Elefantfisk og andre sære havddyr

Elefantfisken er et av biologenes favorittdyr. Fisken har større hjerne enn mennesket – i hvert fall i forhold til kroppsstørrelsen – og har flere likhetstegn med oss: Den har evnen til erkjennelse, kjeder seg nå og da og kan trenes opp til å utføre oppgaver mot belønning.

Flere merkelige fisker

Blobfisk (Psychrolutes marcidus): som en geléklump, for den har nesten ingen muskler eller benbygning.

Rørmark (Lamellibrachia luymesi): kan bli mer enn 250 år gammel. Marken har verken munn, tarm eller anus. Den får næring fra bakterier i "roten", som lever av hydrogensulfid.

Spermhval (Physeter macrocephalus): er en mange tonn tung etemaskin. Til sammen konsumerer verdensbestanden mer enn verdens totale havfiske henter opp.

Benspisermark (Osedax spp.): blir også kalt zombiemark fordi den eter skjelettet etter døde hvaler innenfra. Som noe helt spesielt i dyreriket har benspisermark rotlignende utvekster som gjennomborer hvalskjelettet. Marken får sin næring fra bakterier i "røttene”, som nedbryter fett og olje i de døde hvalenes benmarg.

Euprymna scolopes En liten blekksprut med selvlysende bakterier på undersiden, som blir usynlig for rovfisk som angriper nedenfra om natten. Blekkspruten kan nemlig justere lyset fra undersiden slik at det passer med styrken i måneskinnet.

Slengkjeft (Malacosteus niger) og dragefisk (Melanostomias bartonbeani): sender ut en rød lyskjegle slik at de kan oppdage byttedyr i det helsvarte dyphavet uten selv å bli oppdaget. Verken fiender eller byttedyr kan se det røde lyset. Lyskjeglen virker nesten som det lysende siktemerket fra en skarpskytterrifle.