Blåhvalen dykker

Blåhvalen – blåhvalen er verdens største dyr

For om lag 50 millioner år siden forlot blåhvalens stamfar landjorda og inntok verdenshavene. Men først for et par millioner år siden vokste blåhvalen seg til verdens største dyr.

For om lag 50 millioner år siden forlot blåhvalens stamfar landjorda og inntok verdenshavene. Men først for et par millioner år siden vokste blåhvalen seg til verdens største dyr.

Shutterstock

Blåhvalen er et imponerende dyr som lever i alle jordens hav bortsett fra Nordishavet og har gjort det i over 34 millioner år.

Dessverre trues verdens største dyr av støyforurensning fra skipstrafikk og sammenstøt med båter eller fiskegarn. Det betyr at det i dag bare er mellom 10 000 og 25 000 blåhvaler igjen.

Få all infoen din om blåhvaler i denne artikkelen.

Fakta om blåhvalen

Hva veier en blåhval?

Blåhvalen er ikke bare verdens største pattedyr, men også verdens største dyr. Den kan bli 33 meter lang og veier omkring 200 tonn.

Selv om blåhvalen er verdens største dyr, består ikke dietten av annet enn små krepsdyr som kalles krill, som svømmer i enorme stimer.

Blåhvalen henter krill på 100 meters dybde i dagtimene og ved havoverflaten i nattetimene. Dykkene tar omkring 10 til 20 minutter i gjennomsnitt.

Stim av krill

Blåhvalen spiser små krill som svømmer i enorme stimer.

© Shutterstock

Når blåhvalen skal spise, åpner den gapet sitt og inntar opptil 110 tonn vann i én munnfull. Fra vannet siler blåhvalen så mange krepsdyr som mulig, noe som vanligvis svarer til omkring 58 kilo per munnfull.

Denne effektive metoden for å innta mat er bare mulig i kraft av blåhvalens barder. I munnen har blåhvalen nemlig mellom 260 og 400 par barder i form av kreatinplater som hjelper blåhvalen til å sile krill fra vann.

Krepsdyrene har dessuten en interessant betydning for blåhvalens avføring, som til tider ser nærmest regnbuefarget ut.

Blåhvalen er gravid i 10–11 måneder

Før krillen kommer på menyen, lever en blåhvalkalv de første åtte månedene av livet sitt utelukkende av fet melk fra moren.

En blåhval er drektig i 10–11 måneder, og etter det lange oppholdet i morens livmor har blåhvalkalven allerede vokst seg seks meter lang før den blir født.

Blåhvalen og dens kalv

Blåhvalen passer godt på kalven sin, og derfor svømmer de ofte veldig tett.

© Shutterstock

Deretter går det raskt med å bli stor. Blåhvalens unge drikker hele 190 liter melk om dagen og legger på seg 3,6 kilo i timen, nesten 90 kilo om dagen.

Når blåhvalkalven er om lag åtte måneder, blir den avvent. På det tidspunktet er den lille blåhvalen 15 meter lang og veier om lag 23 tonn.

Hvor gammel kan en blåhval bli?

Blåhvalen blir vanligvis 80 år gammel. Den eldste blåhvalen forskere kjenner til, ble imidlertid 110 år gammel. Det gjør blåhvalen til et av de pattedyrene som lever lengst, selv om en annen hval, finnhvalen, som kan bli opptil 130 år gammel.

Blåhvalene er veldig sky dyr, og derfor er det også vanskelig å aldersbestemme dem når de er i live.

Informasjonen vår om blåhvalens alder kommer derfor først og fremst fra studier av døde blåhvaler. Ved for eksempel å analysere lagene av ørevoks kan forskere ganske presist fastslå blåhvalens alder.

Slik lever blåhvalen

Blåhvalen under havet

Blåhvalens sang reiser flere kilometer

Blåhvalen kommuniserer gjennom sang som bare delvis kan høres av mennesker. Lydene ligger på mellom 155 og 188 desibel, og forskere mener at blåhvaler kan høre hverandre på 1000 kilometers avstand.

1

Blåhvalens hjerte slår i sakte film

Blåhvalens hjerte veier 600 kilo, og målinger viser at blåhvalen kan senke pulsen sin til bare to hjerteslag i minuttet. Det gjør blåhvalen i stand til å foreta langvarige dykk til over 300 meters dybde.

