Vannmassene oversvømte også flere reaktorer i Daiichi-atomkraftverket og resulterte i flere eksplosjoner og nedsmeltinger. Ut fra kraftverket oste giftig luft, og radioaktivt vann skyllet ut i Stillehavet.
For å beskytte befolkningen mot radioaktivitet, ble mer enn 160.000 innbyggere evakuert fra et område på omkring 1000 kvadratkilometer.
Ifølge eksperter vil det ta mellom 30 og 40 år før det forurensede området er tilbake til normalt.
Radioaktive svin inntar byene
Ingen har imidlertid fortalt områdets bestand av villsvin at de skulle holde seg vekk. Dermed var det allerede i 2016 rapporter om avfolkede byer som nå var under grisenes herredømme.
Det er ingen naturlige rovdyr til å tynne ut i bestanden, så villsvinene regjerer egenrådig og vokser raskt i antall. Ifølge forskerne som står bak den nye rapporten, steg antallet villsvin med hele 13.000 eksemplarer fra 2014 til 2018.
Villsvinene var aggressive når mennesker nærmet seg deres nye territorium, og derfor leide myndighetene jegere til å demme opp for dem.
Den høye radioaktiviteten påvirker ikke villsvinene. I 2020 påviste et team forskere at villsvinene fortsatt hadde et relativt høyt nivå av den helseskadelige cesiumisotopen 137 – men de lever tilsynelatende ufortrødent videre uten større helseproblemer.
Grisegener vannes ut over generasjonene
Opprinnelig var forskerne fra Fukushima-universitetet interessert i å se hvordan villsvinene tilpasset seg de nye vilkårene med større territorier og ingen menneskelig innblanding.
Men de oppdaget raskt at villsvinene hadde blandet seg med de om lag 30.000 grisene som evakuerte bønder hadde etterlatt.
Etter å ha analysert og sammenlignet DNA fra 233 villsvin og ti vanlige griser, konkluderte forskerne med at nesten en tiendedel av villsvinene hadde spor etter grise-DNA.
Samtidig viste det seg at det var flere hybridsvin dypere inne i det evakuerte området. Ifølge forskerne kan en forklaring være at de etterlatte landbruksgrisene ikke klarer seg så godt i den omkringliggende naturen og derfor må bli i det avfolkede ødelandet for å overleve.
Dessuten fant forskerne flere eksempler på avkom fra hybridgriser og fullblodsvillsvin, noe som tyder på at grisegenene langsomt vannes ut med tiden siden de vanlige grisene ikke overlever i stort nok antall.