Hvithaien åpner gapet

Hvithai – kom tett på verdens farligste hai

Hvithaien er har fininnstilt sine evner som jeger gjennom millioner av års evolusjon. Men overfiske og forurensning truer hvithaiens eksistens, og det kan få fatale følger for økosystemene i havet.

Hvithaien er har fininnstilt sine evner som jeger gjennom millioner av års evolusjon. Men overfiske og forurensning truer hvithaiens eksistens, og det kan få fatale følger for økosystemene i havet.

Shutterstock

Hvithaien er truet av forurensning og fiske

Hvithaien er en av naturens mest fryktede skapninger – og med god grunn: Med 300 barberbladsskarpe tenner, en luktesans som kan fange opp blod på to kilometers avstand, og en matchvekt på opptil to tonn er hvithaien det fødte rovdyr.

Men mennesker er mye farligere for hvithaien enn hvithaien er for mennesker. Overfiske, tap av leveområder og økt plastforurensning i havene har nemlig sendt bestanden av hvithaier nedover.

Fallet i antallet haier er foruroligende fordi det avslører at økosystemene i havet er i dårlig forfatning. Dyrlege Chris Brown om haienes tilbakegang i Australia

Antallet hvithaier i australske farvann har falt med hele 92 prosent fra 1960-tallet og fram til i dag. Bedre ser det ikke ut i Sør-Afrika, der den første hvithaien på over 20 måneder ble observert i farvannene i januar 2020.

I USA er bestanden av hvithaier gått fram siden det i 1997 ble gjort ulovlig å fiske etter haier. Det er imidlertid ikke nok til å endre hvithaiens status fra «sårbar» på IUCNs liste over truede dyr.

Hvithaiens status som sårbar innebærer at «det er en stor risiko for at arten dør ut i vill tilstand på sikt». Hvis det skjer, vil det ikke bare være en katastrofe for hvithaien selv.

Død hvithai

Mennesket er en av de største truslene mot hvithaien.

© Shutterstock

Hvithaien befinner seg på toppen av næringskjeden og sørger for å holde balanse i havets sårbare økosystemer, som er under stort press. Dyrlegen Chris Brown, som har ledet studien av hvithaiens massive tilbakegang i Australia, formulerer det slik:

«Haier spiller en viktig rolle i økosystemet som åtseletere og rovdyr, og bestanden er en indikasjon på et sunt økosystem. Fallet i antallet haier er foruroligende fordi det avslører at økosystemer i havet er i dårlig forfatning.»

Hvithaien viser tenner.

© Shutterstock

Hvithaiens tenner er designet til drap

Hvithaiens tenner er skarpe og sagtakkede, slik at de lett kan skjære og flerre kjøtt fra knokler, og hvis en tann eller flere river seg løs i kampens hete, har hvithaien et endeløst lager av nye tenner som kan ta plassen.

Hvithaien har alltid fem rader av tenner, og det innebærer at hvithaien kan ha flere hundre tenner i munnen på en gang. Det anslås at hvithaien gjennom et liv vil få omkring 20 000 tenner.

Hvithaiens tenner måler opptil 7 centimeter, og de største tennene sitter plassert ytterst i kjeven.

Men selv om 7 centimeter er mye, er det ingenting i forhold til de tennene som verdens største hai noensinne hadde i gapet sitt. Den forhistoriske kjempehaien megalodon hadde tenner på helt opptil 18 centimeter.

Hvithaien regjerer i verdenshavene

Haier har eksistert i verdenshavene i mer enn 400 millioner år – og oppsto altså lenge før dinosaurene vandret rundt på jorden. Hvithaien, på latin Carcharodon carcharias, antas å ha oppstått i Stillehavet for seks millioner år siden.

I dag lever hvithaien over hele verden i hav med en temperatur på 12–14 grader. Hvithaiens foretrukne levesteder er Sør-Afrika, Australia og USA, men vi skal ikke føle oss altfor trygge her i det kalde nord.

De siste årene er det flere ganger observert store hvithaier svømmende rundt utenfor Skottland og England. I takt med at havtemperaturene stiger på grunn av global oppvarming, kan framtiden derfor godt by på hvithaier i Norden.

Slik jakter hvithaien

vithaien bruker ulike sanser til jakt.
/ 3

Duftreseptorer styrker luktesans

Luktesansen er hvithaiens mest velutviklede sans. To tredjedeler av hjernen er dedikert til luktesansen, og koblet med et høyt antall luktreseptorer gjør det hvithaien i stand til å lukte små mengder blod på flere kilometers avstand.

1

Elektrisk sans avslører bytte

Hvithaiens elektriske sans består av små porer med gele i ansiktet som fanger opp de svake elektriske signalene byttedyr sender ut via muskler, for eksempel i hjertet. Det gjør hvithaien i stand til å avsløre byttedyr som gjemmer seg i nærheten.

2

Sidelinjesans merker vibrasjoner

Langs hvithaiens kropp sitter sidelinjesansen, som via små porer fanger opp vibrasjoner og leder dem til en spesiell kanal fylt med nerveceller. Hvithaien kan på den måten merke bevegelsene fra byttedyr på opptil 100 meters avstand.

