Wildestanimal/Getty Images
Tegning af hval

Havets storspisere kan avkjøle klimaet

Havenes store bardehvaler spiser – og skiter – tre ganger mer enn biologene har trodd til nå. Den grådige livsstilen betyr at vi ved å redde hvalene kan fjerne millioner av tonn klimaskadelig karbon fra atmosfæren hvert år.

Etter måneder på farten ankommer en 30 meter lang blåhval det iskalde Sørishavet rundt Antarktis. Den lange reisen fra tropehavet har gjort den sulten, så nå leter den iherdig etter mat.

Og den kunne ikke ha kommet til et bedre sted. Foran den dukker en enorm, lyserød stim av små krepsdyr som kalles krill, opp. Hvalen slår med halen og akselererer rett inn mot stimen, åpner det store gapet og lar 110 tonn vann og krill strømme inn bak bardene i overmunnen.

Hvalen lukker gapet igjen og presser ut vannet. Men krillen er fanget og fortsetter ned i den slunkne magesekken. Dagens første måltid er i hus, men hvalen er fortsatt sulten, så forhåpentligvis følger flere etter.

Blåhvalens daglige meny svarer til 30 000 Big Mac-er!

På en enkelt dag kan blåhvalen sette til livs 16 tonn krill, som gir 10–20 millioner kalorier, like mye som 30 000 Big Mac-er.

Det er tre ganger så mye som biologene har trodd til nå. Og like viktig: Det store matinntaket gir resultater i den andre enden – til nytte for økosystemet i havet.

Hvalene spiller dermed en sentral rolle for havets samlede biomasse og evne til å lagre karbon som ellers ville ende i atmosfæren og øke drivhuseffekten.

Det kan virke overraskende at hvalene, som er øverste ledd i næringskjeden, har så stor betydning for de små organismene i havet. Forklaringen ligger i den måten hvalene spiser på, og måten de kvitter seg med avføring på. Det avgjørende er hvor i vannet de finner maten sin, og hvor avføringen havner.

Hval og avføring

Når en hval, her en blåhval, slipper ut avføringen sin ved overflaten, gir den næringen til økosystemet i hele havet.

© Elliott Hazen under NOAA/NMFS permit 16111

Hvalenes spisevaner er kartlagt

Hvalenes sentrale rolle i økosystemet har blitt tydelig etter at forskere nylig har finstudert spisevanene i et stort internasjonalt prosjekt som strakte seg over ti år.

Forskerne, blant annet ved Stanford-universitetet i USA, innledet studiene sine i 2010 og kunne endelig legge fram resultatene i 2021. Forskernes rapport er basert på et omfattende feltarbeid der de har fulgt 321 bardehvaler av 7 ulike arter i Atlanterhavet, Stillehavet og Sørishavet.

Ved hjelp av sugekopper festet forskerne små instrumentpakker på ryggen til hvalene. Pakkene inneholdt GPS, kamera, mikrofon og akselerometer, slik at forskerne kunne følge hvalenes aktiviteter i opp mot et døgn, til sugekoppene mistet grepet.

Hval og båd

Biologene kartla spisevanene hos 321 hvaler ved hjelp av utstyrspakker med kamera, mikrofon og GPS, som ble holdt fast med sugekopper.

© Goldbogen Laboratory, Stanford University and Duke University Marine Robotics and Remote Sensing under NOAA/NMFS permit 16111

Samtidig med at instrumentene samlet inn data, overvåket man hvalene ved hjelp av droner for å anslå lengde, vekt og munnvolum. Dessuten brukte forskerne sonar til å undersøke krillstimene som hvalene angrep for å bestemme både størrelsen og tettheten på dem.

Forskerne samlet på den måten inn data fra i alt 74 247 måltider, og det har gitt helt ny viten om hvalenes spisevaner og rolle i økosystemene i havet.

Hvalene spiser tre ganger så mye som biologene så langt har antatt. Matinntaket varierer mye mellom artene, og ikke overraskende ligger blåhvalen, verdens største dyr, på toppen med sitt daglige inntak av omkring 16 tonn krill.

Hval i grumset vand

Når blåhvalen jakter på krill, kan den på en enkelt dag sile 17 millioner liter vann på jakt etter de små krepsdyrene.

© Richard Hermann/Minden/Ritzau Scanpix

Det store matinntaket foregår imidlertid ikke hele året. Hvalene spiser mest i sommerperioden, da de befinner seg lengst nord eller lengst sør på kloden.

