Blåhvalen er i familie med elgen

Det er ikke lett å se med det blotte øye, men blåhvalen nedstammer – akkurat som alle andre hvaler – fra samme pattedyrorden som kameler, antiloper og elger.

Hvalenes forfedre, de såkalte urhvalene, regjerte over det forhistoriske Tethyshavet, der India og Pakistan ligger i dag. Urhvalene var i begynnelsen en slags hovdyr – altså pattedyr som har utviklet hover og klover i stedet for klør.

For om lag 50 millioner år siden begynte urhvalen imidlertid å skille seg fra de andre hovdyrene da den utviklet seg til et dyr som levde både på land og i vann – et såkalt amfibisk dyr.

I 2019 gravde paleontologer fram et sjeldent eksemplar av en helt ny slekt og art av urhvalen som kalles Peregocetus av 42,6 millioner år gamle sedimenter i Peru.

Funnet avslører at urhvalene på dette tidspunktet hadde begynt å ta form som en slags kjempeotere, som trengte bein til å gå på land med, mens de langsomt utviklet en sterkere hale til å svømme med.

Blåhvalens stamfar

De primitive urhvalene, blåhvalens stamfar, hadde fire bein og mange oteraktige trekk. Disse tegningene er laget ut fra de fossilene som forskerne fant i sedimenter (jordlag) i Peru. Det er det første klare funnet av et skjelett fra en quadrupe-dhval – firbeint hval – gravd ut i stillehavsområdet og kanskje det eldste eksempelet på en urhval i Amerika.

© Cell

Blåhvalens stamfar hadde hoggtenner

Bardehvaler, som i tillegg til blåhvalen blant annet også teller knølhvaler og retthvaler, menes å stamme fra en spesiell art av urhvaler ved navn «Janjucetus».

I motsetning til dagens blåhvaler, som er kjent som havets fredelige kjemper, var Janjucetus en mye mer fryktinngytende skapning.

En 25 millioner år gammelt fossil av blåhvalens slektning avslører at stamfaren hadde hoggtenner på flere centimeters lengde og levde av store fisker. Janjucetus fant sannsynligvis byttet sitt ved hjelp av et skarpt syn og en fremragende hørsel.

Blåhvalen – kranium fra urhval

I 1997 dukket et 25 millioner år gammelt fossil av en slektning i dagens blåhvaler opp i Australia. Funnet viser at bardehvaler, som blåhvalen hører til, utviklet seg fra dette fortidsdyret.

© CC0 1.0

Blåhvalens stamfar målte bare 3,5 meter og var altså ikke mye større enn dagens delfiner. Forskerne anslår at blåhvalen utviklet seg fra Janjucetus for omkring 34 millioner år siden.

Gjennom millioner av år vokste blåhvalene i størrelse. Det var imidlertid først for omkring to til tre millioner år siden at blåhvalen utviklet seg til å bli over ti meter lang.

Blåhvalen kan blive over 100 år

Blåhvalen blir typisk 80 år gammel. Den eldste blåhvalen forskere kjenner til, ble imidlertid 110 år gammel. Det gjør blåhvalen til et av de lengstlevende pattedyrene på jorden bare overgått av finnhvalen, som kan bli opptil 130 år gammel.

Blåhvalene er veldig sky dyr, og derfor er det også vanskelig å aldersbestemme dem når de er i live. Informasjonen vår om blåhvalens alder kommer derfor først og fremst fra studie av døde blåhvaler. Ved for eksempel å analysere lagene av ørevoks kan forskere ganske presist fastslå blåhvalens alder.

Blåhvalen skiter regnbuer

I dag kan blåhvalen bli 33 meter lang og veie opptil 200 tonn. Blåhvalens mat består av krill, som er små, lysende kreps som svømmer i stimer på opptil 30.000 eksemplarer.

Blåhvalen i havet

Blåhvalen har en grålig farge som under vann framstår mer blått – derav navnet blåhval.

© Shutterstock

Blåhvalen henter krill på 100 meters dybde i dagtimene og nær overflaten om natten. Dykkene tar omkring 20 minutter i gjennomsnitt.

De lysende krepsene gjør at blåhvalens avføring til tider har farge som en regnbue.

I de første åtte månedene av blåhvalens liv består menyen imidlertid utelukkende av fet melk fra moren. En blåhvalkalv måler minst seks meter når den blir født etter et 10–11 måneder langt opphold i morens livmor.

Blåhval og kalv

Blåhvalen passer godt på kalven sin, og derfor svømmer de ofte veldig tett.

© Shutterstock

Blåhvalens unge drikker omkring 190 liter melk om dagen og legger på seg på 3,6 kilo i timen – nesten 90 kilo om dagen.

Når blåhvalkalven er om lag åtte måneder, blir den avvent. På det tidspunktet er den lille blåhvalen 15 meter lang og veier om lag 23 tonn.

