Haier i Norge kan bli opp til 12 meter lange

Den sjeldne håkjerringa, som er sjelden i norske farvann, kan i teorien være farlig å møte. Men risikoen er så godt som ikke-eksisterende.

Dels lever håkjerringa dypt, dels lever den i områder med så lave temperaturer at verken badegjester eller dykkere er fristet til å hoppe i vannet.

De fleste norske haier er for små til å gå til angrep på mennesker.

I det hele tatt er haier ikke spesielt begeistret for menneskekjøtt, men foretrekker havdyr på menyen. Noen norske haiarter som håbrann og blåhai kan likevel gi stygge bitt hvis de blir provosert.

Haier i Norge foretrekker dypt vann

Når norske haier holder seg fra å angripe mennesker, er den viktigste årsaken at alle haier i Norge foretrekker dypt vann.

Maten deres, f.eks. sild og makrell, lever hovedsakelig på åpent hav, og norske haier har derfor ingen grunn til å bevege seg tett inn mot kystene.

I virkeligheten er mennesket farligere for haien enn omvendt.

Både pigghå, håbrann og de fleste andre haier i Norge har synkende bestander, og det er primært på grunn av menneskeskapte miljøforandringer og overfiskeri.

Marinbiologene mener likevel at det ikke vil bli en fast bestand av hvithai i Norge.

Bestanden på verdensplan er liten, og satellittregistrering av hvithaienes ferd har vist at de svømmer via svært faste ruter.

Så lenge det er så få hvithaier, vil de ikke måtte konkurrere om mat og ha behov for å søke nye jaktområder.

Vi vil høyst få besøk av enslige, eventyrlystne (eller forvirrede) streifere av hvithai i Norge.

• Lengde: 90 til 120 cm
• Utbredelse: Skagerak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet

Pigghåen er den haien i Norge som man oftest vil støte på. Som navnet antyder har den to pigger på ryggen, som avgir en svak gift. Pigghåen er flokkdyr og ferdes i store stimer som vandrer langt.

Selv om pigghåen er utbredt, er den i fare for å bli utryddet.

Det tar nemlig lang tid før den blir kjønnsmoden – mellom 12 og 15 år. Det er derfor stor risiko for at den rekker å bli fanget før den kan formere seg.

I tillegg er den svanger i to år før den føder, og det betyr at det ikke kommer så mange nye pigghåbabyer som blant andre arter.

Pigghå er en god spisefisk. Tidligere hadde fiskehandlere problemer med å selge kjøtt fra haier, og derfor begynte de å kalle kjøttet for kongeål.

Bestiller du kongeål på en restaurant, får du altså hai. Hvis du bestiller fish & chips i England, kan det også lett være at du ganske uvitende spiser pigghå.

Håbrann

• Lengde: Op til 3,7 m
• Utbredelse: Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet, Grønlandshavet og Barentshavet

Håbrann er Nordens hurtigsvømmer og jager smidig fisk som makrell og sild. Den er vanlig i Vesterhavet og svømmer også inn i det nordlige Kattegat om sommeren når sildestimene vandrer. Noen jager alene, andre i flokk.

Aktiv som den er, er håbrannen eneste haiart som er i stand til å ha en kroppstemperatur som er vesentlig høyere enn det omgivende vannet.

Håbrannen er tilsynelatende også eneste hai som leker.

Den kan finne på å dytte, bite og kaste med ting som flyter i havflaten, og den er også observert lekende med et slags undervannsfat med andre håbranner i stimen.

På den måten skiller håbrannen seg fra andre haier i Norge.

Håbrannens kjøtt er ansett som en delikatesse, og overbeskatning har fått bestandene til å falle drastisk. Derfor har håbrann vært fredet i Norge og EU siden 2010.

Småflekket rødhai

• Lengde: Op til 1 m
• Utbredelse: Skagerrak, Nordsjøen, Norskehavet

Den lille småflekkede rødhaien er en av de vanligste haiene i Norge.

Den blir høyst en meter og foretrekker en meny som inneholder krabber, blekksprut, flyndrer og ormer.

Småflekket rødhai har et usannsynlig dårlig syn og jager ved hjelp av luktesansen og en spesiell elektrisk sans. Ved å registrere elektriske felt kan den lille rødhaien fange opp hjerteslag eller gjellebevegelser fra sandbunnen.

Håkjerring – en av de underligste haiene i Norge

• Lengde: 3-7 m
• Utbredelse: Nordsjøen, Norskehavet, Grønlandshavet, Barentshavet, Arktiske hav

Somniosus microcephalus betyr "søvnig lillehjerne", og håkjerringa lever opp til sitt latinske navn: Den opptil ett tonn tunge kjempen svømmer sjelden mer enn 5 km/t, hovedsakelig på dyp mellom 100–1000 meter.

Tross det dvaske ytre eter haien ikke bare åtsler, men også levende seler. Det gjør håkjerringa til en av verdens største rovfisker – og klart den største kjøtteteren blant alle haiene i Norge.

Haien kan bli opptil 200 år gammel, og synet blir dårlig i takt med alderen: Små selvlysende parasitter borer seg inn i vevet rundt haiens øyne og blinder dyret helt eller delvis.

Det betyr likevel ikke så mye på håkjerringas levesteder, der havet oftest er beksvart.

Video: Møt håkjerringa her

Håkjerringa hoper i motsetning til andre haier i Norge opp urinstoff og trimetylamingift i kroppen. Kjøttet er derfor sterkt illeluktende og giftig.

På Grønland begraver man kjøttet i sand og lar det gjære i noen måneder for å kunne spise det – tradisjonelt med rikelige mengder brennevin til.

Nylig ble det også fanget en kamtannhai i Nordsjøen.

Den er en av verdens største kjøttetende haier, og har aldri før blitt fanget her. Lengde hadde det vært rykter om at arten fantes i her, men med denne fangsten ble det dokumentert.

Haier som kan komme til Norge

Verdenshavene blir varmet opp på grunn av klimaendringer og den globale oppvarmingen. Og nettopp varmere vann i Nordsjøen kan gjøre at de fiskene haiene lever, av svømmer lenger mot nord.

Det kan være grunnen til at kan komme flere eksotiske haiarter til Norden. Haiene flytter ganske enkelt der maten er.

Flere ulike haiarter kan komme til Nordsjøen. Hvithai, sandtigerhai og makrellhai kan komme inn i bildet i framtiden.

Les også: Fjesing er Nord-Europas giftigste fisk