Fjesing er – med sine pigger fulle av nervegift – en av de giftigste fisken i Nord-Europa. Men hvordan ser fisken ut, hvor lever den og hva gjør man hvis man tråkker på en fjesing?
Få svarene på alle de viktigste spørsmålene om fjesing i denne artikkelen.
FAQ om fjesing
Hva er en fjesing?
En fjesing, Trachinus draco, tilhører piggfinnefiskene og lever i saltvann.
Fiskearten omfatter to slekter. Den ene er Trachinus, med åtte arter, og Echiichthys, med en art.
Fjesing er en slank, fargestrålende fisk med en lang ryggfinne. Den er særlig kjent for sine skarpe giftpigger som sitter i ryggfinnen og på hvert gjellelokk. Piggene er forbundet med giftkjertler der giften dracotoksin (dragegift) produseres.
Fisken ses ofte delvis nedgravd på sandbunnen, der bare øyne og ryggfinne er synlige. Siden fjesingen ofte er å finne på grunt vann, kan det skje at folk tråkker på dem og får giften inn i foten.
Det finnes flere arter av fjesing, og man kan møte på to av dem i farvannene rundt Nord-Europa. Det er artene vanlig fjesing og dvergfjesing som finnes i Norge.
Fjesing
Vanlig fjesing kan bli opptil 40 centimeter lang. Den er slank og spraglete med skinnende gulaktige, brunlige og blålige nyanser.
Fjesingen har små giftpigger øverst ved øyet og befinner seg ofte på litt dypere vann.
Dvergfjesing
Dvergfjesingen blir opptil 18 centimeter lang og er, akkurat som vanlig fjesing, spraglete med blå, gule og blå farger.
Dvergfjesingen har imidlertid, i motsetning til vanlig fjesing, ikke små giftpigger ved øyet. Den er imidlertid mer giftig enn vanlig fjesing, noe som er dårlig nytt for badegjester siden dvergfjesingen som regel oppholder seg på grunnere vann.
Hvor vanlig er fjesingen?
Fjesing er vanlig i Svartehavet, Middelhavet og langs kysten i Vest-Europa fra Bergen i Norge til Nordvest-Afrikas kyst i Marokko.
Den finnes dessuten ved Madeira og Kanariøyene. I tillegg er den sett helt nord ved Trondheimsfjorden og i Østersjøen, selv om det er veldig sjeldent.
Rundt Danmark er fjesingene særlig tallrike i Kattegat, men ses også i den danske delen av Skagerrak og i Nordsjøen.
Hvor lever fjesing?
Fjesingen er vanlig i Norge og resten av Norden, der den lever på mellom 2 og 30 meters dyp.
I sommermånedene er fjesingen glad i å trekke inn mot grunt vann. Derfor kan denne finnes i 2 til 15 meters dybde. Om høsten og i vintermånedene går fjesingen nærmest i dvale. Her trekker den mot dypere vann der den søker ned på på 20–30 meters dybde.
I dagtimene er fjesingen som regel bunnlevende og ligger gjerne nedgravd, nesten skjult i sanden der bare øyne og ryggfinne stikker opp.
Om natten er den derimot pelagisk noe som vil si at den er aktiv og lever i de frie vannmassene, ofte i stimer. Her jakter fisken på krepsdyr, reker og andre småfisk.
Det kan være vanskelig å se fjesingen når den graver seg ned i sandbunnen.
Hvor farlig er en fjesing?
Selv om fjesingen er kjent som Nord-Europas giftigste fisk, så er fjesingens gift sjelden dødelig, men det er sett enkelte dødsfall.
Det er særlig i juno og juli at man må passe på fjesingen siden den giftige fjesingen formerer seg på grunt vann.
Fjesing er ganske vanlig i nordeuropeiske farvann, og som sagt så skjuler fisken seg på havbunnen i dagtimene.
For å bli stukket av en fjesing må man imidlertid vanligvis tråkke rett på fisken, og det skjer ikke så ofte fordi de som regel flykter.
Hva gjør man hvis man blir stukket av en fjesing?
Det er artene dvergfjesting og vanlig fjesing man kan støte på i Nord-Europa.
Hvis du støter på en fjesing, og er så uheldig å bli stukket av den giftige piggen, som den bruker som et forsvar når det er fare på ferde, kan det være veldig ubehagelig.
Giften virker oppløsende på de røde blodlegemene og kan i tillegg til smerte føre til kaldsvette, svimmelhet og hevelse. Men det finnes en motgift.
Fjesingens gift inneholder nemlig et protein som ødelegges ved 34 grader eller mer. Blir man stukket av en fjesing, skal man derfor holde såret under så varmt vann som mulig, tisse på det hvis det ikke er en kran i nærheten, eller begrave det i den varme sanden.
Er en fjesing en matfisk?
Vil man hevne seg på den giftige fjesingen, er den dessuten en nydelig matfisk i både tørket, stekt, røkt og kokt tilstand.
Og leveren er rik på fettsyrer som forebygger en lang rekke sykdommer.
Man må bare huske å avvæpne en fjesing før man tilbereder den.
Dødsfall: Hvor mange dør av fjesingstikk?
Det er ekstremt sjeldent at noen dør av fjesingstikk, men det kan skje.
I 2020 døde en 16 år gammel gutt etter å ha blitt stukket av en fjesing utenfor kysten av Mallorca. Han var ute og snorklet da han ble stukket i ansiktet.
Giften fra stikket var antagelig årsaken til en alvorlig reaksjon, og gutten druknet kort tid etter møtet med fjesingen.
Det er imidlertid bare andre gang i løpet av de siste 100 årene at man vet at et menneske har mistet livet på grunn av fjesingens gift.
I Norge er det ikke rapportert noen dødsfall.
Vil du vite mer om gift? Her er listen over verdens giftigste stoffer.
