Hybrider, det vil si krysninger mellom forskjellige arter, er sjeldne i naturen. De er likevel forholdsvis vanlige blant fisker, som slipper sæd og egg fritt ut i vannet. Blant annet finnes det en hybrid av rødspette og skrubbe.
Men som regel sikrer både dyrenes biologi og atferd at to arter ikke kaster bort energi på å pare seg med hverandre. Skulle to dyr av forskjellige arter likevel finne på å pare seg, er sjansen for befruktning meget liten.
Løver og tigere er blant de dyrene som kan få unger på tvers arter. Hvis faren er en løve og moren en tiger – som her – blir resultatet ... en liger.
Noen arter er riktignok så nær beslektet at en krysning kan gi et levedyktig avkom. Men i naturen vil geografien normalt utelukke at de kan pare seg med hverandre, for vanligvis lever ikke nær beslektede arter i samme område. Men i fangenskap kan dyr fra vidt forskjellige deler av kloden komme til å leve side om side, og da er det mulighet for ”naturstridige” krysninger.
Tigere og løver får tigoner
En av de eldste kjente krysningene er muldyret, et sterkt og omgjengelig dyr som det derfor er avlet på i hundrevis av år. Et muldyr er en krysning av en eselhingst og en hestehoppe. Men det kan være visse problemer forbundet med å avle muldyr. Bare hver tredje gang oppnås det befruktning, mens muldyrene selv vanligvis er sterile.
I dyreparker og zoologiske hager har man krysset løver og tigrer. Ofte gjelder det at krysningen får navn etter begge, og disse krysningene kalles derfor ligere eller tigoner, alt etter om faren er en løve eller en tiger. Vi kjenner en rekke liknende krysninger, blant annet mellom hest og sebra, i noen tilfeller også mellom dyr som genetisk sett avviker mer enn ti prosent fra hverandre.
Mennesker og sjimpanser avviker bare to–tre prosent fra hverandre, og hvis vi ser bort fra den etiske siden av saken, burde en krysning derfor være teoretisk mulig.