenge visst at narhvalene gnukker eller slår støttennene mot hverandre. Men mens man hittil har ment at de fektet for å avgjøre konflikter, foreslår Harvard-forskerne nå at ettersom støttannen er så følsom, dreier det seg kanskje om en ukjent form for kommunikasjon.
Hvor lever narhvalen?
Hvis du vil se narhvalens spesielle horn i virkeligheten, så må du pakke vinterjakken siden narhvalen hører hjemme i Nordishavet, der vanntemperaturen nærmer seg frysepunktet.
Narhvalen svømmer, i motsetning til mange andre hvalarter, ikke til varmere hav når det blir vinter. Hvalen bruker hele livet utenfor kysten av Norge, Canada, Grønland og Russland.
Blå: Betydelig forekomst av narhvaler
Striper: Sjelden forekomst av narhvaler
Narhvalens liv i det iskalde havet gjør den vanskelig å studere. Forskerne blir særlig utfordret fordi narhvalen gjennom vinteren befinner seg flere måneder under isen, slik at den bare noen ganger, etter dype dykk, svømmer opp til overflaten for å få luft.
Narhvaler beveger seg som regel i små grupper på mellom 3 og 8 hvaler. Som regel er flokkene delt opp rundt kjønn, noe som betyr at hann-hvaler og hunn-hvaler sjelden svømmer sammen. Imidlertid samler narhvalene seg i større grupper fra omkring 20 når det blir tid til å migrere med isen i vintertiden.
Les også: Kan hvalen finne på å angripe mennesker?
På bilder ser vi en flokk narhvaler. Eksemplet viser en flokk av narhvaler med både hanner og hunner. Det kan vi ser fordi det oftest er hannene som utvikler støttenner.
Hva spiser narhvalen?
Narhvalen er ikke kresen. Den spiser blant annet:
- Kveite
- Arktisk torsk
- Blekksprut
- Reker
I en studie fra 2006 oppdaget en rekke forskere at narhvalen, i motsetning til mange andre hvalarter, spiser mest om vinteren. Narhvalens spisevaner skyldes høyst sannsynlig at den vil unngå konkurransen med større hvaler. De fleste hvaler forbereder seg nemlig til vinteren ved å spise mest om sommeren.
Er narhvalen en truet dyreart?
Narhvalen har flere naturlige fiender, blant annet isbjørner, spekkhoggere og hvalrosser, men mennesket er ubetinget den største fienden. Ifølge WWF (World Wildlife Foundation) er ikke narhvalen kvalifisert som en truet dyreart, og organisasjonen mener at det er mer enn 80 000 modne narhvaler i verdenshavene.
Selv om narhvalen ikke er en truet dyreart, er menneskets boring efter olje i Nordishavet en av de hyppigste årsaker til at narhvaler mister livet.
Narhvalens overlevelse er imidlertid ikke garantert. Som det er tilfellet for mange andre dyrearter i Nordishavet, er narhvalen også utfordret av klodens klimaendringer. En studie viser at på grunn av den økte menneskelige innblandingen rundt Arktis, er narhvalen vurdert til å være et av de dyrene som er mest utsatt for å bli truffet av skip, samt for å bli forstyrret av bråket fra blant annet boreplattformer.