Brekkmiddel jager vekk haier
Slimålen har utviklet en slimete substans som den bruker til å forsvare seg mot haier og andre rovdyr. Slimet blokkerer haienes gjeller, slik at de hoster og gisper etter pusten.
Slimålen tilhører fiskegruppen rundmunner – den mest primitive gruppen av de nålevende virveldyrene.
Slimålen tilhører en dyre- gruppe som biologer regner for å være en av de mest primitive blant virveldyrene. Men når de skal beskytte seg mot fiender, viser de seg å være ganske avanserte.
Slimålen frigir en slimete substans som får store rovfisker til å gispe etter pusten. På et øyeblikk blokkerer slimet rovfiskens gjeller, slik at den ikke kan ta opp oksygen.
Når for eksempel en sulten hai våger å sette tennene i en slimål, slipper den derfor raskt byttet igjen, og slimålen slipper uskadet fra angrepet.
Biologer fra tre amerikanske universiteter har studert scenariet gjennom flere video-
opptak og ble inspirert til å se nærere på slimålens skinn for å oppklare hvordan den slipper så billig unna angrepene.
Forskerne regnet med at skinnet var veldig sterkt og vanskelig å trenge gjennom for rovfiskenes tenner. De testet derfor bruddstyrken i skinnet og sammenlignet det med skinnet fra 21 andre fiskearter.
Ingen spiser slimål
Studiene viste imidlertid at slimålskinn ikke er sterkere enn skinn fra andre arter. Når slimålen slipper nærmest uskadet fra rovfiskenes tenner, skyldes det i stedet at skinnet sitter veldig løst på kroppen.
Det er ikke bare forskernes videoopptak, men også andre observasjoner, som viser hvor effektive slimålens forsvarsmekanismer kan være.
Når biologer for eksempel undersøker mageinnholdet hos andre store rovfisker, er det bare veldig sjelden de støter på rester av slimåler.