Avføringen gjødsler havet

De enorme mengdene krill som årlig havner i hvalenes magesekker, burde ved første øyekast redusere mengden krill i havet, men faktisk er det motsatte tilfellet. Krillbestandene blomstrer etter hvert som hvalene storspiser dem – et fenomen som kalles krillparadokset.

Byttedyrene er fullstendig avhengige av hvalene.

I løpet av 1900-tallet sank hvalbestandene drastisk på grunn av kommersiell hvalfangst. Med færre hvaler til å spise krill burde populasjonene av de små krepsdyrene i teorien eksplodere.

Men i stedet har antallet krill sunket. Siden 1970-tallet er bestandene av antarktisk krill redusert med hele 80 prosent.

Nedgangen kan delvis forklares med den globale oppvarmingen som smelter havisen. Dermed mister krillen yndlingsmaten sin, som er de algene som lever på undersiden av isen.

Men med den nye kunnskapen om hvalenes spisevaner har forskerne fått opp øynene opp for en til nå undervurdert årsak. Algene mangler rett og slett de næringsstoffene de tidligere har fått fra hvalenes avføring.

Hvalene holder i gang kretsløpet

Livet i havet er fullstendig avhengig av bardehvalenes avføring. Den er rik på jern, som sørger for at alger kan vokse fram i overflaten. Og jo flere alger, desto mer mat til krillen – som igjen er hvalenes egen viktigste næringskilde.

Shutterstock & Lotte Fredslund

Alger nyter godt av hvalenes avføring

Hvalene legger igjen den jernrike avføringen ved overflaten når de er oppe for å puste. Jernet tas opp av alger, som bruker det til å danne stoffet klorofyll. Jernet er dermed avgjørende for at algene kan drive fotosyntese og vokse.

Shutterstock & Lotte Fredslund

Krill mesker seg med overflatens alger

Om natten svømmer krillen opp til overflaten for å spise alger. Store mengder alger gir dermed store mengder krill. Krepsdyrene samler seg i gigantiske stimer med en tetthet som kan komme helt opp i 100 000 dyr per kubikkmeter havvann.

Shutterstock & Lotte Fredslund

Hvaler dykker dypt etter krill

Når bardehvalene går på jakt om dagen, dykker de helt ned til 100 meters dybde for å finne av de store stimene av krill. På en enkelt dag kan en bardehval sile flere millioner liter havvann for å få tak i de næringsrike krepsdyrene.

Shutterstock & Lotte Fredslund

Ved å spre ekskrementene sine i havoverflaten påtar hvalene seg en helt fundamental oppgave i økosystemet. De sørger for at jernet alltid blir gjenbrukt, og forbedrer på den måten produktiviteten til systemet.

Uten hvalene til å frakte jern opp til algene ved overflaten ville det viktige stoffet i stedet falle til havbunnen når krillen dør. Forskerne har beregnet at selv i dag, når hvalbestandene er svært redusert, forhindrer hvalene hvert år om lag 1200 tonn jern i å gå tapt på bunnen av Sørishavet.

Hval lort og alger

Hvalenes ekskrementer inneholder store mengder jern, som algene ved overflaten trenger for å drive fotosyntese.

© Wildestanimal/Getty Images/Shutterstock

Krillens avhengighet av hvalene har vidtrekkende konsekvenser for økosystemene i hele havet. Selv om de små krepsdyrene bare er fem–seks centimeter i lengden og ikke veier mer enn to gram, spiller de en avgjørende rolle i havets næringskjeder.

Krill lever stort sett overalt i havet. Det finnes 85 arter, og den suverent viktigste er den antarktiske krillen. Arten er en avgjørende næringskilde for en lang rekke dyr. Her finner vi i tillegg til hvaler blant annet pingviner, seler, fisk og havfugler.

Krill finnes typisk i enorme, tettpakkede stimer med opp til 100 000 dyr per kubikkmeter havvann. Bare i Sørishavet er den samlede biomassen av antarktisk krill 300–500 millioner tonn. Dermed utgjør denne ene arten mer biomasse enn noen annen vill dyreart.

Krill under vand

Krill opptrer som regel i tette stimer, der de utgjør en buffé for rovdyr.

