Our website does not support Internet Explorer.

To get the best experience on our website and of our content, please use a more modern browser like Edge, Chrome, Safari or similar.

«Nithvalen» er havets svar på muldyret

Et uforklarlig kranium har ligget i en mørk kjeller under København i tretti år. Nå har forskere knekket DNA-koden til eieren av hodeskallen.

Mikkel Høegh Post/Natural History Museum of Denmark

Hvalfangerne på Grønland brukte å fange melkehvite hvithvaler med store pannekuler. Og de pleide å fange grålige, spettede narhvaler med enhjørningaktige støttenner.

De garvede jegerne visste at narhvalen og hvithvalen vandret i takt med de skiftende årstidene og isen som kom og gikk. De visste at de to hvalartene ble mellom tre og fem meter lange og veide mellom åtte hundre kilo og halvannet tonn. De visste alltid hva de jaktet på: narhval og hvithval.

Derfor sperret de nok opp øynene den dagen i 1990 da de sto med tre hvaler i garnet som de aldri hadde sett maken til.

Hvalene var så underlige at den ene hvalfangeren forærte et av kraniene til en forsker ved Københavns universitet. Her spekulerte forskerne på om hvalen kunne være en krysning mellom arter – en såkalt hybrid. På den tiden var vitenskapen ikke utstyrt for å DNA-test knokler, slik man kan i dag.

Så gåten forble uløst i nesten tretti år. Gjemt og glemt. Men nå har hvalens opphav kommet til overflaten.

Hvithval, narhval og «nithval»

Sammenlignet med 16 hvaler

Paringen hos narhvalen og hvithvalen ikke så godt dokumentert. Det kommer av at hvalene ofte parer seg på dypt vann under store isflak og isbreer. Men det er akkurat her nøkkelen til kraniemysteriet ligger.

Man vet at begge arter føder, oppdrar og dier kalvene sine nærmest samtidig og på samme måte.

Men det var først da forskere ved Københavns universitet undersøkte arvematerialet – det såkalte genomet – til det tretti år gamle hvalkraniet og sammenliknet det med DNA fra åtte narhvaler og åtte hvithvaler fra samme grønlandske farvann, Diskobukta, at sannheten kom fram.

Hybridhypotesen fra 1990-tallet holdt vann. Kraniet hadde tilhørt en hybridhval som hadde en narhvalhunn og en hvithvalhann til foreldre. På engelsk kalles hvalen «narluga», en sammentrekning av de engelske navnene beluga og narwhale. På norsk kunne man kalle ned nithval.

En ny krysning har skrevet seg inn i dyrerikets evolusjons- og historiebøker. Det kan være vanskelig å fatte. For de to artene som har paret seg, ligner lite på hverandre.

Narhvalen lever av stimfisk, krepsdyr og blekksprut. Det er som oftest bare hannen som får den karakteristiske venstrevridde støttannen. WWF anslår at det finnes rundt åtti tusen narhvaler i verden, og at nitti prosent av dem lever i Baffinbukta mellom Canada og Grønland.

Mads Peter Heide Jørgensen/Natural History Museum of Denmark

Narhvalen blir vanligvis mellom tretti og førti år gammel, hvis den ikke blir spiddet i hjel med en støttann i en fektekamp med en rivaliserende hval. Narhvalen skifter farge med alderen. Som kalv er den grå eller brunlig. Så blir den blåsvart, og til slutt, før den dør, kan den bli nesten helt hvit.

Mads Peter Heide Jørgensen/Natural History Museum of Denmark

Hvithvalen har et variert kosthold: Både laks, sild, reker, krabbe og bløtdyr står på menyen. Det finnes rundt 150 000 hvithvaler i verden, anslår WWF. Hvithvalen er svært sosial, og den er en maritim nomade som vandrer i takt med at isen utvider seg og trekker seg tilbake. Den lever ved elveutløp i store deler av de arktiske farvannene.

Mads Peter Heide Jørgensen/Natural History Museum of Denmark

Hvithvalen blir gjerne mellom 35 og 50 år gammel. Fra naturens side blir den jaktet på både av isbjørn og spekkhugger, men den marmorhvite huden gjør at den går i ett med duppende isflak når den besøker overflaten for å puste.

Mads Peter Heide Jørgensen/Natural History Museum of Denmark

Havets muldyr

De likner altså ikke på hverandre, narhvalen og hvithvalen. Men de biologiske brillene avslører noe annet – nemlig at de to artene er nært beslektet.

Hvithvalen og narhvalen tilhører begge – som de eneste to nålevende artene – den samme hvalslekten: monodontidae.

Det nå mindre gåtefulle kraniet er stadig på Naturhistorisk museum i København, og ifølge forskerne er den tretti år gamle skallen det eneste dokumentere beviset på at hvithvaler og narhvaler parer seg.

Men de er overbevist om at det under havoverflaten må finnes flere eksemplarer som ennå ikke har sett dagens lys.

Les også:

Solformørkelse

Opplev en solformørkelse på 1. klasse

6 minutter
Psykologi

Her er opskriften på en seriemorder

15 minutter
Sex

6 ting du ikke visste om orgasme

5 minutter

Logg inn

Ugyldig e-postadresse
Passord er påkrevd
Vis Skjul

Allerede abonnement? Har du allerede et abonnement på magasinet? Klikk her

Ny bruker? Få adgang nå!

Nullstill passord

passowrd_reset.form.email_help
Ugyldig e-postadresse

Skriv inn passord

Vi har sendt en e-post til med en kode
Feil: Skriv inn kode

Nytt passord

Passord er påkrevd
Vis Skjul