Generelt sett har fuglene noen av dyrerikets mest raffinerte kurtiser og paringsleker. De består av sanger, danser og andre slags ferdighetsprøver som har til hensikt å gi både hunner og hanner en mulighet til å vurdere hverandres egenskaper og kvaliteter som foreldre og styrke båndene mellom dem. Først når kurtisen er overstått, og partnerne har akseptert hverandres fortrinn, er det duket for at paring og befruktning kan finne sted.
Fugler med innvendig befruktning
Alle fuglearter har innvendig befruktning. Det betyr at hannen overfører sædcellene direkte til hunnens kjønnsåpning, slik at de kommer frem og befrukter hennes modne egg mens de ennå ligger inne i eggstokken. Innvendig befruktning skjer hos alle dyrearter som enten føder levende unger eller legger egg med et beskyttende skall rundt fosteret. Innvendig befruktning er også en nødvendighet for alle landlevende dyr der befruktningen ikke foregår i vann.
Fuglene har anlegg for to kjønnsorganer og kjønnsveier, men hos de fleste artene er det bare venstre som er utviklet og kan fungere. Samtidig er faktisk hannene sterile utenfor paringssesongen.
Befruktningen skjer ved at hunnen mottar hannens sædceller i kjønnsåpningen i den nederste delen av eggledersystemet. Derfra føres sædcellene videre frem i egglederen, der de i enkelte tilfeller kan oppbevares i flere uker i et spesielt hulrom før de hentes frem til befruktningen i eggstokken. Når eggene er blitt befruktet, føres de ut gjennom eggledersystemet samtidig med at fuglefosteret blir utviklet. I livmoren blir fosteret eksempelvis utstyrt med et beskyttende skall av kalk, og ikke lenge etter blir egget lagt og er klart til å bli ruget ut, før det til slutt etter en viss tid blir klekket.