2

Blåhvalen kan svelge et svømmebasseng

Blåhvalen kan svelge om lag 110 tonn vann i en munnfull. Når blåhvalen tar en munnfull vann, siles vannet i spesielle kreatinplater i munnen som kalles barder. Om lag 58 kilo krill blir igjen, og alt blir svelget.

3
© Shutterstock/Lotte Fredslund

Blåhvalens utbredelse

Hvor lever blåhvalen?

Blåhvalen er vanlig i de fleste av verdens hav. Den lever imidlertid ikke i Middelhavet, Østersjøen, Rødehavet og Persiabukten.

Det finnes tre hovedbestander av blåhvaler som lever i henholdsvis det nordlige Atlanterhavet, det nordlige Stillehavet og på den sørlige halvkule.

Blåhvalen med leveområder

Blåhvalen er vanlig i de fleste av verdens hav. Den lever imidlertid ikke i Middelhavet, Østersjøen, Rødehavet og Persiabukta. Det finnes tre hovedbestander av blåhvaler som lever i det nordlige Atlanterhavet, det nordlige Stillehavet og på den sørlige halvkule.

© CC BY-SA 3.0

Hvor mange blåhvaler er det i verden?

I dag anslår forskerne at det finnes mellom 10 000 og 25 000 blåhvaler i verden.

Bestanden har vært synkende i mange år, men ved hvalfangernes gamle jaktsted i nærheten av South Georgia har utviklingen nå begynt å snu.

South Georgia var tidligere et viktig område for blåhvaler, men fra 1900 til 1966 ble bestanden redusert med nesten 97 prosent. Nå ser den ut til å vokse jevnt og trutt igjen.

I 2018 registrerte forskere fra British Antarctic Survey bare én blåhval ved South Georgia mens de registrerte hele 55 blåhvaler ved øya på ekspedisjonen sin i februar 2020.

«For en så sjelden art som blåhvalen er dette et voldsomt antall observasjoner, og det antyder at farvannet rundt South Georgia igjen blir en viktig sommeforingsplass for denne sjeldne arten», sier forskningsleder Trevor Branch til BBC.

Blåhvalens verste fiende er mennesket

Blåhvalen er så stor at den har få naturlige fiender.

Spekkhoggere kan imidlertid i sjeldne tilfeller finne på å angripe blåhvalen, først og fremst i håp om å få has på kalvene.

En blåhval kan svømme raskt når den er truet – opptil 55 kilometer i timen. Vanligvis svømmer blåhvalen om lag 20 kilometer i timen.

VIDEO: Blåhval forsvarer seg mot spekkhoggere

Men selv ikke en blåhval i toppfart kan slippe unna sin verste fiende: mennesket.

I begynnelsen av 1900-tallet slaktet hvalfangere tusenvis av blåhvaler, spesielt i nærheten av øya South Georgia utenfor Antarktis.

Før den industrielle revolusjonen fantes det omkring 240 000 blåhvaler i verdenshavene. Da det totale fangstforbudet mot blåhvalen trådte i kraft i 1966, var det bare noen få hundre eksemplarer igjen.

1 ukes kamp: Blåhval kjemper for å unngå skip

Den blå prikken viser en blåhvals ukelange kamp for å finne mat, samtidig som den skal unngå tung skipstrafikk.

Animasjonen er skapt av en forskergruppe som har kartlagt gps-data fra en blåhval utenfor Chile og senere sammenlignet det med data om skipstrafikk i samme periode.

Kyststrekningen er et viktig område for blåhvalen siden det er mye mat der. Men i jakten på mat må blåhvalen være kvikk siden tunge skip raser forbi i alle retninger.

Hvis en blåhval blir truffet, kan det være fatalt for det truede dyret.

Blåhvalens historie

Blåhvalens stamfar levde på land

Det er ikke lett å se med det blotte øye, men blåhvalen nedstammer – akkurat som alle andre hvaler – fra samme pattedyrorden som kameler, antiloper og elger.

Hvalenes forfedre, de såkalte urhvalene, regjerte i det forhistoriske Tethyshavet, der India og Pakistan ligger i dag.