3
© Ken Ikeda Madsen

Hvor stor er verdens største hvithai?

Hvithaien er den største nålevende haiarten. Den blir som regel mellom fire og fem meter lang og veier typisk mellom 700 og 1800 kilo. Det finnes imidlertid hvithaier som er en del større.

I 2019 støtte et lag dykkere på en hvithai på 2,5 tonn som strakte seg 6,5 meter fra snute til halespiss. Det er den største hvithaien som noensinne er dokumentert.

Deep Blue, som hvithaien er døpt, antas å være omkring 50 år gammel, og forskere mener at hvithaier kan bli helt opptil 70 år gamle.

VIDEO: Se verdens største hvidhai

Hvithaien Deep Blue ble sist observert ved Hawaii i 2019, og den er en av de største hvithaiene forskere noensinne har sett. Deep Blue har blitt observert flere ganger, blant annet i 2017, da hvithaien så ut til å være gravid.

Hvithaien står for flest haiangrep

Synet av en haifinne i vannoverflaten får det til å gå kaldt nedover ryggen hos de fleste badegjester. Og et møte med hvithaien kan også være fatal.

I 2019 ble det ifølge International Shark Attack File (ISAF) registrert 140 haiangrep i verden.

Generelt anslås det at hvithaien står for nesten 50 prosent av alle haiangrep. Derfor har hvithaien også rykte for å være verdens farligste hai.

OVERSIKT: Registrerte haiangrep fra 1958 til 2016

Haiangrep i verden

I alt 2474 haiangrep er det registrert i perioden, og litt over halvparten har funnet sted i USA. Det anslås at om lag halvparten av alle haiangrep kan tilskrives hvithaien. Av disse angrepene var 439 dødelige.

© Sharkspotters.org

Hvithaien dreper imidlertid ikke fordi den har fått smak for menneskekjøtt. Hvithaien har dårlig syn, og når mennesker blir angrepet av en hvithai, er det ofte fordi den har tatt feil av oss og et av sine vanlige byttedyr.

Drone advarer surfer om hvithai

Den profesjonelle surferen Matt Wilkinson var på jakt etter den perfekte bølgen utenfor Sharpes Beach i den australske delstaten New South Wales da han kom i nærkontakt med hvithaien. Den 1,5 meter lang hvithaien svømte helt opp bak ham og undersøkte de dinglende beina bak surfebrettet.

Heldigvis bet ikke hvithaien – og i samme sekund ble Matt advart av høyttalerne fra en badevaktdrone over ham: «Det er en farlig hai i nærheten. Vend tilbake til stranden.» Trygt i land kunne den sjokkerte surferen se de opptakene som gjorde det mulig for dronepiloten å advare ham – som droner på 34 andre strender i New South Wales gjør det i flere hundre tilfeller hvert år.

Dronene er en del av et system som har kostet over 40 millioner kroner å utvikle. Systemet har også gps-bøyer med haifeller og lyttestasjoner langs kysten som kan fange opp signaler fra spesielt farlige, merkede haier, for eksempel hvithaier. Alt sammen samles i en app, SharkSmart, der surfere og badegjester kan få livemeldinger fra akkurat sin kyststrekning.

Studier av fordøyde måltider fra 40 unge hvithaier ved Australia avslører at hvithaiens måltider ofte består av 32 prosent fisk fra det midterste laget av havet som blant annet den østaustralske laksen, 17,4 prosent fisk fra bunnen av havet, som for eksempel de såkalte stjernekikkerne, 14,9 prosent rokker – som også lever nær havbunnen – og fem prosent såkalte rovfisker. Resten var en blanding av blekkspruter, andre haier og uidentifiserbare fisker.

Uansett bytte bruker hvithaien sine ekstremt skarpe sanser til å lokalisere det, ikke minst luktesansen.

Hvithaien kan for eksempel lukte én dråpe blod blant 10 milliarder vanndråper, noe som svarer til omtrent 100 liter vann. Og hvithaiens enestående egenskaper stopper ikke her.

Hvithaien angriper seler

Hvithaiens kjever sitter ikke fast i kraniet. De sitter derimot under kraniet festet med et stykke brusk som fungerer som en slags hengsel. Når hvithaien angriper, kan hengslen skyve kjevene framover, noe som gir hvithaien et enda større bitt.

Hvithaiens DNA utrydder kreft

En kartlegging av hvithaiens samlede arveanlegg, det såkalte genomet, avslørte i 2019 at hvithaien bærer på 67 unike utgaver av gener, som hjelper med å gjøre genomet stabilt og beskytter mot DNA-skader – blant annet de som kan lede til dannelsen av kreftceller.

Hvithaien har derfor en av de laveste kreftratene blant verdens virveldyr.

Nå håper forskerne at kartleggingen av hvithaiens gener kan inspirere til framtidige genterapier, der pasientenes gener blir behandlet med nøye utvalgte mutasjoner som imiterer haiens genvarianter og gir samme beskyttelse mot kreft.