© Visuals Unlimited/Nature Picture Library

Men det kunne ha vært enda mer krill hvis det ikke var for klimaendringene og den omfattende hvalfangsten som særlig pågikk på første halvdel av 1900-tallet.

Noen hvalarter ble nesten utryddet. Antallet blåhval ble redusert med 99 prosent.

Økosystemet er under press

Forskerne som står bak den nye studien av hvalenes spisevaner, mener at den nåværende bestanden av blåhval bare spiser 0,6 millioner tonn krill i året. Til sammenligning spiste blåhvalene i 1900 omkring 167 millioner tonn.

Hval på båd

Den industrielle hvalfangsten gjorde særlig på første halvdel av 1900-tallet et dramatisk innhogg i bestandene av bardehvaler. Flere arter ble redusert med opptil 99 prosent.

© The Asahi Shimbun/Getty Images

Ifølge forskernes beregninger var økosystemet på begynnelsen av 1900-tallet ti ganger så produktivt som det er i dag.

I 1986 satte et verdensomspennende forbud en stopper for hvalfangsten, men det vil ta lang tid å reparere skadene på økosystemet.

Problemet er at den gode sirkelen av hvalavføring, alger og krill har blitt brutt og avløst av en vond sirkel der de manglende hvalene fører til mindre algevekst, færre krill og mindre mat til blant annet hvalene.

Hele næringskjeden blir dermed utsultet, noe som setter grenser for hvor mye karbon økosystemet kan ta opp.

Krillens fall følger hvalenes

For 100 år siden var verdens samlede biomasse av krill på 400 gigatonn, men på midten av 1900-tallet begynte den å synke drastisk slik at den i dag bare er halvparten så stor. En del av årsaken er at havene mangler hvaler.

Shutterstock & Lotte Fredslund/Elliott Hazen

Blåhvalen holdt på å dø ut

For 100 år siden inneholdt verdenshavene om lag 350 000 blåhvaler. Etter omfattende fangst på begynnelsen av 1900-tallet sank bestanden med nesten 99 prosent. I dag er bestanden i langsom framgang og ligger nå på et sted mellom 8000 og 15 000.

Shutterstock & Lotte Fredslund

Retthvalene er under hardt press

Før den omfattende industrielle hvalfangsten lå verdens bestand av retthvaler på om lag 84 000. I dag er det under 15 000 dyr igjen i Sørishavet, mens den nordatlantiske retthvalen er sterkt truet med en bestand på om lag 400 eksemplarer.

Shutterstock & Lotte Fredslund

Knølhvalen er på vei tilbake

Som andre store hvalarter led knølhvalen under hvalfangsten på første halvdel av 1900-tallet. Bestanden sank fra 230 000 til bare 5000 på 1960-tallet. Men senere har det gått framover, slik at det i dag finnes 135 000 knølhvaler i havene.

Shutterstock & Lotte Fredslund

Forskere ved universitetet i Maine i USA har anslått at de nålevende bestandene av bardehvaler lagrer 9,1 millioner tonn mindre karbon enn før den kommersielle hvalfangsten skjøt fart.

Hvis det lykkes å gjenopprette bestandene, vil vi kunne fjerne 160 000 tonn karbon fra atmosfæren hvert år bare ved hjelp av hvaler som fører karbonet ned til havbunnen når de dør. Det er samme mengde som 1100 km2 skog kan fjerne.

I tillegg kommer den produktiviteten en økt hvalbestand vil medføre i hele næringskjeden. Hvis bestandene økes til nivået før den omfattende hvalfangsten, vil hvalene, krillen og algene til sammen lagre om lag 215 millioner tonn karbon årlig, noe som vil ha samme effekt som å fjerne 170 millioner biler fra veiene i et år.

Det er imidlertid lang vei til det målet. Hvaler får få unger, så det tar mange år å gjenopprette bestandene – ikke minst nå som hvalenes viktigste næringskilde, krillen, lider under den globale oppvarmingen.

Noen forskere har foreslått at man skal hjelpe kretsløpet i gang på kunstig vis. Det kan skje ved å spre jern i overflaten og dermed øke algeveksten og mengden krill.

Ideen er imidlertid kontroversiell siden den samlede effekten er ukjent, og det kan være utilsiktede konsekvenser for økosystemet.

Helt til metoden er undersøkt nærmere, er den beste løsningen derfor å redde de hvalene vi har, slik at de kan hjelpe oss med å redde klimaet.