Urhvalene var i begynnelsen en slags hovdyr – altså pattedyr som har utviklet hover i stedet for klør.

For om lag 50 millioner år siden begynte urhvalen imidlertid å skille seg ut fra de andre hovdyrene da den utviklet seg til et dyr som levde både på land og i vann – et såkalt amfibisk dyr.

I 2019 gravet paleontologer opp et sjeldent eksemplar av en helt ny slekt og art av urhvalen som kalles Peregocetus av 42,6 millioner år gamle sedimenter i Peru.

Blåhvalens stamfar

De primitive urhvalene, blåhvalens stamfar, hadde fire bein og mange oteraktige trekk før de ble vanndyr. Tegningene er laget ut fra de fossilene som forskerne fant i sedimenter (jordlag) i Peru. Det er det første klare funnet av et skjelett fra en quadruped-hval – firbeint hval – gravd ut i stillehavsområdet og kanskje det eldste eksempelet på en urhval i Amerika.

© Cell

Funnet avslører at urhvalene på dette tidspunktet hadde begynt å ta form som en slags kjempeotre da de trengte bein til å gå på land med mens de sakte utviklet en sterkere hale til å svømme med.

De primitive urhvalene hadde fire bein og mange oteraktige trekk før de ble til vanndyr. Tegningene ovenfor er laget ut fra de fossilene forskerne fant i sedimenter (jordlag) i Peru.

Det er det første klare funnet av et skjelett fra en quadruped-hval – firbeint hval – gravd ut i Stillehavsområdet og kanskje det eldste eksempelet på en urhval i Amerika.

Urhvalen hadde hoggtenner

Bardehvaler – blant annet blåhval, knølhval og retthval – stammer trolig fra fra en spesiell art av urhvaler ved navn «Janjucetus».

I motsetning til dagens blåhvaler, som er kjent som havets fredelige kjemper, var Janjucetus en mye mer fryktinngytende skapning.

En 25 millioner år gammelt fossil av blåhvalens slektning avslører at stamfaren hadde hoggtenner på flere centimeters lengde og levde av store fisker.

Janjucetus fant sannsynligvis byttet sitt ved hjelp av et skarpt syn og en fremragende hørsel.

Blåhvalen – kranium fra urhval

I 1997 dukket et 25 millioner år gammelt fossil av en slektning til dagens blåhvaler opp i Australia. Funnet viser at bardehvaler utviklet seg fra dette fortidsdyret.

© CC0 1.0

I 1997 dukket et 25 millioner år gammelt fossil av en slektning til dagens blåhvaler opp i Australia. Funnet viser at bardehvaler utviklet seg fra dette fortidsdyret.

Blåhvalens stamfar målte bare 3,5 meter og var altså ikke så mye større enn dagens delfiner. Forskerne anslår at blåhvalen utviklet seg fra Janjucetus for omkring 34 millioner år siden.

Gjennom millioner av år vokste blåhvalene i størrelse. Det var imidlertid først for omkring to til tre millioner år siden blåhvalen utviklet seg til å bli over ti meter lang.

Istid ga blåhvalen kraftig vekst

Blåhvalen er det største dyret som noen gang har levd på jorden, og det skyldes en kjedereaksjon som begynte med en endring i været.

Ifølge en amerikansk studie publisert i tidsskriftet Proceedings of the Royal Society B i 2017 vokste hvalene seg først virkelig store da klimaendringer utløste en eksplosjon av nye næringskilder i verdenshavene.

De amerikanske forskerne fra The University of Chicago undersøkte utviklingen av hvalenes størrelse ved å se på lengden av 63 utdødde hvalraser og sammenligne den med lengden på 13 nålevende hvalarter.

Ved hjelp av datasimuleringer kunne forskerne se at hvalene først virkelig begynte å vokse seg lengre enn ti meter for omkring to-tre millioner år siden.

I den perioden skapte istiden et mer ustabilt klima med større svingninger i temperaturene noe som gjorde at hvalenes mat ble spredt ut på ulike deler av verdenshavene avhengig av årstidene.

Det innebar at hvalene i løpet av året måtte flytte seg flere tusen kilometer i jakten på mat, og det krever en større kropp med et enormt fettdepot å reise over så store avstander.