Dyphavet er et av de aller tøffeste miljøene på jorda, og det krever oppfinnsomhet å overleve her.
For krepsdyr som reker går grensen normalt ved en dybde på 4500 meter. Her blir trykket for høyt, og vannet for surt.
Syren etser dyrenes utvendige kalkskjelett, slik at trykket kan knuse dem.
Derfor ble japanske forskere mildest talt forbløffet da de nylig fant et rekelignende dyr 10 000 meter nede i Challengerdypet, verdens dypeste havområde, som ligger utenfor Filippinene.
Smådyr forsterker sitt skall med aluminium
Nærmere studier viste at dyret, som bærer det latinske navnet Hirondellea gigas, kan forsterke kalkskallet sitt med et belegg av aluminium.
Men den oppdagelsen åpnet bare en ny gåte for forskerne, for det er veldig lite aluminium i havvann. Dyret måtte derfor hente metallet et annet sted.
En reke forsterker skallet med aluminium for å overleve 10 000 meter under overflaten.
Danner metallskjold i tarmen
Forskerne gjennomførte forsøk med avleiringer fra havbunnen hentet fra Challengerdypet.
I laboratoriet utsatte de materialet for de samme kjemiske forholdene som finnes i dyrets tarmsystem, og da kom svaret.
Kombinasjonen av tarmsystemets syre og rester av fordøyd planteføde skaper et miljø som kan trekke ut aluminiumioner av avleiringene. Krepsdyret spiser altså avleiringer fra havbunnen for å få fatt i metallet.
Fra tarmsystemet vandrer ionene ut i kalkskjelettet, og når de møter havvannet, dannes stoffet aluminiumhydroksid, som legger seg som et skjold på overflaten av skallet.
Resultatet er en dykkerklokke som tåler forholdene nede i dypet.