For de fleste dyr er hver dag en kamp for å finne mat, unngå rovdyr og formere seg. Hos mange arter er det derfor viktig å besitte et godt territorium der det er mat og beskyttelse, og som ikke minst kan tiltrekke en make.
Hos geparden forsvarer hannen sitt territorium året rundt. Han forteller andre hanner at de skal holde seg unna ved å merke av området med spesielle duftstoffer i urinen. Hos flere fuglearter, derimot, er det bare i yngletiden at hannen ivrig forsvarer et bestemt område. Hannfuglens ofte fargerike fjærdrakt og sang blir brukt til å tiltrekke hunner med, men også til å avskrekke andre hanner fra det etablerte territoriet.
Kampen om hunnene har ført til at mange hanner har utviklet rekke bestemte karakteristika, så som horn, spesielle mønstre, fargesprakende fjær, stor kroppsstørrelse og sterk aggresjon. Alt sammen for å imponere hunnene og tilkjempe seg rett til paring.
Kronhjorten bruker geviret til å forsvare eierskapet over haremet av hunner han har tilkjempet seg.
Narhvalens lange tann brukes i dueller med rivaler om adgang til hunnene. Hannen med den lengste tannen, vinner flest dueller og får derfor lov til å pare seg med flest hunner.
Enkelte skarabidearter har horn som kan sperre for andre hanner. Dermed får de ikke adgang til de små jordgangene der billene bor. Hornet brukes også som våpen.
Hannenes kamper kan være regelrette slåsskamper, der den sterkeste vinner, men maktkampene kan også være mer sofistikerte. Hos paradisfuglen oppfører hannene for eksempel elegante paringsleker for å skaffe seg en make.
Dansen består i snurring med halen, krumspring og andre akrobatiske øvelser, og foregår på en liten arena i skogen som hannen har ryddet for greiner og blader. Hos den lille fisken stingsild kurtiserer hannen hunnen ved å vise frem et flott reir som han har bygd til eggene på havbunnen. Bare hanner med et ynglested av god kvalitet vil være så heldige å tiltrekke en hunn.
Påfuglhanners fjær sier indirekte noe om genene. For bare hanner med det beste arvematerialet vil være i stand til å overleve med det handikappet det er å slepe rundt på den enorme halen.
Selv om kamper mellom hannene kan se voldsomme ut, er det faktisk sjelden det ender med alvorlige skader. Ofte har kampene mer rituell karakter, der forskjellige atferdsmønstre og en kort styrkeprøve avgjør hvem som vinner. Hvis det likevel ender i kamp, trekker den svake seg gjerne ut før det går for langt. For det er viktig at taperen kan rekke å komme seg igjen før han skal ut i en ny kamp.
Flodhest
Flodhesthanner slåss om et territorium på et elveområde på noen hundre meter.
IIsbjørner.
Det fins rundt tre isbjørnhanner for hver brunstig hunn, og det fører til heftige kamper mellom hannene.
Elefanter.
Hunnene lever sammen i flokker, og i paringstiden slåss hannene om retten til å pare seg med dem.