Europæisk ål

Forskere avdekker mysteriet bak ålens «vanvittige livssyklus»

En av naturens mest utrolige reiser har hjemsøkt forskere i flere tusen år. Nå har de kanskje kommet nærmere svaret.

En av naturens mest utrolige reiser har hjemsøkt forskere i flere tusen år. Nå har de kanskje kommet nærmere svaret.

Wikimedia Commons

Forestill deg at du må dra ut på en 5000-10 000 kilometer lang reise der du bruker et helt år på å kjempe deg tvers over Atlanterhavets mørke dyp for å ankomme et næringsfattig område der du gyter én gang før du kollapser og dør av utmattelse. Vel å merke uten å ha spist ett eneste måltid underveis.

Og fikk vi forresten sagt at tarmene dine går i oppløsning i løpet av turen?

Det er i grove trekk den utrolige historien bak en av de mest utrolige og mytiske reisene i dyreriket: Den europeiske ålens reise til Sargassohavet, som ligger rett øst for Bermuda-trekanten.

En farefull ferd som har gitt forskerne dype pannerynker helt siden den greske filosofen Aristoteles første gang stilte spørsmål til det slangelignende vesenets opprinnelse i det 4. århundret f.Kr..

Johannes Schmidt

På sensommeren 1913 dro den danske biologen og havforskeren Johannes Schmidt ut på en ekspedisjon for å finne ut hvorfor man fortsatt ikke hadde fanget åler som var yngre enn tre år i Europa. I Sargassohavet klarte ekspedisjonsteamet av fange ålelarver helt ned til 1,7 centimeter, noe som styrket teorien om at fisken gyter omkring 6000 kilometer fra hjemmet sitt. I dag, mer enn 100 år senere, er store deler av ålens liv likevel fortsatt litt av et mysterium.

© Wikimedia Commons

For selv om forskere har mistenkt at ålen gyter i Sargassohavet i mer enn 100 år, har ingen noen gang funnet en voksen europeisk ål i området – heller ikke restene av den, eller et åleegg for den saks skyld. Og forskerne har derfor manglet det endelige beviset.

Men nå har et internasjonalt team av biologer utgitt en ny studie i det vitenskapelige tidsskriftet Scientific Reports der de har utstyrt ålene med satellitt-sendere og fulgt de slangelignende vesenene på den siste delen av ruten – helt inn i Sargassohavet.

«Vi har lukket hullet fra de europeiske kystene og ned til gyteområdet, så nå har vi snart orden på hele ålens livssyklus», forteller Kim Aarestrup, som er professor ved DTU Aqua og en av forskerne som står bak den nye studien.

Reisen tok lenger enn ventet

Forskerne fanget inn 26 store europeiske hunnåler som de merket med satellittsendere og slapp i vei fra øygruppen Azorene, som er det området der tidligere studier har sporet den europeiske ålen til.

Dermed kunne de målt blant annet temperaturen rundt ålene, dybden og mengden lys. Tallene ble sendt tilbake til forskerne gjennom mer enn tolv måneder. Forskerne tok imot data fra i alt 23 sendere på ulike stadier av reisen. Seks av ålene kom seg hele veien til Sargassohavet.

Senderne avslørte at ålene konsekvent migrerte mot Sargassohavet, og at reisen tar over et år. Og det er lengre tid enn ventet. Forskerne hadde trodd at åleene dro ut på sin farlige ferd fra de europeiske elvene om høsten og gytte den neste våren.

Sårbare larver krever beskyttelse

Hvorfor ålene foretar den opp mot 10 000 kilometer lange reisen for å formere seg i det nitrogenfattige havet utenfor Bermudas kyst, vet forskerne fortsatt ikke.

Men én teori er at det skyldes de gjennomsiktige, sårbare ålelarvene som skal migrere tilbake til den europeiske kysten etter to til tre års reise og selvfølgelig helst skal unngå å bli spist.

Og her er Sargassohavet gunstig, forklarer Kim Aarestrup, professor ved DTU Aqua.

«Sargassohavet er nærmest som en marin ørken der det ikke er så mye som kan spise deg. Det er heller ikke så mye mat til larvene. Men satellittmålinger har vist at larvene først og fremst befinner seg i de sonene der det kalde og næringsfattige vannet møter det varme og næringsrike. Dermed får små larvene det beste ut av en dårlig situasjon», sier han.

Ifølge forskerne skal den nye studien gi oss mer kunnskap om hvordan vi kan beskytte den kritisk truede europeiske ålen som har opplevd et fall på hele 95 prosent i bestanden siden 1980-årene. Blant annet på grunn av klimaendringer, forurensning og hindringer på de lange reisene.

Samtidig kan studien være med på å avdekke den mystikken som har omgitt det lange havdyret nærmest siden det første gang ble oppdaget, forklarer Aarestrup.

«Ålen har en helt utrolig livssyklus, og spørsmålet rundt opprinnelsen går flere tusen år tilbake, forteller han.