Tegning af havvæsenet Typhloesus

Etter 50 år er mysteriet med «rom-gullfisken» endelig løst

Et mystisk fiskelignende fossil har plaget forskerne i et halvt århundre. Men nå har «rom-gullfisken» fått en plass i dyrerikets evolusjonære stamtre.

Et mystisk fiskelignende fossil har plaget forskerne i et halvt århundre. Men nå har «rom-gullfisken» fått en plass i dyrerikets evolusjonære stamtre.

Wikimedia Commons

I 50 år har ingen vært i stand til å finne ut hvor i det store evolusjonære stamtreet havvesenet Typhloesus passer inn.

Det lille fossilet, som bare måler et par centimeter, har voldt forskerne så store problemer at dyret har fått tilnavnet «gullfisken fra verdensrommet» fordi det ikke passet inn i noen dyre-slekter på jorden.

Men nå tyder nye funn på at alien-gullfisken egentlig er en form for snegle-lignende bløtdyr.

Halefinne og tarm full av fisk forvirret forskerne

Fossiler fra typhloesus ble først oppdaget i 1973. De preserverte restene er et par centimeter lange og har åpenbart en halefinne.

Forskerne pekte også raskt ut en tarm der det var rester fra småfisk.

De kjennetegnene har i flere tiår forvirret forskerne grundig siden de både kunne peke i retning av stamfaren til ormer, åler eller noe helt annet og ukjent.

Typhloesus-fossilene er funnet i avleiringer som er omkring 330 millioner år gamle. Nylig ble nye typhloesus-fossiler gravd fram ved Bear Gulch-kalksteinene i Montana i USA.

Og i de nyoppgravde fossilene fant forskerne et spor som nå ser ut til å ha løst gåten om det ubestemmelige dyret.

Alien-tunge avslører havsneglen

En tunge med spisse tenner som dyret kan skyte ut av munnen og trekke inn igjen, har nemlig avslørt at typhloesus er den tidligste utgaven av en havsnegl vi kjenner til.

Selv om tungen høres mistenkelig ut som det romvesenene i Ridley Scotts Alien-film er utstyrt med, viser den faktisk hvor på jorden «rom-gullfisken» hører til.

Raspetungen – eller en radula, som den også blir kalt – er nemlig et kjennetegn ved havsnegle-slekten. Alle havsnegler har en radula.

Det er to paleontologer, Jean-Bernard Caron fra Royal Ontario Museum i Toronto og Simon Conway Morris fra Universitetet i Cambridge, som har løst gåten om typhloesus.

De to forskerne oppdaget ved hjelp av et kraftig mikroskop at typhloesus har en rekke sylspisse tenner inne i fordøyelseskanalen. Raspetungen har sannsynligvis unngått forskernes oppmerksomhet så langt nettopp fordi den sitter inne i dyrets hals slik at den lett kan forvirres med en muskelgruppe.

100 millioner år til neste snegle-stamfar

Det er fortsatt vanskelig å vite nøyaktig hvordan typhloesus har sett ut og oppført seg.

Gennemsigtig havsnegl af typen Pterotrachea coronata

Pterotrachea coronata er en havsnegl som kanskje stammer fra typhloesus. Det mystiske fortidsvesenet har akkurat som pterotrachea coronata hatt en halefinne og en raspetunge eller radula som den brukte til jakt.

© Kostas Aristeidou

Den velutviklede halefinnen tyder på at dyret har vært i stand til å svømme i en eller annen grad – og ikke bare komme seg langs havbunnen som mange moderne havsnegler.

Typhloesus har kanskje sett ut som den nålevende pterotrachea. Det er en geleaktig, gjennomsiktig havsnegl med halefinne og radula som den bruker til å fange og drepe andre smådyr i planktonet der den lever i tropiske hav. Typhloesus har imidlertid ikke hatt øyne som sin antatte etterkommer.

Det er imidlertid fortsatt umulig å si om typhloesus og pterotrachea – eller andre havsnegler – faktisk er i familie ettersom det er et hull på 100 millioner år fra typhloesus og til neste kvist på havsneglenes evolusjonære grein.

Likevel er det ifølge forskerne viktig å vite noe om mystiske fortidsvesener som typhloesus.

«De svingene som livet kan ta, er synlige i disse merkelige fossilene», sier Caron til New York Times. «De er gåtefulle, men de avslører masse viktig informasjon om evolusjonen.»