Ikke alle snegler har sneglehus. Men en såkalt skallbærende snegl er ubønnhørlig festet til huset og kan aldri planlegge å flytte.
Når sneglene trekker seg inn i huset, skjer det ved at dyret forandrer blodtrykket og aktiverer musklene. Det er spesielt én muskel som har ansvaret for sammentrekningen, nemlig den såkalte søylemuskelen som vokser ut innvendig i den delen av sneglens myke og muskelfylte underkropp som kalles foten. Søylemuskelen snor seg rundt inne i sneglehuset sammen med de delene av sneglens bløtdeler som omfatter magen og de øvrige innvollene i en såkalt innvollssekk.
Sneglehuset – eller skallet – består av flere lag kalk og organisk materiale og dannes ved at det skilles ut materiale fra det ytterste laget av innvollssekken til skallåpningen. Mange sneglehus er spiralformet, og det skyldes at huset vokser raskere på den ene siden enn på den andre. Biologene vet ikke helt hva som er hensikten med det, men kanskje betyr spiralformen at snegleinnvollene kan presses tettere sammen.
Evolusjonsbiologene mener at sneglehuset er utviklet fra et vanlig skjold som hadde en vernefunksjon for stamfedrene til våre dagers snegler. Med tiden oppsto det et stadig større hulrom inne under skjoldet, slik at sneglene til slutt kunne trekke hele kroppen i sikkerhet hvis de følte seg truet av blant annet rovdyr eller uttørking.
Andre dyr har også et beskyttende skall som de er vokst sammen med. Ulike skjellarter har to skall som de kan åpne og lukke, og som de også kan stikke føttene ut gjennom.