Hvorfor kolliderer ikke fisk i stim med hverandre?

I en stim beveger de enkelte fiskene seg hele tiden tett på hverandre, Det er mulig fordi fiskene er i nær sensorisk kontakt og har en rask reaksjonsevne. Dermed kan de reagere på minimale retningsendringer hos de andre fiskene.

Synssansen er trolig den viktigste sansen hos stimfisk, men sidelinjeorganet er også avgjørende for å kunne registrere hverandres bevegelser og reagere på raske endringer.

Sammenstøt i stimen er ikke til å unngå, men for det enkelte individet spiller det liten rolle om det skjer, det viktigste for hver enkelt fisk er å holde seg i stimen fordi det er fordelaktig under angrep fra rovdyr.

Fisker flest svømmer i perioder av sitt liv sammen med artsfeller i større eller mindre grupper. Ofte er det snakk om tilfeldig etablerte grupper, men hos cirka halvparten av alle benfiskarter trekker individene tett sammen i gruppen og oppviser det vi kaller stimatferd, for eksempel når det søkes etter mat eller når man må verge seg mot rovdyr.

Stimatferd innebærer at fiskene beveger seg på en så sterkt koordinert og synkron måte at det ser ut som om stimen utgjør én eneste organisme som er underlagt en helt egen form for bevegelseslogikk.

Fiskestimens form varierer og er avhengig av hva fiskene gjør. Fisker som er ute på vandring, lager ofte en kileformet stim fordi denne formen gir en hydrodynamisk og energisparende effekt. Fiskestimer kan være gigantiske, og eksempelvis hos sildefiskene kan de omfatte flere hundre millioner individer.

Flere sanser styrer svømmeretningen

Fisken bruker sidelinjeorganet, øyne og ører når den styrer svømmeretningen. Sidelinjeorganet er en uhyre fintfølende berøringssans som fanger opp selv små bevegelser rundt fisken – som turbulens i vannet etter de andre stimfiskene.

1. Hos benfisker kan sidelinjeorganet ses som rekker av små porer ned langs hele fiskekroppen og i hodet.

2. Gjennom porene får vannet tilgang til et fint kanalsystem, som består av ben eller skjell.

3. I kanalsystemet er det sanseenheter – nevromaster – som er hårceller med en geléaktig topp. Endres trykket i vannet i kanalsystemet, blir det registrert av hårcellene.

4. Trykkinformasjonen sendes via nervebaner til fiskens sentralnervesystem der den bearbeides og eventuelt får fisken til å endre svømmeretning.

Øyet: Synssansen er ekstremt viktig for stimfisk. Forskning har påvist, at fisker som blir blendet, ikke kan danne stimer.

Øret: Svømmeblæren hos noen stimfisker har forbindelse med øret, og de kan reagere på lydinntrykk fra andre fisker.