Forskere vil filme hvithaienes mystiske sammenkomster
Store flokker av hvithaier møtes hvert år langt ute i Stillehavet. Her dykker de dypt ned opptil 150 ganger om dagen. Kameraer skal avsløre hva de egentlig driver med der nede.
Nå må selv haiervenne seg til å bli overvåket.
Havbiologer fra Monterey Bay Aquarium Research Institute i California vil utstyre haier med kameraer for å avsløre hva de gjør når de hvert år møtes på det samme stedet i Stillehavet.
Hvithai møtes på "haienes kafé"
Haiene bruker en måned på å svømme til et bestemt sted, der de oppholder seg i to til tre måneder.
Forskerne kaller møtestedet for «haienes kafé», og mens de er på besøk, dykker hannene opptil 150 ganger om dagen helt ned til 200 meter.
I et område utenfor kysten av Mexico møtes hvithaier og dykker ned til 200 meter 150 ganger i døgnet. Hver prikk er en hai.
Hva som er formålet, er en gåte, men forskerne har et par ideer: Kanskje finner haiene en make, eller så er det en rik matkilde der.
Men for å avsløre haienes aktiviteter i dypet har forskerne tenkt ut et kamera for å filme besøkene.
Forskerne har begynt å montere prototyper av kameraet på haier.
Finne-kamera skal spionere på haitreff
Haikameraet er under utvikling. Det må kunne tåle flere måneder på siden av en hai, og det må starte automatisk når sensorer registrerer at haiene begynner på de dype dykkene.
Når opptakene er lagret, skal kameraet løsne fra haifinnen og flyte opp til overflaten. Her kan forskerne finne det via satellitt og fiske det opp slik at de kan se opptakene.
Haikameraet er spekket med teknologi som skal filme og analysere haienes mystiske atferd. En spesiallaget algoritme finner et mønster i haienes dykk og forteller kameraet når det skal starte.
1. Kamera: Haikameraet er utstyrt med en datamaskin som forteller når det skal skrus av og på. Dette kameraet skal skrus på når haiene begynner å dykke. Her omsettes også energi fra solceller på flytefinnen.
2. Flytefinne: Skumfinne med solceller skal frakte kameraet opp til havoverflaten når låsmekanismen utløses. Dette skjer helt til slutt, når oppdraget er fullført.
3. Kommunikasjonssentral: Her sitter en datamaskin med atferdsalgoritme. Instrumenter måler blant annet dybde og akselerasjon. Her er det også en satellittforbindelse.
4. Låsmekanisme: Kameraet settes fast på finnen med en metallstang som holdes på plass av to fjærklemmer. Metallstangen går i oppløsning når oppdraget er over.