Slik lever blåhval

Blåhvalen under havet
/ 3

Blåhvalens sang reiser flere kilometer

Blåhvalen kommuniserer gjennom sang, som bare delvis kan høres av mennesker. Lydene ligger på mellom 155 og 188 desibel, og forskere mener at blåhvaler kan høre hverandre på 1000 kilometers avstand.

1

Blåhvalens hjerte slår i slow motion

Blåhvalens hjerte veier 600 kilo, og målinger viser at blåhvalen kan senke pulsen til bare to hjerteslag i minuttet. Det gjør blåhvalen i stand til å foreta langvarige dykk til over 300 meters dybde.

2

Blåhvalen kan sluke et svømmebasseng

Blåhvalen kan sluke om lag 110 tonn vann i en munnfull. Når blåhvalen tar en munnfull vann, siles vannet i spesielle kreatinplater i munnen som kalles barder. Igjen er om lag 58 kilo krepsdyr som blir slukt.

3
© Shutterstock/ Lotte Fredslund

Jaktforbud reddet blåhvalen

Blåhvalen er så gigantisk at den har få naturlige fiender. Spekkhoggere kan imidlertid i sjeldne tilfeller finne på å angripe blåhvalen, først og fremst i håp om å få has på de mindre blåhvalkalvene.

En blåhval kan svømme raskt når den er truet – opptil 55 kilometer i timen. Normalt svømmer blåhvalen om lag 20 kilometer i timen.

VIDEO: Blåhval forsvarer seg mot spekkhoggere

Men selv ikke en blåhval i toppfart kan slippe unna sin verste fiende: mennesket.

I begynnelsen av 1900-tallet slaktet hvalfangere tusenvis av blåhvaler, særlig ved øya South Georgia utenfor Antarktis.

Før den industrielle revolusjonen boltret omkring 240 000 blåhvaler seg i verdenshavene. Da det totale fangstforbudet mot blåhvalen tro i kraft i 1966, var det bare få hundre eksemplarer igjen.

Blåhvalens levesteder

Blåhvalen er utbredt i de fleste av verdens hav. Den lever imidlertid ikke i Middelhavet, Østersjøen, Rødehavet og Persiagolfen. Det finnes tre hovedbestander av blåhvaler som lever i det nordlige Atlanterhav, det nordlige Stillehavet og på den sørlige halvkulen.

© CC BY-SA 3.0

I dag anslår forskerne at det finnes mellom 10 000 og 25 000 blåhvaler på verdensplan. Og ved hvalfangernes gamle jaktsted nær South Georgia har utviklingen også begynt å snu.

South Georgia var tidligere et viktig mat- og ynglested for blåhvaler, men fra 1900 til 1966 ble bestanden redusert med nesten 97 prosent. Nå ser den ut til å vokse jevnt igjen.

I 2018 registrerte forskere fra British Antarctic Survey bare én blåhval ved South Georgia, mens de registrerte hele 55 blåhvaler ved øya på ekspedisjonen i februar 2020.

«For en så sjelden art som blåhvalen er dette et unikt antall observasjoner, og det antyder at farvannet omkring South Georgia igjen blir en viktig sommerforingsplass for denne sjeldne arten», sier forskningsleder Trevor Branch til BBC.

©

1 ukes kamp: Blåhval kjemper for å unnvike skip

Den blå prikken viser en blåhvals ukelange kamp for å finne mat mens den må unngå tung skipstrafikk.

Animasjonen er skapt av en forskergruppe som har kartlagt gps-data fra en blåhval utenfor den chilenske kysten, og senere sammenlignet det med data om skipstrafikk i samme periode.

Kyststrekningen er et viktig område for blåhvalen, for det er mye mat her. Men i jakten på mat må blåhvalen være kvikk, for tunge skip raser forbi i alle retninger. Hvis en blåhval blir truffet, kan det være fatalt for det truede dyret.

Istid lot blåhvalen vokse

Blåhvalen er det største dyret som noensinne har levd på jorden, og det skyldes en kjedereaksjon som begynte med en endring i været.

Ifølge en amerikansk studie publisert i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B i 2017 vokste hvalene seg først for alvor store da klimaendringer utløste en eksplosjon av nye næringskilder i verdenshavene.

De amerikanske forskerne fra University of Chicago undersøkte utviklingen av hvalenes størrelse ved å se på lengden av 63 utdøde hvalarter og sammenligne den med lengden på 13 nålevende hvalarter.

Ved hjelp av datasimuleringer kunne forskerne se at hvalene først for alvor begynte å vokse seg lengre enn ti meter for omkring to–tre millioner år siden.

I den perioden skapte istiden et mer ustabilt klima med større svingninger i temperaturene, noe som spredte hvalenes mat ut på ulike deler av verdenshavene avhengig av årstidene.

Det innebar at hvalene i løpet av året måtte migrere flere tusen kilometer i jakten på mat, og det krever en større kropp med et enormt fettdepot å reise over så store avstander.

Hvalens enorme gap har dessuten kunnet fange inn mer bytte på en gang, noe som har spart hvalen for en masse energi.